Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

feówertig-feald

Entry preview:

Þis feówertigfealde fæsten (Lent) wæs ásteald . . . ðá ðá Móyses fæste feówertig daga and feówertig nihta tósamne, Hml. Th. ii. 100, 1: Wlfst. 285, 15. Add

þurh-standan

(v.)
Entry preview:

to persist, continue Þone æftran dæg mid his nihte on bénum hé þurhstód secundo die cum nocte subsequent in precibus perstitit, Gr. D. 200, 8

wéden-heort

(adj.)
Grammar
wéden-heort, adj.
Entry preview:

Sumre nihte þá þá hé ýpte swá wéden-heort mycle stefne nocte quadam cum magnas voces scilicet ut insanns ederet, Gr. D. 247, 15. Add

Linked entry: wóden-dreám

á-dwínan

Entry preview:

Ðá nigontýne geár gedóð ðæt án dæg mid ðǽre nihte ádwínð, and swylce ic swá cweðe tó náhte gewyrð, Angl. viii. 308, 32. Áduínendan tabida, Txts. 104, 1044. Add

sunn-beám

(n.)
Grammar
sunn-beám, es; m.
Entry preview:

-Ealle ða niht stód swylce beorht sunnbeám tota ea nocte columna lucis stabat, Bd. 3, 11; S. 535, 24: Homl. Skt. ii. 26, 184. Him gǽþ of se leóma swylce óðer sunnbeám, Lchdm. iii. 272, 5. Hwæt fremaþ ðam blindan seó beorhta sunbeám? Homl.

Linked entries: sunne-beám beám

merigen-lic

Entry preview:

Ealle þás niht ic áne wunode biddende . . . and þís mergendlican dæge gelícode mé ꝥ ic eówerne sum mé tó begeáte, Hml. S. 33, 108. Meriendlice lofsangas matutini, R. Ben. I. 45, 16. Merrigenlice, 37, 14. On mergenlicum lofsangum, 42, 9.

setlung

(n.)
Grammar
setlung, e; f.

a taking of a seat ⬩ a sitting down ⬩ setting of the sun ⬩ occasus

Entry preview:

Lamb. 138, 2. setting of the sun; occasus Seó niht hæfþ seofon dǽlas fram ðære sunnan settlunge (set-lunge, MS. P.) Lchdm. iii. 242, 26. Æfter sunnan setlunge, 266, 5. Fram sunnan uprine óþ setlunge, Ps. Spl. 112, 3. Setellung, 49, 2

Linked entry: setlan

un-wérig

Entry preview:

Add: unwearied Þone æftran dæg mid his nihte anwérig on bénum hé þurhstód secundo die cum node subsequenti indefessus in precibus perstitit, Gr. D. 200, 7

sícle

(adj.)
Grammar
sícle, adj.
Entry preview:

In bad health, sickly On .ii. nihte aldne mónan ꝥ cild, ꝥ swá bið ácenned, bið seóc and sícle (unhál, v. l. infirmus), Archiv cxxix. 21, 16

móna

(n.)
Grammar
móna, an; m.: but also móne, an; f.

the moon ⬩ moon as in new, full moon

Entry preview:

On ánre nihte ealdne mónan ... on tweigra nihta mónan, etc., 154, 15-28, 156, 1-16. Hé gesette ðone mónan fulne, 238, 27. Ðæt geár hæfþ twelf níwe mónan, 248, 25-26

hwæt-hwára

(adv.)
Grammar
hwæt-hwára, adv. A
Entry preview:

Þæt þá munecas hwæthwára furþor restan þonne healfe niht ut modice amplius de media nocte pausentur, R. Ben. 32, 13. Gelencged hwæthwára, 37, 8. Syricas hwæthwára (-hwega, v. l. modice ) beteran, 91, 11.

Linked entry: æt-hwára

han-créd

(n.)
Grammar
han-créd, -crǽd, hon-, es; m.

Cock-crowing, cock-crow, a division of the night ⬩ gallicinium, galli cantus

Entry preview:

Seó niht hæfþ seofan dǽlas ... fífta is gallicinium ðæt is hancréd the night has seven divisions ... the fifth is gallicinium, that is, cock-crow, Lchdm. iii. 244, 4.

Linked entry: créd

rímere

(n.)
Grammar
rímere, es; m.

A computer ⬩ reckoner ⬩ calculator

Entry preview:

A computer reckoner, calculator Betwux ðisre sprǽce sceal se rímre geþencean, ðæt hé gedó ðæt Februarius mónþ ðý geáre hæbbe þrittig nihta ealdne mónan Anglia viii. 307, 34

merigen

Entry preview:

Ofer ealle niht oð leóhtne mergen, R. Ben. 47, 9. add Swá swá ꝥ godspel sægð : 'Ne þenc þú be mergene,' Hml, S. 31, 57. Heó swór ꝥ Helias sceolde ðæs on mergen (merigen, v. l. ) sweltan, 18, 158

treów-wæstm

(n.)

fruit of a tree

Entry preview:

fruit of a tree Treówwæstmas wurdon ðære nihte þurh forste swíðe fornumene, Chr. 1110; Þurh wæstma forweorþenesse, ǽgðer ge on corne and eác on eallon treówwæstman, 1103; Erl. 239, 3

dagian

(v.)
Grammar
dagian, dagigan; p.ode ; pp.od[dagas days, pl. of dæg a day]

To DAWN, to become day, be day ⬩ lucescere

Entry preview:

Swylce hit ealle niht dagie [dagige MSS. P. S.] as though it were day all night, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 12, 9; Lchdm. iii. 260, 1

Linked entry: dægian

gereord-dæg

(n.)
Grammar
gereord-dæg, es; m.
Entry preview:

A day on which a meal or feast is celebrated On þám mónðe þe Aprilis [hátte], þǽre nigeðan nihte, on þám drihtenlican gereorddæge (on Holy Thursday. Cf. tó þon hálgan n

flyge-reów

(adj.)
Grammar
flyge-reów, adj. [reów wild, fierce, cruel]

Wild-flying ⬩ wild inflight ⬩ vŏlātu férus

Entry preview:

Wild-flying, wild inflight; vŏlātu férus Flygereówe þurh nihta genipu neósan cwómon, hwæðere . . . the wild-flying [evil spirits] came in the darkness of night to find out, whether . . . Exon. 37b; Th. 123, 10; Gú. 320

gǽlsa

(n.)
Grammar
gǽlsa, an; m.

A glutton ⬩ one who is inordinately fond

Entry preview:

A glutton; fig. one who is inordinately fond of a pursuit Gif mann bið ákenned on xxvi nihta ealdne mónan, sé bið weorces gǽlsa (he will be a glutton of work), Lch. iii. 158, 15

á-fleón

(v.)
Entry preview:

Se mæssepreóst andswarode ꝥ hé wǽre on niht onweg áflogen hunc presbyter fugisse respondit, Gr.