Frencisca
A Frenchman ⬩ Francus
Entry preview:
A Frenchman; Francus Ægebertus, se Frencisca, was gehádod Ægebert, the Frenchman, was ordained, Chr. 650; Th. 51, 2, col. 2
full-dysig
Very foolish or ignorant ⬩ perfecte stultus
Entry preview:
Very foolish or ignorant; perfecte stultus Fulldysig biþ se mann the man is very foolish, Hexam. 2; Norm. 4, 6
Linked entry: ful-dysig
hwǽte-land
Wheat-land
Entry preview:
Wheat-land, land for growing wheat upon Ðæt hæft se arcebisceop genumen tó hwǽtelande, Cod. Dipl. Kmbl. iii. 159, 23
Mǽs
The Maes or Meuse ⬩ Mosa
Entry preview:
The Maes or Meuse; Mosa Hér fór se here up onlong Mǽse feor on Fronclond, Chr. 882; Erl. 82, 7
pungetung
Entry preview:
A pricking Sió wamb gefélþ sár ðonne se mon mete þigeþ and pungetunga and unlust metes, Lchdm. ii. 216, 21
fore-weard
Entry preview:
And sé ðe þás foreward tóbreke, C.D. iv. 263, 13-21
Syrisc
Syrian
Entry preview:
Syrian Naaman se Sirisca, Lk. Skt. 4, 27. Hí bǽdon Godes gescyldnysse wið ðone Syriscan here, Homl. Ass. 107, 170
un-boren
Unborn
Entry preview:
Unborn Se ðe unborenum cildum líf sylð, Homl. Skt. i. 23, 429. Ða unborenan bearn, Past. 48; Swt. 367, 20
un-gereordod
Unfed ⬩ not having had a meal
Entry preview:
Unfed, not having had a meal Se déma ungereordod sæt bútan ǽlcere ðénunge unþances fæstende, Homl. Skt. i. 19, 91
á-ceócian
Entry preview:
Se deófol gefrédde ðone angel Crístes godcundnysse, þurh ðá hé wæs tó deáðe áceócod, Hml. Th. i. 216, 16. Add
fæder-swica
Entry preview:
A traitor to a father Swá geendode se fæder*-*swica (Absalom) mid his feore his unrǽd, Hml. S. 19, 224
hrǽcetung
Entry preview:
Sé þe bitere hrǽcetunge þrowað, Lch. ii. 158, 9. Lǽcedóm þe bitere hrǽcetunge áweg déþ, 188, 19: 256, 11. Add
wín-lic
Entry preview:
Nán fefor nis mannon mára þonne se wínlica wǽta nulla febris hominum maior quam viteus humor, Chrd. 74, ii. Add
wiþ-bregdan
Entry preview:
Sum man him onsænde be his cnihtum twá spyrtan . . . þára óðre se cniht wiðbrǽd (subripuit), Gr. D. 203, 5. Add
manig-teáw
Entry preview:
Add: -tǽwe Julius se mænigtywa cásere, Angl. viii. 306, 40. Hé wæs smið and mænigteáwa wyrhta, Hml. A. 134, 591
wil-dǽd
An acceptable deed ⬩ favour ⬩ benefit
Entry preview:
An acceptable deed, favour, benefit Móna se ændlefta, wyldǽda (wel-? v. wel-dǽd) biddan nytlíc is. Lchdm. iii. 188, 24
ge-swégsumlíce
Harmoniously ⬩ with one voice
Entry preview:
Harmoniously, with one voice Dá sǽde eall se þeódscipe geswégsumlíce then all the people agreed in saying, Shrn. 36, 17
Linked entry: -swégsumlíce
ge-þeahtere
A counsellor; ⬩ consĭliārĭus
Entry preview:
A counsellor; consĭliārĭus Se wæs geþeahtere ðæs apostolícan pápan qui consĭliārĭus ĕrat ăpostŏlĭci pāpæ, Bd. 5, 19; S. 638, 14
bebbisc
Entry preview:
Se hǽlend nazarenisca ł (in the margin ðe bebbisca .i. all suá monn cuoeðas) Iesus Nazarenus, Lk. L. 18, 37
wilde
Wild ⬩ wild ⬩ not domestic ⬩ not tamed ⬩ not broken in ⬩ wild ⬩ not cultivated ⬩ wild ⬩ uncultivated ⬩ uninhabited ⬩ wild ⬩ turbulent ⬩ ungoverned
Entry preview:
Se getemeda assa . . . Se wilda fola, Homl. Th. i. 208, 20-22. Wilde goos cente, Wrt. Voc. ii. 103, 68: gente 109, 63. Wilde gos cante, 14, 21. Wæs sum wilde hrem, Homl. Th. i. 162, 21. Se wilda fugel ( the Phenix ), Exon. Th. 211, 21; Ph. 201.
Linked entries: ge-wilde wild-cyrfet