Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

unriht-feóung

(n.)
Grammar
unriht-feóung, e; f.

Evil hatredunjustifiable hate

Entry preview:

Evil hatred, unjustifiable hate Hwý ge ǽfre scylen unrihtfióungum eówer mód dréfan? Met. 27, 1

ge-dwolsum

Entry preview:

Substitute: Misleading Æfre sé þe áwent of Ledene on Englisc, ǽfre hé sceal gefadian hit swá ꝥ ꝥ Englisc hæbbe his ágene wísan; elles hit biþ swíþe gedwolsum tó rǽdenne þám þe þæs Ledenes wísan ne can, Ælfc. Gen. Thw. 4, 10

brerd-full

(adj.)
Grammar
brerd-full, adj.
Entry preview:

Brim-full Ǽfre wæs se bteruc brerdful wínes, Hml. S. 6, 282

un-ácenned

(adj.)
Grammar
un-ácenned, adj.

Unbegotten

Entry preview:

Unbegotten Ðú eart unácenned Fæder, hé is Sunu of ðé ǽfre ácenned, Howl. Th. i. 464, 34

mylen-hweogul

Entry preview:

Seó heofon ǽfre tyrnð onbútan ús; heó ys swyftre þonne ǽnig mylenhwiól, Angl. viii. 309, 47. Add

ǽwan

(v.)
Grammar
ǽwan, ðú ǽwest

To despisecontemnscornspernereaversari

Entry preview:

To despise, contemn, scorn; spernere, aversari Ða ðú ǽfre ne ǽwest ea tu nunquam spernis, Ps. C. 129

scrudnian

(v.)
Entry preview:

Man scrutnode (strutnode, MS.) on ǽlcere stówe þǽr man hí ǽfre geáxian cúðe, Hml. S. 23, 268. Add

þweores

Grammar
þweores, <b>.
Entry preview:

</b> add Hé bið geháten ðæs deófles bearn þe wyle ǽfre ðwyres, Hex. 44, 14

ge-wilde

(adj.)
Grammar
ge-wilde, adj.
Entry preview:

Powerful Ꝥ se man beó geðyldig and lǽte ǽfre his gewitt gewyldre þonne his yrre, Hml. S. 16, 336

geár-hwámlíce

(adv.)
Grammar
geár-hwámlíce, adv.
Entry preview:

Yearly, annually Sý ǽfre seó ælmesse gelǽst geárhwámlíce, Cht. Th. 560, 3. Cf. dæg-hwámlíce

Linked entry: gér-hwamlíce

á-blendan

Grammar
á-blendan, (l a).
Entry preview:

Add: — Críst hine áblende ðe ðis ǽfre áwende, C. D. iv. 271, 19: 270, 21

mylen-hweogul

(n.)
Grammar
mylen-hweogul, es; n.

A mill-wheel

Entry preview:

A mill-wheel Seó heofon ǽfre tyrnþ onbútan ús swiftre ðonne Snig mylenhweól (-hweowul, MS. P. ), Lchdm. iii. 232, 19

æt-beran

Entry preview:

To carry off :-- Swerie hé ꝥ hé ǽfre ne stele ne feoh ne ætbere, Ll. Th. i. 332, 21. Add

wyrt-tún

Entry preview:

Hæbbe ma[n] ǽfre on preósta mynstre wynsume wirtúnas ( ortos olerum ), ꝥ man mage þǽrof ǽfre sumne smeálicne ést findan, Chrd. 15, 36. v. ge-wyrttún; wyrt-geard. Add

þeón

(v.)
Grammar
þeón, p. þeóde
Entry preview:

To do, perform, effect Wé ðæt ǽbylgð nyton, ðæt wé gefremedon, þeódon bealwa wið ðec ǽfre, Elen. Kmbl. 805; El. 403

land-hláford

Grammar
land-hláford, <b>. I.</b>
Entry preview:

Æt ǽlcum were ðe binnan ðám .xxx. hídan is, gebyreð ǽfre se óðer fisc dam landhláforde, C. D. iii. 450.26. Add

un-begunnen

(adj.)
Grammar
un-begunnen, adj.

Without beginning

Entry preview:

Hé wæs ǽfre unbegunnen Scyppend, Hexam. 1; Norm. 4, 3

unriht-déma

(n.)
Grammar
unriht-déma, an; m.

An unjust judge

Entry preview:

An unjust judge Ða unrihtdéman, ðe démaþ ǽfre be ðám sceattum and swá wendaþ wrang tó rihte, Wulfst. 203, 25: 298, 19

cildsung

(n.)
Grammar
cildsung, e; f.
Entry preview:

Puerility, trifling Ne geríseð ǽnig unnytt ǽfre mid bisceopum, ne doll ne dysig ne cildsung on spǽce, Ll. Th. ii. 314, 31

sac-leás

Entry preview:

Add Æilsig, ðe ðá men bohte, nam hig and freóde uppan Petrocys weófede ǽfre saclés, C. D. iv. 313, 11. Hé dide hine sylfne and his ofspreng ǽfre freóls and sacclés, 314, 8.