spilian
To play ⬩ sport ⬩ wanton ⬩ to play, dance ⬩ ludere, ludificare, lascivire
Entry preview:
Eówra leóda ðe spiliaþ and plegaþ and rǽdes ne hédaþ, Wulfst. 45, 24
Linked entries: on-spillend spilere
steóra
Entry preview:
God is steóra and steórróþer, forðæm hé reht and rǽt eallum gesceaftum, swá swá god steóra (stióra, Cott. MS.) ánum scipe, Bt. 35, 3; Fox 158, 25
laga
Law
Entry preview:
Rǽde gé forþ lagan fyrþor ic wolde gif mé tó anhagode proceed further in determining laws; I would, if it were convenient for me, Wulfst, 275, 11
á-stellan
To leap ⬩ rush ⬩ fly off
Entry preview:
Hé hraþe ástylde (forð árǽsde, v. l.) of his ræste ex lecto prosiliit, Gr. D. 21, 28
searu-cræftig
Entry preview:
.), cunning (in a good sense) Snottor, searocræftig sáwle rǽdes, Frag. Kmbl. 80; Leás. 42. Sum biþ searocræftig goldes and gimma, Exon. Th. 296, 29; Crä. 58. wily, cunning (in a bad sense), 416, 7; Rä. 34, 7
be-frinan
to ask a person a question, ⬩ to ask ⬩ question, ⬩ to ask about something ⬩ to ask a person about something ⬩ to ask for some-thing ⬩ to ask of a person what one wishes to be told
Entry preview:
Lch. iii. 432, 27. to ask for some-thing Hé befrán his geféran rǽdes, Hml. S. 25, 397. Búton hé his godes rǽdes befrúne, Hml. A. 197, 77. to ask of a person what one wishes to be told Befrán hé æt þám mæssepreóstum ðæs martires naman, Hml.
scilfrung
Entry preview:
Hwǽr com seó wlitignes heora ræsta and setla . . . and seó scylfring heora leóhtfata ðe him beforan burnon the swinging (?) of the lamps that burnt before them, Scilbronge libramine, Wrt. Voc. ii. Cf. skelfan, and Icel. skjálfra to shake
ge-sinlíce
Entry preview:
Hé breác gesinlíce Dúnstánes rǽdes, Lch. iii. 440, 4. diligently Hé georne behogige and gesinlíce (georne, v.l.) gíme hwæþre . . . curiose intendat et sollicitus sit. . . R. Ben. 97, 14
á-wendedness
Entry preview:
Gif hwá rǽde ic bidde ꝥ hé þás áwændednesse (translation) ne tǽle, Ap. Th. 28, 18. On áwændednyssum heora, (commutationibus) Ps. L. 43, 13. Add
Linked entry: -wend(ed)ness
be-áscian
To ask a person (acc.) for advice (gen. )
Entry preview:
Þæt hié ðone pápan and þæt pápseld beáhsodan, hwæt him þæs tó rǽde þúhte, 205, 20
Linked entry: be-áhsian
trum-líc
Entry preview:
Kyne*-*wyrðe rǽd and trumlíc, Anglia viii. 308, 33. Ðæt óðer líf ðætte fæstre beón scolde and trumlícre (stabilior ]. Past. 52 ; Swt. 411, 1. hortatory, of exhortation Hé ðam cyninge sende trumlíc ǽrendgewrit.
wrǽst
delicate ⬩ elegant ⬩ splendid ⬩ noble ⬩ excellent
Entry preview:
Hí ne wiston wrǽstran rǽd they knew not a more excellent way, Cd. Th. 227, 6; Dan. 182
arodscipe
Quickness ⬩ swiftness ⬩ readiness ⬩ dexterity ⬩ velocitas ⬩ dexteritas ⬩ promptitudo
Entry preview:
Quickness, swiftness, readiness, dexterity; velocitas, dexteritas, promptitudo Oft mon biþ swíðe rempende and rǽsþ swíðe dollíce on ǽlc weorc and hrædlíce, and ðeáh wénaþ men ðæt hit síe for arodscipe and for hwætscipe sæpe præcipitata actio velocitatis
réceleásness
Entry preview:
Ongeán ðam wíslícan rǽde se wiðerrǽda deófol sǽwþ réceleásnesse, and eác gemacaþ ðæt se man þurh leáse hiwunge déþ swylce hé rǽdfæst sý, 53, 7. Ic andette mínes módes réceleásnessa Godes beboda, L. Edg. C. 8; Th. ii. 262, 32
tiberness
Entry preview:
Sacrifice, destruction, immolation Rǽde on his bócum hwelce tibernessa ǽgðer ge on monslihtum ge on hungre ge on scipgebroce let him read in his books what sacrifices of life there were by slaughter, famine, and shipwreck (the Latin, which is not closely
folc-gesíþas
Entry preview:
Þæt ehtode ealdor þeóde wið þám néhstum folcgesíðum: Þæt eówer fela geseah, þeóde míne . . . " Þá cwæð sé þe wæs cyninges rǽswa . . . Dan. 412. Þeódríc héht folcgesíðas healdan þone hererinc, Met. l, 70. Substitute:
rǽran
Entry preview:
Ðonne rǽre man cyninges munde, ðæt is ðæt hý ealle ðam sémende syllan ðæt cyninges mund stande, L. E. G. 13; Th. i. 174, 20. Se ðe unlage rǽre oððe undóm gedéme, L. C. S. 15; Th. i. 384, 9.
Linked entry: hebban
ræscettan
Entry preview:
To crackle, make a crackling noise as fire does, to sparkle Fýren líg braslaþ, ræsct and éfesteþ, Dóm. L. l0, 152. Ðæt réðe flód ræscet fýre, 12, 165. Ræscetteþ crepitat, Wrt. Voc. ii. 94, 66. Ræscetteþ, cyrmþ, scylþ crepitat, i. resonat, 136, 73.
rǽdan
Entry preview:
Ox. 4814. intrans. or absolute to read to oneself Þonne ongyte sé þe rǽt (rédes, L. R. legit), Mk. 13, 14. Hé hine ǽnne gemétte sittende and rǽdendne ætforan þám mynstergeate, Gr.