Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sceótan

(v.)
Grammar
sceótan, p. sceát, pl. scuton, sceoton ; pp. scoten.
Entry preview:

Ðǽr sciét se Wendelsǽ up of ðæm gársecge Tyrrheni maris faucibus oceani aestus immittitur, Ors. 1, 1; Swt. 8, 25. Scýt, Swt. 8, 32. Seó eá scýt út on ðone gársecg, Swt. 14, 14. Ðǽr ocærburna útt scýt on sǽ, Cod. Dip. Kmbl. iii. 175, 31: 424, 4.

Linked entries: fore fore-scét

wís

(adj.)
Grammar
wís, adj.

wisediscreetjudiciouscunningwiselearnedskilledexpertknown

Entry preview:

Swelce hí sién micle wærran and wísran, Past. 35; Swt. 245, 1. Swelc eówer swelce him selfum ðynce ðætte wísasð sié on ðǽm lotwrencum, weorðe ðæs ǽresð dysig, ðæt hé mæge ðonan weorðan wís, 30; Swt. 203, 20.

hwón-líc

(adj.)
Grammar
hwón-líc, adj.

Littleslightsmall

Entry preview:

Swt. 7, 347

mægden-cild

(n.)
Grammar
mægden-cild, es; n.

A female childgirl

Entry preview:

Ðonne ða wíf heora bearn cendon, ðonne féddon hié ða mǽdencild and slógon ða hysecild, and ðǽm mǽdencildum hié fortendun ðæt swíðre breóst foran, Ors. 1, 10; Swt. 46, 10-12. Tǽcende ðám mǽdencildum docendo puellas, Ælfc. Gr. 26; Som. 28, 16

meós

(n.)
Grammar
meós, es; m. n.

Moss

Entry preview:

Sumne dǽl ealdes meóses ðe on ðam hálgan treówe geweaxen wæs ( aliquid de veteri musco ), Bd. 3, 2; S. 525, 10: Swt. A. S. Rdr. 96, 30. Meóse museum, Wrt. Voc. ii. 59, 38. Cf. meós mór, Cod. Dip. Kmbl. iii. 81, 29

pínung

(n.)
Grammar
pínung, e; f.
Entry preview:

Mid ungemetlícre pínunge hé ( Phalaris ) wæs ðæt folc cwielmende, Ors. 1, 12; Swt. 54, 18. Pínunge tormento, Hpt. Gl. 503, 20. Pínungum cruciatibus, 502, 70

ge-wealdes

(adv.)
Grammar
ge-wealdes, adv. [gen. of ge-weald power]

Of one's powerof one's own accordwillinglysponte

Entry preview:

Eówres gewealdes quod ex vobis est, Past. 46, 7, 8; Swt. 355, 19, 20, 25; Hat. MS

Linked entries: ge-weald wealdes

ge-fleón

(v.)
Grammar
ge-fleón, -fleóhan; p. -fleáh, pl. -flugon

To fleeescape

Entry preview:

Se to ánre ðara burga gefliéhþ who to one of those cities escapes, Past. 21, 7; Swt. 167, 20; Hatt. MS. Geflég fugit, Rtl. 147, 15. Alle geflugun omnes fugerunt, Mt. Kmbl. Lind. 26, 56. Ðætte gifléga ut fugiant, Rtl. 118, 31.

sidelíce

(adv.)
Grammar
sidelíce, adv.
Entry preview:

. , Past. 21, 2 ; Swt. 153, 1-6

þreó-teóða

(num.; adj.)
Grammar
þreó-teóða, þreotteóða

thirteenth

Entry preview:

On ðæm þreóteóðon geáre, Ors. 4, 10; Swt. 200, 33. Þrytteóðan, Homl. Skt. i. 6, 272

un-deór

(adj.)
Grammar
un-deór, (-deóre?); adj.

