Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wæter-ham

(n.)
Grammar
wæter-ham, wæter-hamm,es; m.

Land surrounded by a ditch (?)

Entry preview:

Land surrounded by a ditch (?) Andlang burnan on wæterweg; of ðan wæterwege on waterhammes; of ðan hamman on grénan beorh, Cod. Dip. Kmbl. v. 374, 31. Cf. flódhammas, i. 289, 18

Linked entry: flód-hamm

wæter-méle

(n.)
Grammar
wæter-méle, wæter-mǽle,es; m.

A water-cup

Entry preview:

A water-cup Wæterméle pelvis, Ælfc. Gr. 9, 78;Zup. 75, 15. Wætermǽle pulvis, Wrt. Voc. i. 85, 68

Linked entry: méle

wæter-pyt

(n.)
Grammar
wæter-pyt, wæter-pytt, es; m.

A water-pit, well

Entry preview:

A water-pit, well Of ðam wege on ðone wæterpytt; of ðam pytte on dene, Cod. Dip. Kmbl. vi. 186, 19. On ðone wæterpyt; of ðam wæterpyt, 359, 15. Heó geseah sumne wæterpytt videns puteum aquae, Gen. 21, 19. Done wæterpytt puteum illum (cf. wyllspring,

wæter-steal

(n.)
Grammar
wæter-steal, wæter-steall, es; m.

Standing water, a pool

Entry preview:

Standing water, a pool Ðǽr synd unmǽte móras, hwílon sweart wætersteal, hwílon fúle eáríþas yrnende sometimes black stagnant water, sometimes foul streams running, Guthl. 3;Gdwin. 20, 5

wáse-scite

(n.)
Grammar
wáse-scite, (cf. (?) scítan), an ; f. or -scyte (-scite ?), es; m.

The cuttle-fishthe liquid ejected by the cuttle-fish

Entry preview:

The cuttle-fish; or the liquid ejected by the cuttle-fish Cudele velwásescite sepia, Wrt. Voc. i. 56, 6

Linked entries: -scite wáse

watel

(n.)
Grammar
watel, es ; m.

A wattle interwoven twigs

Entry preview:

A wattle interwoven twigs Watul teges, Ælfc. Gr. 9, 26: Zup. 52, 13. Hé mycelne aad gesomnode on beámum and on ræftrum and on wágum and on watelum on ðacum advexit plurimam congeriem trabium. tignorum, parietum, virgeorum, et tecti fenei, Bd. 3, 16 ;

Wealh-cyn

(n.)
Grammar
Wealh-cyn, Wealh-cynn, es; n.

The Celtic race

Entry preview:

The Celtic race Ða land ðe ic on Wealcynne ( the Celts of the south-west ) hæbbe bútan Triconscíre, Chart. Th. 488, 26. Hig gegaderadan mycle fyrde mid Walkynne( the Celts of Wales ), Chr. 1055; Erl. 188, 33. Griffin wæs kyning ofer eall Wealcyn, 1063

weall-dor

(n.)
Grammar
weall-dor, es; n.

A door in a wall

Entry preview:

A door in a wall Ðú eart ðæt wealldor; þurh ðé Freá on ðás eorþan út síðade, Exon. Th. 21, 1; Cri. 328

wearg

(n.; prep.)
Grammar
wearg, wearh, es; m.

a villain, felon, scoundrel, criminalof other creatures, a monster, malignant being, evil spirit

Entry preview:

of human beings, a villain, felon, scoundrel, criminal Wearg furcifer, Wrt. Voc. ii. 37, 66. Wearh, 152, 2. Wearh sceal hangian, fægere ongildan ðæt hé ǽr fácen dyde manna cynne, Menol. Fox 572; Gn. C. 55. Hí héton mé ( the cross ) heora wergas hebban

wece-drenc

(n.)
Grammar
wece-drenc, es; m.

An emetic

Entry preview:

An emetic Wecedrenc . . . sele ðæt lytlum súpan . . . óþ ðæt hé spíwe, Lchdm. ii. 268, 31: 170, 8

wed

(n.)
Grammar
wed, wedd, es; n.

a pledge, what is given as security a pledge, what is given as security a pledge, solemn promise, engagement, covenant, compact

Entry preview:

a pledge, what is given as security Wed vel álǽned feoh pignus, gylden wed vel feoh arra, wed vel wedlác arrabona vel arrabo, Wrt. Voc. i. 21, 5-7. Wed pignus, ii. 82, 25. Þeós gerýnu is wedd and híw; Cristes líchama is sóðfæstnyss. Ðis wed wé healdaþ

Linked entries: bád borg-wed borh-wed

weg-gelǽte

(n.)
Grammar
weg-gelǽte, an ; f. : -weg-gelǽte, es; n. (v. ge-lǽte)

A place where roads meet

Entry preview:

A place where roads meet Weggelǽte compitalia, Hpt. Gl. 515, 27. Æt ðære wegegelǽton, Cod. Dip. Kmbl. v. 297, 29. Wegelǽton trivium, Wrt. Voc. i. 53, 58. Weggelǽta compita, 37, 45

Linked entry: ge-lǽte

wel-dónd

(n.)
Grammar
wel-dónd, wel-dóend, es; m.

A benefactor

Entry preview:

A benefactor For weldóndum pro benefactoribus Anglia xiii. 370, 72: 394, 411. Weldóndan 384, 275. Fore weldóendum mínum Rtl. 125, 9

wemmend

(n.)
Grammar
wemmend, es; m.

A fornicatoradulterer

Entry preview:

A fornicator, adulterer Wemmend scortator, adulter, fornicator Hpt. Gl. 484, 61

wencel

(n.)
Grammar
wencel, wincel, es; n.

A child

Entry preview:

A child Gif his hláford him wíf sylle and hig suna hæbbon and dohtra, ðæt wíf and hire winclo (liberi) beóð ðæs hláfordes. Gif se wiel cwið: 'Mé ys mín hláford leóf and mín wíf and míne winclo,' Ex. 21, 4, 5. Se eorðlíca kempa bið ǽfre gearo, swá hwyder

Linked entry: wincel

wendend

(n.)
Grammar
wendend, es; m.
Entry preview:

That which turns round Wendend vertigo (teres vertigo coeli, Ald. 10) Wrt. Voc. ii. 76, 32

wendere

(n.)
Grammar
wendere, es; m.

A translatorinterpreter

Entry preview:

A translator, interpreter. Wenderum translatoribus, interpretes Hpt. Gl. 525, 32

æf-dæl

(n.)
Grammar
æf-dæl, æf-dæll, -dell, es; n.
Entry preview:

Tó æfdæll (-delle, R.) Lk. L. 19, 37. Substitute:

æfes-weorc

(n.)
Grammar
æfes-weorc, æfes-weorc, es; n.

Pasturage

Entry preview:

Pasturage Æfsweorc sive lǽnes landes bryce fructus Wrt. Voc. ii. 39, 31

Linked entry: æfs-weorc

ǽ-lǽte

(n.)
Grammar
ǽ-lǽte, an; f.: es; n.

A desert

Entry preview:

A desert Ǽlǽtan (á-, Wrt.) deserta, s. vocata quae mm seruntur, Wrt. Voc. ii. 139, 14. Wéstensetlan ðe feor fram mannum gewítað and wéste stówa and ǽlǽtu lufiaþ, R. Ben. 134, 12