Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

seowian

(v.)
Grammar
seowian, seówan, siwian; p. ode; pp. od, ed. id
Entry preview:

Seowa mid seolce fæste, Lchdm. ii. 56, 7. Wǽda sioloce siowian. Met. 8, 24. Byrne, searonet seowed smiþes orþancum, Beo. Th. 816; B. 406. Golde siowode segmentata, Wrt. Voc. ii. 95, 49

Linked entries: siwian supe

ár-wurþ

(adj.)
Grammar
ár-wurþ, -wyrþ; def. se árwurþa; seó, ðæt árwurþe; adj. [ár honour, weorþ worth]

Honour-worthhonourablevenerablereverendhonorabilishonorandusvenerabilisvenerandus

Entry preview:

Honour-worth, honourable, venerable, reverend; honorabilis, honorandus, venerabilis, venerandus Se árwurþa wer vir venerabilis, Bd. 4, 18; S. 586, 22: 5, 1; S. 613, 11. Se góda biþ simle árwyrþe the good is always honourable, Bt. 39, 2; Fox 212, 23.

Linked entry: ár-weorþ

FRÓD

(n.; adj.)
Grammar
FRÓD, def. se fróda, seó, ðæt fróde; comp. m. fródra, f. n. fródre; adj.

wiseprudentsageskilfulsăpiensprūdenssciensperītusAdvanced in yearsagedoldancientætāte provectussĕnexvĕtuspriscus

Entry preview:

wise, prudent, sage, skilful; săpiens, prūdens, sciens, perītus Þing sceal gehégan fród wið fródne the wise shall hold counsel with the wise, Exon. 89 a; Th. 334, 20; Gn. Ex. 19: Menol. Fox 267; Men. 135: Beo. Th. 3693; B. 1844: Cd. 161; Th. 200, 11;

Linked entry: wita

rinnan

(v.)
Grammar
rinnan, p. rann, pl. runnon; pp. runnen
Entry preview:

Satan seolua ran and on susle feóll, Cd. Th. 309, 20; Sat. 712. Wǽn æfter ran, Runic pm. Kmbl. 343, 32; Rún. 22. Gif lioþole út rynne, Lchdm. ii. 12, 24. Blód and wæter út bicwóman rinnan fore rincum, Exon. Th. 69, 3; Cri. 1115

Linked entries: a-rinnan irnan

scip-ráp

(n.)
Grammar
scip-ráp, es; m.
Entry preview:

Ðæt gafol biþ on ðǽm sciprápum, ðe beóþ of hwæles hýde geworht and of seoles . . . Se byrdesta sceall gyldan . . . twegen sciprápas; ǽgðer sý syxtig elna lang, óðer sý of hwæles hýde geworht, óðer of sioles, Ors. 1, 1; Swt. 18, 1-23

fácen-ful

(adj.)
Grammar
fácen-ful, fácn-ful, -full; def. se -fulla, seó, ðæt -fulle; adj.

Deceitful, crafty fraudŭlentus, dŏlōsus

Entry preview:

Deceitful, crafty; fraudŭlentus, dŏlōsus Se fácenfulla [MS. fakenfulla] fægere word sprecþ the deceitful man speaks fair words, Basil admn. 5; Norm. 46, 5. Múþ ðæs fácenfullan ofer me geopened is os dŏlōsi sŭper me ăpertum est, Ps. Lamb. 108, 2. Fram

Linked entries: fácn-ful fácyn-full

un-wéned

(adj.)
Grammar
un-wéned, adj.

Unhoped forunexpected

Entry preview:

Unhoped for, unexpected Ic him eft his ríce ágeaf, and ðá ðære unwéndan áre ðæs ríces (ðe hé him seolfa nǽniges ríces ne wénde) ðæt hé ðá mé eall his goldhord æteówde regna Poro restitui, qui, ut ei insperatus honor donatus est, mihi thesauros suos manifestavit

Linked entry: un-gewéned

hran

(n.)
Grammar
hran, hron, es; m.

A whalea mussel

Entry preview:

Hér beóþ oft fangene seolas and hronas and mereswýn capiuntur sæpissime et vituli marini, et delphines necnon et ballenæ, Bd. 1, 1; L. 473, 16. Hronesnæs, Beo. Th. 5603, 6264; B. 2805, 3136

Linked entries: hron hrond-

ÉCE

(n.; adj.)
Grammar
ÉCE, ǽce; gen. m. n. éces; gen. f. écre, écere; dat. m. n. écum; f. écre, écere; def. se écá, écea; seó, ðæt éce; gen. écan, écean; adj.

