feorr
Far ⬩ at a distance ⬩ prŏcul ⬩ longe
Entry preview:
Seó sunne gǽþ eall swá feorr adúne on nihtlícre tíde under ðære eorþan swá heó on dæg bufan up astíhþ the sun goes quite as far down under the earth in the night time as it rises above it in the day, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 2, 22; Lchdm.
rípere
Entry preview:
Ús stalu and cwalu ... and rýpera reáflác derede swíðe þearle, 159, 11. Cf. reáfere
be-swápan
To clear up, persuade, cover over, clothe, protect ⬩ suadere, cooperire, amicire, munire
Entry preview:
To clear up, persuade, cover over, clothe, protect; suadere, cooperire, amicire, munire Gif hwylc Rǽdwolde on mód beswápe si qui Redualdo suadeat, Bd. 2, 12; S. 514, 3.
Linked entry: be-sweóp
ge-bendan
to bend ⬩ flectĕre ⬩ tendĕre ⬩ to bind ⬩ fetter ⬩ vincīre
Entry preview:
Of gebendum bogan from a bended bow, Guthl. 4; Gdwin. 28, 2. to bind, fetter; vincīre Swá gebend he wæs wuniende, óþ he his líf forlét he remained so bound until he gave up his life, Ors. 5, 2; Bos. 103, 1.
Linked entry: ge-bændan
singallíce
Entry preview:
Wé him gyldaþ sin*-*gallíce, and hý ús hýnaþ dæghwamlíce, Wulfst. 163, 10. Swíðe singal*-*líce beswícþ monna mód, Bt. 18, 1 ; Fox 60, 20. Hí (Cherubim) sin*-*gallíce singaþ ' they continually do cry, ' Elen. Kmbl. 1490 ; El. 747.
Linked entry: ge-singallícode
geornfullíce
Entry preview:
Ꝥ wé swíþe geornfullíce ús geþýdon tó úrum gebedum, Bl. H. 133, 7. Ꝥ hé swá þæslic folc Drihtne geornfullíce gestrýnde, Lch. iii. 434, 9. carefully, attentively. Cf. georne, Spyriende geornfullícor scrutando enixius (rimaretur ), An.
ge-brosnian
Entry preview:
H. 113, 26. in a moral sense Þ énas þá on nánre flǽscbesmitennyse beóð gebrosnude ministros qui in nullo carnis contagio corrumpantur, Scint. 69, 11. v. un-ge*-*brosnod
ge-bátad
Entry preview:
Hire wæs micel wund open ðá heó mon on byrgenne dyde, and þá hí mon eft úp dyde of þǽre byrgenne ðá wæs hit gebatad, ꝥ þǽr næs bútan seó swaðu on (cf. Wæs seó wund fæstlíce gehálad (curatum), Bd. 4, 19; Sch. 449, 3), Shrn. 95, 2. Substitute:
ge-fréfran
Entry preview:
Take here <b>ge-fréfrian</b>, and add God sylf gefréfrað ús, Hml. S. 25, 123 : Hml. Th. i. 550, 30. Þú mé gefréfrodest (-adest, v.l.) consolatus es me, R. Ben. 60, 2. Hé þone nacodan mid náhte ne gefréfrode, Hml. Th. ii. 500, 25.
grimlíce
Entry preview:
Ús mon nénigre déda grimlícor ne mengaþ þanne þæs Seternes dæges weorces, 225, 25. Ðá hét se cing þone hyra ealra grimlícost ácwellan. Shrn. 111, 22. of action by animals or things Þá deór gewrǽðað grimlíce ongén, Nar. 34, 7.
lyffettan
Entry preview:
U. 34, 26-35, 1. Add
mildheortlíce
Entry preview:
Críst ús mildheortlíce fram deófles ðeóstrum álýsde, Hml. Th. i. 604, 3: Hml. A. 163, 269. Wé sceolon déman for úres Drihtnes lufon ǽfre mildheortlíce . . . bútan wælhreównysse, 9, 221.
BLÍÐE
joyful, glad, merry, cheerful, pleasant, BLITHE ⬩ lætus, hilaris ⬩ gentle, kind, friendly, clement, mild, sweet ⬩ mansuetus, benignus, comis, clemens, mitis, suavis ⬩ quiet, calm, peaceful ⬩ tranquillus, placidus ⬩ joy
Entry preview:
Utan us biddan ðone blíðan gǽst ðæt he us gescilde, wið sceáðan wǽpnum let us pray the kind spirit [i.e. the Holy Ghost] that he shield us against the spoiler's weapons, Exon. 19 a; Th. 48, 20; Cri. 774. Blíðe móde with gentle mind, Ps.
a-bredan
To move quickly ⬩ remove ⬩ draw ⬩ withdraw ⬩ vibrare ⬩ destringere ⬩ eximere ⬩ retrahere
Entry preview:
Hond up abræd he raised his hand, Beo. Th. 5144; B. 2575. Lár Godes is abroden of breóstum the knowledge of God is withdrawn from your breasts, Cd. 156; Th. 194, 31; Exod. 269
æt-gædere
Together ⬩ una ⬩ simul
Entry preview:
Bismærede ungket [ = uncit] men, bá ætgædre they [men] reviled us two, both together. Runic Inscrip. Kmbl. 354, 30
ræge-reósa
Entry preview:
A ridge of muscles at the side of the spine running up the back Lǽcedómas wið rægereósan sáre, Lchdm. ii. 14, 26. Wið rægereósan, rúdan swá gréne, seóþ on ele and on weaxe, smire mid ðone rægereósan.
glædlíce
Gladly ⬩ pleasantly ⬩ kindly ⬩ cheerfully
Entry preview:
Nú ðú ðus rótlíce and ðus glædlíce to us sprecende eart qui tam hilariter nobiscum loqueris, 4, 24; S. 598, 38: Cd. 109; Th. 143, 18; Gen. 2381
tulge
Entry preview:
Tylg propensior (-or from -us in Erfurt Gloss. ), Txts. 84, 743. Ic bí me tylgust secge ðis sárspell I make this lament mostly about myself, Exon. Th. 458, 5 ; Hy. 4, 95
Linked entry: tylg
wiþ-foran
Before
Entry preview:
Hé ofirnþ ða sunnan hindan, and cymþ wiþforan ða sunnan up, Bt. 39, 13; Fox 234, 2. ¶ wiþ . . . foran Ðone mist ðe wið ða eágan foran usses módes (cf. beforan úres módes eágum, Bt. 33, 4; Fox 132, 32) hangode, Met. 20, 265.
wiþ-gínan
To reply ⬩ to repel ⬩ reject
Entry preview:
Ðá wiðgýnde hé eft his geðance, ond him þus andwyrde (he replied to his thought, or he rejected the idea, and answered himself thus): 'Ac ic nát eftsóna, ne ic nǽfre git nyste ðæt ǽnig óþer byrig ús wǽre gehende búton Ephese ánre,' Homl.
Linked entry: gínan