Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wólberend-líc

(adj.)
Grammar
wólberend-líc, adj.

Pestilential

Entry preview:

Pestilential Gewearð swíðe wólberendlíc geár on ðissum lande, Chr. 1086 ; Erl. 219, 29

for-heardian

(v.)
Entry preview:

Ǽr þon ðe hé þone forheardodan swile gehnesce, Lch. ii. 212, 18. Add

ge-rendrian

(v.)
Grammar
ge-rendrian, to strip off bark,
Entry preview:

peel Gerendra elmrinde and áwyl swíðe. Lch. ii. 66, 24. Cf. be-rindran

Linked entries: rendrian be-rindran

gód-líf

(n.)
Grammar
gód-líf, es; n.
Entry preview:

A good, virtuous life Waltear swíðe gðdlífes man, Chr. 1095; P. 232, 5

fyrn-dagas

Entry preview:

Swíðe eald feoh þe man on fyrndagum slóh, Hml. S. 23, 614. Add

ge-wyrdelíce

(adv.)
Entry preview:

Isaias wítegode be Críste swíðe gewislíce, swilce hé godspellere wǽre, swíðe gewyrdelice ( as if recording actual events ), Ælfc. T. Grn. 9, 8. See preceding word

hefe-tíme

(adj.)
Grammar
hefe-tíme, adj.

Troublesomedispleasingtedious

Entry preview:

Troublesome, displeasing, tedious Hit þuhte Moise swíðe hefetíme Moses was displeased, Num. 11, 50

Linked entry: hefig-tíme

singal-ryne

(n.)
Grammar
singal-ryne, es ; m.
Entry preview:

A continual running of water Singalrenes ł swift[renes] decursus, Hpt. Gl. 418, 51

ryne-wægn

(n.)
Grammar
ryne-wægn, -wǽn, es; m.

A swift vehicle, a chariot

Entry preview:

A swift vehicle, a chariot On ryne-wǽnum in curribus, Ps. Th. 19, 7

Saracenisc

(adj.)
Grammar
Saracenisc, adj.

Saracen

Entry preview:

Saracen Hé gegaderode of ðám Saraceniscum swíðe micele fyrde, Jud. Thw. p. 162, 25

on-lóciend

(n.)
Grammar
on-lóciend, es; m.

An on-looker, spectator

Entry preview:

An on-looker, spectator Heó wæs swíðe lufigendlíc eallum onlóciendum, Anglia ix. 30, 97

Linked entry: -lóciend

searu-cræft

(n.)
Grammar
searu-cræft, es; m.
Entry preview:

Swíðe forsyngod þurh swicdómas and þurh searacræftas, 164, 3. art, skill, cunning, a cunning art (in a good sense, v. next word) Wuldres ealdor gesweotula þurh searocræft ðín sylfes weorc, Exon. Th. 1, 16; Cri. 9.

brego-róf

(adj.)
Grammar
brego-róf, adj.
Entry preview:

Very valiant Bold wæs betlic, bregoróf cyning, heá healle, Hygd swíðe geong, B. 1925

Linked entry: róf

lícwyrþlíce

(adv.)
Grammar
lícwyrþlíce, adv.
Entry preview:

In an estimable, praiseworthy manner Swíðe lícwyrðlíce þú gefyldest, Hml. S. 23 b, 57

súþ-eást

Entry preview:

Se leóma wæs swíðe lang geþúht súðeást scínende, Chr. 1097; P. 233, 29. Add

wel-stincende

(adj.)
Grammar
wel-stincende, adj. (ptcpl.)

Fragrantsweet-smelling

Entry preview:

Fragrant, sweet-smelling Wyrta swíðe welstincenda olera bene olentia Past. 57; Swt. 439, 33

swyle

(n.)
Grammar
swyle, es; m.
Entry preview:

Wiþ innan-gewyrsmedum geswelle . . . lege on gelóme óþ ðætte open sié se swile, Lchdm. ii. 72, 24. Wiþ ceácena swyle and wiþ geagles swyle, 2, 19, 20. Wiþ ǽlcum heardum swile oððe geswelle, 70, 20. Wiþ deádum swile, 74, 12, 15.

Linked entry: swile

sweðung

(n.)
Grammar
sweðung, swoðung, e; f.
Entry preview:

A poultice Sweþing wiþ swile . . . gecnuwa ða wyrte, gemeng wið ǽges ðæt hwíte, beclǽm ðæt lim mid ðe se swile on sié, Lchdm. ii. 74, 24. Sealfæ and sweþinge wið swylum, 6, 30. Gif hé sweðunga (swoðunga, R. Ben.

Linked entry: swoðung

trumnaþ

(n.)
Grammar
trumnaþ, es; m.
Entry preview:

Strengthening, confirmation Swilc God wyrceb gǽsta lífes tó trumnaþe, Exon. Th. 147, 18; Gú. 729

cealc-stán

Entry preview:

Geǽl cealcstán swíðe, Lch. ii. 98, 13. Add