ge-hæftnan
To take ⬩ lay hold of ⬩ take captive ⬩ comprehendĕre ⬩ captīvāre
Entry preview:
To take, lay hold of, take captive; comprehendĕre, captīvāre Ðú me gehæftnedest [gehæftnadest, Exon. 98 a; Th. 368; 29] thou didst take me captive, Soul Kmbl. 63; Seel. 32.
stópel
Entry preview:
A foot-step, mark left by the foot Man dæghwamlíce ða moldan nimeþ on ðǽm lástum . . . and nǽfre man ðære moldan tó ðæs feale ne nimeþ, ðæt mon ǽfre þurh ðæt mǽge á ðý máran dǽl on ðǽm stóplum gewercean ( make the footprints larger ) . . .
ge-tirgan
Entry preview:
to vex, provoke For ðan þe ðú mé getyrgdest quia egisti, ut me ad iracundiam provocares, Hml. S. 18, 212. Wearð seó módor biterlíce gegremod fram hire ánum cilde ... wolde ðone sunu þe hí getirigde mid wyriungum gebindan, Hml. Th. ii. 20. 6.
singan
Entry preview:
Add Man ledde tó his breóstum bráde ísene clútas swíðe glówende ꝥ hit sang ongeán, Hml. S. 37, 163
sǽlan
To happen, betide, fortune
Entry preview:
Hú ðé sǽle how it may happen to thee, what your success may be, Andr. Kmbl. 2710; An. 1357
sárigness
Sadness
Entry preview:
Sadness Hwæt mæg beón wóp oððe sárignys, gyf ðæt næs se mǽsta ǽgðres, Homl. Skt. i. 23, 102. Hé hig funde slǽpende for unrótnesse (later MS. sárignesse) dormientes prae tristitiam, Lk. Skt. 22, 45. Tristicia þet is þissere worlde sarinesse, O. E.
heáne
Ignominiously, shamefully, abjectly
Entry preview:
Ignominiously, shamefully, abjectly Ðú sylfa mé heáne gehnǽgdest humiliasti me, Ps. Th. 118, 71.
CNOTTA
A KNOT ⬩ fastening ⬩ knitting; ⬩ nexus
Entry preview:
To onlýsanne MS. onlýsenne ða fæstan cnottan MS. cnotten to loosen the fast knots Th. Diplm. A. D. 1035; 334, 9: Wanl. Catal. 42, 23. Mid cnottum nexibus Mone B. 3128; Homl. Th. ii. 28, 26
ge-þweán
To wash
Entry preview:
Búta oftor geþuógon hondo nisi crebro lavarent manus, Mk. Skt. Lind. 7, 3. Búton hí geþwegene beón nisi baptizentur, Mk. Bos. 7, 4. Se ðe geþuǽn is qui lavatus est, Jn. Skt. Lind. 13, 10. Hwí he geþwogen nǽre quare non baptizatus esset, Lk.
ǽfen-tíma
Evening time ⬩ eventide ⬩ vespertinum tempus
Entry preview:
Evening time, eventide; vespertinum tempus Ðá ǽfentíma wæs, he férde to Bethaníam cum jam vespera esset hora, exiit in Bethaniam, Mk. Bos. 11, 11
Linked entry: tíma
an-cuman
To come ⬩ arrive ⬩ advenire
Entry preview:
To come, arrive; advenire Ðá he west ancom [westan com, MS.] when he came to the west, Cd. 90; Th. 113, 9; Gen. 1884
beáh-hroden
Crown-adorned ⬩ adorned with bracelets ⬩ armillis vel diademate ornatus
Entry preview:
Crown-adorned, adorned with bracelets; armillis vel diademate ornatus Beáh-hroden [MS. beághroden] cwén a queen adorned with bracelets, Beo. Th. 1251; B. 623
Linked entry: hroden
beór-setl
A BEER-SETTLE ⬩ bench ⬩ scamnum cerevisiam bibentium
Entry preview:
A BEER-SETTLE or bench; scamnum cerevisiam bibentium Ofer beórsetle [MS. -sele] on the beer-bench Exon. 75 b; Th. 283, 28; Jul. 687
bysmer
Entry preview:
Th. 58, 8: 103, 25: 105, 25: 106, 10: Mk. Bos. 14, 64
be-hlígan
To dishonour ⬩ defame ⬩ infamare
Entry preview:
To dishonour, defame; infamare Oft hí mon wómmum behlíþ man often defames her with vices Exon. 90 b; Th. 339, 29; Gn. Ex. 101
ége
An eye
Entry preview:
An eye Mid égum with eyes, Cd. 229; Th. 310, 18; Sat. 728. Gif ðín ége if thine eye, Mt. Rush. War. 5, 29
ferht
The mind ⬩ mens
Entry preview:
The mind; mens He mæg rihtwísnesse findan on ferhte he may find wisdom in his mind, Bt. Met. Fox 22, 119; Met. 22, 60
fiell
A fall ⬩ ruin ⬩ destruction ⬩ cāsus ⬩ lapsus ⬩ ruīna
Entry preview:
MS. 53b, 17
fore-seuwenes
A despising ⬩ contempt ⬩ dishonour ⬩ contemptus ⬩ dedĕcus
Entry preview:
A despising, contempt, dishonour; contemptus, dedĕcus On mínre unwurþnesse and foreseuwenesse on account of my unworthiness and dishonour. Bt. 5, 1; Fox 10, 23
for-lǽge
neglected ⬩ disgraced
Entry preview:
neglected, disgraced Ðý-læs seó mynegung [MS. mynugung] forlǽge lest the giving notice should be neglected, L. Ath. v. § 7; Th. i. 234, 29;