Not dearcheapcommon

Entry preview:

Hé nemde ða undiórestan wyrta ðe on wyrttúnum weaxe and ðeáh swíðe welstincenda cum decimari minima diceret, extrema quidem de oleribus maluit sed tamen bene olentia memorare, Past. 57; Swt. 439, 32

un-gesceádwísness

(n.)
Grammar
un-gesceádwísness, e; f.

Unreasonablenessfoolishness

Entry preview:

Hé lǽt his mód tóflówan on ðæet ofdele giémeliéste and ungesceádwísnesse æfter eallum his willum anima neglectam se inferius per desideria expandit, Past. 39; Swt. 283, 15

Linked entry: ge-sceádwísness

wiþ-seón

(v.)
Grammar
wiþ-seón, p. -seah, pl. -sáwon

To plot against

Entry preview:

Itaque conspirantes in facinus libertini correptam urbem suo tantum generi vendicant, Ors. 4, 3; Swt. 162, 14-18

un-wrǽst

(adj.)
Grammar
un-wrǽst, -wrǽste; adj.

Weakpoorsorrymiserablewretched

Entry preview:

Hí hí selfe léton ǽgþer ge for heáne ge for unwrǽste, Ors. 3, 1; Swt. 98, 23

Linked entry: wrǽst

on-bíd

(n.)
Grammar
on-bíd, (-bid ?), es; n.

Awaiting, expectation

Entry preview:

Hé on tweógendlícan onbíde wæs hwæðer hé wið Rómánum winnan dorste he was waiting in doubt (cunctans) whether he durst fight with the Romans, Ors. 4, 11; Swt. 204, 29

Linked entry: an-bíd

snoru

(n.)
Grammar
snoru, e; f.

A daughter-in-law

Entry preview:

Hió genom hiere snore, Alexandres láfe Ors. 3, 11; Swt. 148, 18

folgoþ

(n.)
Grammar
folgoþ, folgaþ, es; m. [folgoþ = folgaþ; 3rd sing. pres. of folgian to follow.]

that which followsA trainretinueid quod sĕquĭturcŏmĭtātusservice of a followerA serviceofficeofficial dignitycŏmĭtis servĭtusministĕriumoffĭciumpræpŏsĭtūracondition of lifecondĭtio vltæ

Entry preview:

He folgode Iuliane, and he on ðam folgoþe ealle fúlnysse forbeáh, lybbende swá swá munuc he followed Julian, and in that service he avoided all foulness, living as a monk, Homl. Th. ii. 500, 12.

Linked entry: folgaþ

for-bærnan

(v.)
Grammar
for-bærnan, -bearnan, to -bærnenne; part. -bærnende; p. -bærnde, pl. -bærndon; pp. -bærned, -bærnd; v. trans.

To burn upconsumeŭrĕrecombūrĕre

Entry preview:

Swá swá leg forbærnende muntas sīcut flamma combūrens montes, Ps. Spl. 82, 13. Ic forswæle oððe forbærne ūro, Ælfc. Gr. 28, 4; Som. 31, 11. Man hine forbærneþ one burns him, Ors. 1, 1; Bos. 22, 44.

Linked entries: for-bearnan for-bernan

hrǽw

(n.)
Grammar
hrǽw, hráw, hreáw, hrá, es; n. m.

a corpsecarcasetrunkcarrion

Entry preview:

Ðá lócade hé on his ágenne líchoman swá swá on uncúþne hreáw he gazed on his own body as on an unknown corpse, Shrn. 52, 4. Ða sticca Simones hreáwes the pieces of Simon's carcase, Homl. Th. i. 380, 34.

Linked entries: hráw hreáw hrá

GLEÁW

(adj.)
Grammar
GLEÁW, adj.

Clear-sightedwiseskilfulsagaciousprudentgoodsagaxprudensastutussapiensgnarus

Entry preview:

Nis nǽnig swá gleáw there is none so skilful, Cd. 221; Th. 286, 10; Sat. 350: Exon. 11 a; Th. 14, 17; Cri. 220: 120 b; Th. 463, 27; Hö. 76: Andr. Kmbl. 2992; An. 1499.

Linked entries: glǽw gléw