ge-healdan
Entry preview:
Th. ii. 516, 23. add: (1 a) with complement Trúwiende ꝥ hine ungederodne geheólde þæt mægn þæs licgendan, Hml. S. 236, 777 n
blis
Entry preview:
Þonne þǽr wæs blisse intingan (laetitiae causa) gedémed, þæt hí ealle sceoldon be hearpan singan, Bd. 4, 24; Sch. 482, 16. Þú woldest mé laðian, þæt ic swíðor drunce swilce for blisse ofer mínum gewunan, Ælfc. T. Grn. 21, 30.
stíþlíce
Entry preview:
add: strenuously Wé rǽdað þæt þá ealdan fæderas on ánum dæge þæt stíðlíce (strenue) gefyldon, eálá þǽr wé ásolcene and áwácode on ánre wucan gelǽston, R. Ben. 44, 21.
ge-lástfull
Entry preview:
Þá Olimpias þæt geáscade, þæt þæs folces wæs swá fela tó him gecirred, þá ne getriéwde hió þæt hiere wolde se óðer dǽl gelástful beón, ac hió fleáh tó ðǽm fæstenne audito aduentu Cassandri, Olympias, diffisa Macedonibus, in urbem concedit, Ors. 3, 11;
for-maneg
Entry preview:
Wénde þæs formonig man ... þæt ..., By. 239. Hí þone Hǽlend wrégdon formanegum yfelum dǽdum, and hé ne wearþ nǽfre náne wyrcende, Nic. 1, 18. Add
hédd-ern
a store-room
Entry preview:
a store-room Búton hit under þæs wífes cǽglocan gebróht wǽre . . . ac þǽra cǽgean heó sceal weardian; þæt is hire héddernes cǽge and hyre cyste cǽge and hire tǽgan, Ll. Th. i. 418, 21 note.
Linked entry: hædern
sǽ-healf
Entry preview:
The seaside Bæd hé hí ánre sylle, þæt hé mihte þæt hús on ðá sǽhealfe ( a parte maris) mid þǽre underlecgan, Hml. Th. ii. 144, 33. Hé lǽdde scipfyrde tó Scotlande, and ꝥ land on þá sǽhealfe mid scipum ymbelæg, Chr. 1072; P. 208, 13
dægréd-sang
Entry preview:
Add: (dæge-): Matins Þæt lytel fæc gehealden sý betwyh þǽm úhtsange and þǽm dægredsange . . . and úpásprungenum dægriman dægredsang sý begunnen ( matutini subsequantur ), R. Ben. 33, 1. Dægeredsang (dæg-, v. l. ), 35, 23.
hwǽr-hwega
Entry preview:
Nis nán tweó þæt ǽlc þing þæt ys hwǽrhwugu is quidquid est, alicubi esse cogitur, Solil. H. 51, 10. Þá bæd hé æt þæs mynstres hláforde, ꝥ hé him álýfde hwǽrhwugu (-hugu, v. l. ) ꝥ hé him móste byrgenne gegearwian, Gr. D. 225, 25
un-fæstnian
Entry preview:
to unfasten, detach Hæfð þæt dióful geworht bogan and strǽla . . . and ǽlce dæge þæs diófles willa bið ꝥ þissa strǽla nán ne sié geunfæstnod, gif hé findan mæg hwsér hé hié áfæstnian mæge, Verc. Först. 165.] [
Linked entries: fæstnian ge-unfæstnian
bismer
infamy ⬩ shame ⬩ disgrace ⬩ ignominy ⬩ humiliation ⬩ scorn ⬩ contumely ⬩ insult ⬩ blasphemy
Entry preview:
Hí wrohten ǽlc þǽra harme and bismere þæs cynges, mannan ... hú hí mihton þæs cynges bismer áwrecan and ealles þeódscipes, Chr. 1048; P. 174, 1-8. Hé sǽde þá sár and ðá bysmra þe hé ádreógan wolde, Bl.
Linked entry: bismer-sprecan
ge-béd
Entry preview:
Hé féng on his gebedo, swá his gewuna wæs, for þǽr. wæs án forehús æt þǽre cyrcan duru, 32. v. ǽfen-, cneów-, in-, úht-, wíg-gebed
sútere
Entry preview:
Him wæs gesǽd þæt ðá gebytlu wǽron gemynte ánum sútere . . . hé áxode ymbe ðone sútere (cf. hé ongan ácsian be ðám lífe þæs sceóhwyrhtan, Gr. D. 322, 5. v. scóh-wyrhta), Hml. Th. ii. 356, 1-3. Add
líþ-wyrde
Entry preview:
Of gentle speech Hé wæs líðwyrde on þǽre tide þe hé wolde þæt ic nǽfre in écnesse nǽre mid wordum getyrged, Nap. 84
crístnung
Entry preview:
performing the ritual that precedes baptism. v. crístnian, baptizing Pápa gesette . . . ꝥ þæs Hálgan Gástes þénung wǽre in þǽre gife þæs fulluhtes, nalæs þæs mannes in crístnunge ( in baptizando ), Ll. Th. ii. 140, 17
geond-gangan
Entry preview:
about, perambulate Beón gesette an oðþe twégen ealde witan þe þæt mynster geondgangen and þæs gýman deputetur unus aut duo seniores qui circumeant monasterium, R. Ben. 74, 15. Geondgongendra (-gang-, Fs. L.) perambulantium, Ps. Srt. 67, 22
Linked entry: gangan
Mæð-hild
mann-swica
Entry preview:
Swá geráde manswican (man-, v. ll. ) þe on ðá wísan swǽslíce swiciað on unriht, þæt syndan forbodan Antecrístes, Wlfst. 55, 6. Mánsworan (manswican, v. l. and þá heora hláford beswícaþ and hine forlǽtaþ his feónda(n) tó handa), 114, 13.
ofer-stǽlan
Entry preview:
Cymð eft Elias and Enok tógeánes Antecríste tó ðí þæt hí þæs deófles leásunge mid Godes sóðfæstnysse oferstǽlon, 285, 23.
fore-gísel
Entry preview:
Salde se here him forgíslas (gíslas, v. l.) and micle áþas þæt hié of his ríce uuoldon, and him eác gehéton þæt hiera kyning fulwihte onfón wolde; and hié þæt gelǽston swá, 878; P. 76, 13. Substitute:
Linked entry: gísel