dearnunga
Entry preview:
Hé begeat mid his sméhwrencan eall dyrnunga æt Steorran ꝥ him gewearð se þridda penig of þǽre tolne, C. D. iv. 56, 29. Add
efen-eald
Entry preview:
Lǽswede heó sceápum mid óþrum mægdenum hire efnealdum ( with other maidens of like age with herself ), Shrn. 101, 16. Heó tǽhte þám mægdene hire efenealde mægdenu coaevas ei puellas ostendit, Gr. D. 287, 13.
ge-glengan
Entry preview:
Voc. ii. 23, 44. to adorn, ornament Mid leóðe geglengan, Angl. viii. 301, 46: 326, 2. Geglenged ornata, An. Ox. 4393: compta, 8, 324: comptus, i. ornatus, Wrt. Voc. ii. 132, 82. Seó heorte bið geglenced þurh Godes neósunge, Hml. Th. ii. 316, 6.
forþ-weard
Entry preview:
expressing motion, moving onwards Mid þí þe hig ongunnon rówan and hí forðwerd wǽron on heora weg (they were making way), Ap. Th. 10, 24. (1 a) with a verb of motion, on, onwards :-- Nathan wæs forðwerd farende tóweard Rómána ríce, Hml.
ge-cwémlíce
Entry preview:
Þæt þe gé tó friðes bóte gecoren hæfdon mid micclum wísdóme and mé swýðe gecwémlíce. Ll. Th. i. 278, 3.
ge-wǽgan
Entry preview:
Hié sint tó manienne ðæt hí baldlíce getrúwien ðæt hí ðá forgiefnesse habbað for ðǽre hreówsunga ðe hí wilniað, ðý lǽs hí tó ungemetlíce sién gewǽgde mid ðǽre hreówsunga admonendi sunt, ut de misericordia, quam postulant, praesumant, ne vi immoderatae
hwer
Entry preview:
Hét hé feccan ǽnne ǽrene hwer, and hine ealne áfyllan mid weallendum leáde and lecgan Georium innon ðone hwer, Hml. 8. 14, 104-107: 25, 117. Hwerum caccabis Wrt. Voc. ii. 95, 62 : 19, 71. Hweras lebetes . An. Ox. 4670: Wrt. Voc. ii. 50, 60. Add
inn
Entry preview:
Hí heom in gecuron mid hyra méder, Hml. S. 30, 317. Add
lustfull-nes
Entry preview:
Sió gítsung ðæt mód ðæt hió gebindeð mid ðǽre lustfulnesse, hió hit gewundað avaritia capti animum, dum quasi delectat, exulcerat, Past. 71, 21. Gehiren hí ðæt ðás andweardan gód bióð from ǽlcre lustfulnesse ( a delectatione) gewítende, 441, 20: Gr.
líþ-ness
Entry preview:
Eáwlá, wíf, tó hwan wenest ðú þínes líchoman hǽle mid smyringe and oftþweále and Sórum líðnessum (lenitivis) ? Verc. Först. 166. Add
lof-georn
Entry preview:
Add: in a good sense, eager to deserve praise, B. 3183 (in Dict. ). in a bad sense, ostentatious, boastful Se seofoða leahter is iactantia gecweden, ꝥ pound; is ýdel gylp; ꝥ is ðonne se man bið lof-georn and mid lícetunge færð, and déð for gylpe gif
legie
Entry preview:
Augustus sende Quintillus on Germanie mid þrím legian, 5, 15 ; S. 250, 10. Rómáne hæfdon gegaderad feówer legian heora folces, 4, 9 ; S. 192, 7 : 5, 12; S. 240, 12. Seofon legan (legion, v. l. ), S. 238, 16
ranc
Entry preview:
:-- Hé funde fíf mǽdena him tó wlitige and rance tó wunigenne mid him, Hml. S. 35, 52.
sceald-þýfel
Entry preview:
Dele 'Scaldhýflas. . . col. 2,' and add Gesáwon hí hine þurh þá scealdþýfelas mid fellum gegyredne. Hí wéndon ꝥ hit sum wilde deór wǽre quem dum vestitum pellibus inter fruteta cernerent, aliquam bestiam esse crediderunt, Gr. D. 100, 9.
styrung
Entry preview:
1. add: convulsive movement of a person Heó ongann mid swá fela styrungum beón onstyred coepit tot motibus agitari, Gr. D. 74, 2. quaking, shaking of an inanimate body Beóð eorðan styrunga erunt terrae motus, Mt. 24, 7. <b>II c.
weallan
Entry preview:
S. 4, 212. add: — Hwá sceotað ðæt deófol mid weallendum strǽlum?, Sal. K. 148, l. <b>VII a.</b> of natural forces Man dráf út his módor bútan ǽlcre mildheortnesse ongeán þone weallendan winter, Chr. 1037; P. 160, 16
wíse
Entry preview:
Ie mid ðǽre hálgan Crístes róde tǽcne ðás word and ðás wísan fæstnie and wríte, C. D. ii. 122, 2. Add Þá gelamp sum wundorlic wíse (þing, v.l.) mira valde res, Gr. D. 16, 23 : 53, 19. <b>IV a.
wyrt
Entry preview:
</b> add :-- Gehwylce wyrte (þá wyrta, v.l. olera) þe hé ǽr mid stale gewilnode, hé him ꝥ sealde, Gr. D. 25, 15. 'Ne can ic nǽnigne óþerne cræft búton þone, ꝥ ic mæg wyrta wel begangan'. . .
reðe
Right, just
Entry preview:
Synd his dómas reðe mid rǽde rihte gecýðde ;rectum judicium tuum,; 118, 137
Linked entries: rede reðe-hygdig
rotian
To rot, get corrupt, ulcerate, putrify
Entry preview:
Mid ðam ( myrrh ) man smyraþ rícra manna líc ðæt hig rotian ne mágon, Anglia viii. 299, 48