plante
Entry preview:
Ðæt is sió hálige gesomnung ðæt eardaþ in æppeltúnum ðonne hié wel begáþ hira plantan and hiera impan óþ hié fulweaxne beóþ ecclesia quippe in hortis habitat, quae ad viridatem intimam exculta plantaria virtutum servat, Past. 49, 2 ; Swt. 381, 17
scop-leóþ
Entry preview:
Hé (Nero) ongon wyrcan scopleóþ be ðæm bryne Iliadem decantabat, 6, 5 ; Swt. 262, 1. Swá hit an scopleóþum sungen is quod poeta descripsit, 2, 4 ; Swt. 72, 20
be-þridian
To force, overpower ⬩ cogere, vi superare
Entry preview:
To force, overpower; cogere, vi superare Ðæt hine man wolde beþridian mid ðam ilcan wrence that they would overpower him by the same stratagem, Ors.6, 36; Bos. 132, 4.
ge-haðerian
To restrain ⬩ cohĭbēre
Entry preview:
Ðá ðæt ðá geseah se ðe hine gebohte, ðæt he mid bendum ne mihte gehaðerod beón cumque vĭdisset qui emĕrat, vincŭlis eum non pŏtuisse cohĭbēri, Bd. 4, 22; S. 592, 9. Ic am gehaðrad coarctor, Lk. Skt. Lind. 12, 50
ge-liger
A lying with ⬩ fornication ⬩ adultery ⬩ concŭbĭtus ⬩ conjŭgium ⬩ fornicātio ⬩ adultērium
Entry preview:
A lying with, fornication, adultery; concŭbĭtus, conjŭgium, fornicātio, adultērium He sǽde ðæt his nama wǽre spiritus fornicationis ðæt is dernes geligeres gást he said that his name was spiritus fornicationis, that is, spirit of fornication, Shrn. 52
Linked entries: dern-geliger dyrne-geliger
síd-feax
Entry preview:
Sume gáþ sídfeaxe, ðæt hý þurh ðæt wiðmetene sýn Samuele and Elian and óðerum hálgum ðe sídfeaxe wǽron, R. Ben. 135, 27-30. v. síd, , and next word
swiling
Entry preview:
Wyrc ðus swilinge tó heáfdes clǽnsunge . . . habbe on múþe lange, ðonne yrnþ ðæt gillister út. Eft óþru swiling . . . súpe wlæc and ðæt geagl swile and þweá his múð, 24, 14-23.
Linked entry: swilling
á-gíta
Entry preview:
MS.) his góda and wilnað mid ðý geearnian ðone hlísan ðæt hé sié rúmgiful saepe se effusio sub appellatione largitatis occultat , Past. 148, 6.
flǽsclíce
carnally
Entry preview:
According to the flesh, in a physical sense or manner, carnally in contrast with spiritually Ðæt ðæt gé gǽsðlíce underféngon, gé willað geendigan flǽsclíce cum spirítu coeperitis, nune carne consummemini, Past. 207, 16.
for-spildan
Entry preview:
Ðæt ðú hí forspilde and tóstence ut disperdas et dissipes, Past. 441, 32. Ðæt hé forspilde ( perdat ) gemynd heara, Ps. Srt. 33, 17. Hé soeceð forspildan ( perdere ) hine, 36, 32. Add
grafet
Entry preview:
On ðone miclan hæslwrið wiðneoðan ðæt grafet, 194, 14. Cf. stán-híwet
ǽrendung
carrying a message, acting as an emisary ⬩ a message, an errand
Entry preview:
Ben. 50, 13. a message, an errand Ðæt wæs hræd ǽrendraca; sé tylode tó secganne hys ǽrndunge ǽr ðon ðé hé lyfde, Shrn, 95, 21
ǽht
possessions ⬩ property ⬩ lands ⬩ goods ⬩ riches ⬩ cattle ⬩ opes ⬩ substantia ⬩ possessio ⬩ greges ⬩ possession ⬩ power ⬩ possessio ⬩ potestas
Entry preview:
Genam on eallum dǽl ǽhtum sínum he took a part of all his possessions, 74; Th. 90, 23; Gen. 1499. Ealle his ǽhta omnem substantiam ejus, Ps.
ídel-ness
Idleness ⬩ vanity ⬩ frivolity ⬩ uselessness ⬩ futility ⬩ emptiness ⬩ falseness
Entry preview:
Ðonne hí mid fulle gesceáde ongietaþ ðæt ðæt wæs leás and ídelnes ðæt hí ǽr heóldon cum certo judicio deprehenderint falsa se vacue tenuisse, Past. 58, 1; Swt. 441, 19. Sebastianus cwæþ ðis is swutol gedwyld and leás ýdelnyss, Homl. Skt. 5, 274.
Linked entry: ídel-gild
adela
Filth ⬩ cænum
Entry preview:
Filth; cænum Ðæt hér yfle adelan stinceþ that here ill smells filth, Exon, 110b; Th. 424, 1 ; Rä. 41, 32
engel-líc
Angelic ⬩ angĕlĭcus
Entry preview:
Angelic; angĕlĭcus He ge-earnode ðæt he wæs brúcende engellícregesihþe angĕlĭca mĕruit vīsīone perfrui. Bd. 3, 19; S. 547, 13
Linked entry: engle-líc
erfeðe
Difficult, troublesome ⬩ diffĭcĭlis, mŏlestus
Entry preview:
Difficult, troublesome; diffĭcĭlis, mŏlestus For hwon erfeðo sindon gé ðæm wífe quid mŏlesti estis mŭlieri? Mt. Kmbl. Lind. 26, 10
fóre-þoncol
Sagacious ⬩ prudent ⬩ prōvĭdus ⬩ prūdens
Entry preview:
Sagacious, prudent; prōvĭdus, prūdens Ðæt fóreþoncle men sægdon what sagacious men said, Exon. 25 a; Th. 73, 19; Cri. 1192
fram-fleón
To flee from ⬩ aufŭgĕre
Entry preview:
To flee from; aufŭgĕre Ðæt hí him framflugen that they should flee from them, Ors. 1, 7; Bos. 30, 10
freó
A lord ⬩ master ⬩ dŏmĭnus
Entry preview:
A lord, master; dŏmĭnus Freó ðæt bihealdeþ my master beholds that. Exon. 105 a; Th. 399, 3; Rü. 18, 5