Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-lǽt

(v.)
Grammar
ge-lǽt, 3rd sing. pres. of ge-lǽdan.

leads

Entry preview:

leads,Mt. Bos. 7, 13;

ge-lǽr

(adj.)
Grammar
ge-lǽr, adj.

Voidemptyvacuus

Entry preview:

Void, empty; vacuus, Som

Linked entry: lǽre

ge-láþ

(adj.)
Grammar
ge-láþ, adj.

Hostile

Entry preview:

Hostile Geláþe the foes, Cd. 153; Th. 190, 28, note; Exod. 206

un-læt

(adj.)
Grammar
un-læt, adj.

Not slowquickreadyactive

Entry preview:

Not slow, quick, ready, active Unlæt non pigra, Wrt. Voc. ii. 61, 61. Wíga, unlæt láces ( death ), Exon. Th. 164, 5; Gú. 1007. Hræd and unlæt, 436, 9; Rä. 54, 11

Linked entry: læt

wræc-lást

(n.)
Grammar
wræc-lást, es; m.

An exile-track

Entry preview:

An exile-track Waraþ hine wræclást. Exon. Th. 288, 16; Wand. 32. Hé wunode wræclástum he lived in exile, Chr. 1065 ; Erl. 196, 36. Hé wræclástas trsed he wandered an outlaw, Beo. Th. 2709; B. 1352. Ic sceal hweorfan ðý wídor, wadan wræclástas, wuldre

wudu-lǽs

(n.)
Grammar
wudu-lǽs, we; f.

Forest pasture

Entry preview:

Forest pasture Seó útlǽs and seó wudulǽs mid ódrum mannum gemǽne, Cod. Dip. Kmbl. vi. 214, 22. Wæs tiolo micel spréc ymb wuduléswe tó Súðtúne; waldon ða swángeréfan ða lǽswe forður gedrífan ond ðone wudu . geþiogan ðon hit aldgeryhto wéron, i. 278, 32

word-laþu

(n.)
Grammar
word-laþu, e; f.

Speechdiscourse

Entry preview:

Speech, discourse Sumum hé wordlaþe wíse sendeþ on his módes gemynd. Exon. Th. 41, 31; Cri. 664. Mín hyge blissaþ þurh ðíne wordlæðe, Andr. Kmbl. 1270; An. 635

an-læc

Grammar
an-læc, l. an-lǽc, and see on-léc
Entry preview:

in Dict

án-laga

(adj.)
Grammar
án-laga, adj.
Entry preview:

Substitute: Acting alone Ánlaga solitare (the passage in Aldhelm is: Carnalis pudicitiae immunitas . . . solitaria nequaquam paradisi valvam recludere valeat, 16, 34), Wrt. Voc. ii. 77, 35

án-lápum

Similar entry: án-lípum

beód-lǽs

(n.)
Grammar
beód-lǽs, e; f.
Entry preview:

Table-allowance, provisions contributed to a mo-nastery Ðæt ( a list of provisions to be granted has just been given ) sié simle tó hígum beódlése (hígum tó beódlése?) ymb twelf mónað ágefen, Cht. Th. 474, 6. Cf. beód, <b>Ib,</b> beód-ern

Linked entry: lǽs

ceolbor-lamb

Similar entry: cilfor-lamb

cilfor-lamb

Entry preview:

Ceolborlomb enixa, i. genuit agnam, Wrt. Voc. ii. 107, 27. Cilforlamb oððe ácennende wæs enixa est, 29, 36. Add

Linked entry: ceolbor-lamb

dǽd-lata

(n.)
Grammar
dǽd-lata, an; m.
Entry preview:

One slow to act, a sluggard Oft daedlata dómę foręldit sigisítha gahuém, Txts. 152, 8

Linked entry: lata

fleám-lást

(n.)
Grammar
fleám-lást, es; m.

apostasy

Entry preview:

The track of a fugitive, apostasy (cf. apostata áflíged mon, Kent. Gl. 141) Fleámlástes apostasie, Wrt. Voc. ii. 81, 38

ge-lǽr

Entry preview:

Add: in a physical sense Gif hwá ofer gemet þigþ mete, þæs mon tilað þe eáþelícor þe mon raþor gedó ꝥ hé spíwe and gelǽr sié, Lch. ii. 240, 18. Þonne se geohsa of þǽre ídlan wambe cymð and of þǽre gelǽran, 62, 1. Þonne findest þú þá blǽdran gelǽre, 250

læt-ness

(n.)
Grammar
læt-ness, e; f.
Entry preview:

slowness in movement Þǽre sunnan lætnys binnan feówer geára fæce gewyrcð ǽnne dæg, Angl. viii. 308, 30. Hé þá lætnysse ðæs geáres rynes geanbidode, Hml. S. 23 b, 647. slowness of intellect Þín gerecenes weóx fram mínre lætnysse and dysegan swongernesse

lǽw-finger

(n.)
Entry preview:

Take here <b>leáw-finger</b> in Dict

Linked entry: leáw-finger

láþ-leás

Entry preview:

Ǽr hé sý láðleás (lǽeth;leás, Ll. Th. i. 164, 17) wið ǽlce hand, Ll. Lbmn. 144, 13. Add

Linked entry: lǽþ-leás

láþ-lic

Entry preview:

Þám líchaman bið láðlic legerbed gegyrwed, Wlfst. 187, 12. Láðlic lurida An. Ox. 23, 59. Hé hrýmde mid grimlicre stefne and láðlicre, Shrn. 120, 30. Láþlice grymetunga truculentos fremitus An. Ox. 2388. Add