Eternal, perpetual, everlasting sempĭternus, æternus

Entry preview:

Eternal, perpetual, everlasting; sempĭternus, æternus Ðis ys sóþlice éce líf hæc est autcm vīta æterna. Jn. Bos. 17, 3. Onwód éce feónd folcdriht wera the eternal foe pervaded the nation of men. Cd. 64; Th. 76, 23; Gen. 1261. Ðé síe éce hérenis eternal

Linked entry: ǽce

wág-rift

(n.)
Grammar
wág-rift, es; n.

A wall-covering, a curtain, veil (of the temple)

Entry preview:

Godweb tó wefanne of seolce wáhrift tó ðam temple, Homl. Ass. 132, 548. Ðǽr synt eác wáhriftu, sum ðe hyre wyrðe bið, Chart. Th. 538, 29. Wágryfta curtinarum, velarum. Wrt. Voc. ii. 77, 11 : 18, 6. Wáhrefta, Hpt. Gl. 430, 66.

Linked entry: wág-hrægel

pæþ

(n.)
Entry preview:

v. mearc-, seolh-paþ) : paþu; f. (? Another list of boundaries to the same land as that mentioned in C. D. iii. 175-176 is given C.

sweotolian

(v.)
Grammar
sweotolian, swutelian, swytelian; p. ode.
Entry preview:

He schawde him and sutelede him seolf to hire, 1834. Þet hit sutelie in us hwuch was his lif, A. R. 382, 3.] to become manifest Ðín mycele miht manegum swutelaþ, Hy. 9, 32

brand-hát

(adj.)
Grammar
brand-hát, brond-hát; def. se -háta, seó, ðæt -háte; adj. [brand II.
a burning
, hát
hot
]

a burninghotBurning hot, very hot, ardent, passionateardentis-simus, vehemens, fervidus

Entry preview:

Burning hot, very hot, ardent, passionate; ardentis-simus, vehemens, fervidus Brandháta níþ weóll on gewitte ardent malice boiled in their mind, Andr. Kmbl. 1536; An. 769. Born in breóstum brondhát lufu ardent love burned in his breast, Exon. 46 b; Th

Linked entries: hát brond-hát

drygan

(v.)
Grammar
drygan, p. de ; pp. ed

To dry, make dry, rub dry, wipe siccāre, tergĕre, extergĕre

Entry preview:

Cómon twegen seolas of sǽlícum grunde, and hí mid heora flýse his fét drygdon two seals came from the sea-ground, and they dried his feet with their fur, Homl. Th. ii. 138, 12. Hie beóþ oft drygde they are often dried, Past. 11, 4; Hat. MS. 15 a, 19

ceosel

(n.)
Grammar
ceosel, m.
Entry preview:

Twégen seolas his bletsunge bǽdon licgende æt his fóton on fealwum ceosle, Hml. Th. ii. 138, 8-14. Þæs weres líc tó þám strande becóm, ... and on þám ceosole gelæg, Hml. S. 37, 271. Ceoslum glareis, Wrt. Voc. ii. 40, 39: An. Ox. 2, 287.

betst

(adj.)
Grammar
betst, betest; adj. sup. def. se betsta, betesta; seó, ðæt beteste; pos. gód [bet good; v. bet-líc good-like]

Best, the best, firstoptimus, primus

Entry preview:

Best, the best, first; optimus, primus Ða þing ðe ge betstan gelífaþ [MS. betst ongelifaþ] ea quæ vos optima credebatis, Bd. 1, 25; S. 487, note 12. Scipio, se besta [Laud MS. betsta] Rómana witena Scipio, the best of the Roman senators, Ors. 5, 4; Bos

and-feng

Entry preview:

God seolfa wæs eallum andfeng, Sat. 245. sumtus Hé teleð þá andfengas ( sumtus ) þe him behéfe synt, Lk. 14, 28

flís

fleecewooldown

Entry preview:

Uullan fliásum, Txts. 150, 3. used of other animals Twégen seólas mid heora flýse his fét drýgdon, Hml. Th. ii. 138, 12. wool, down Flýse lanugine, Wrt.

ge-mircian

(v.)
Grammar
ge-mircian, ge-mercian.
Entry preview:

seolf of inwritting gemercad bið ipse ex inscribtione signalur, 4, 5. to signify, express Gemercade significans, Lk. p. 2, 7. to f orm by marks, portray Gemercade com-pingens (as if from pingere to paint ?)

Linked entry: -mircian

ge-synto

(n.)
Grammar
ge-synto, indecl. in sing; gen. pl. -synta, -synto; dat. pl. -syntum; f.

Healthwelfaresafetyprosperitysuccessadvantageprofitbenefitsānĭtassospĭtassălusprospĕrĭtas

Entry preview:

Him wǽre mín gesynto leófre ðonne hiora seolfa hǽlo magis pro mea salute mori paratos, Nar. 30, 17: 8, 6

Linked entries: -synto -synto