Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gegnum

(adv.)
Grammar
gegnum, adv.

Forwardobviam

Entry preview:

Forward; obviam For hwam ne móton we ðonne gegnum gangan why then may we not go forward? Salm. Kmbl. 705; Sal. 352. Eódon ðú gegnum ðanonne they thence went on forward, Judth. 11; Thw. 23, 21; Jud. 132 : Beo. Th. 633; B. 314 : 2813; B. 1404

þancol-mód

(adj.)
Grammar
þancol-mód, adj.
Entry preview:

Ealle witen eorðbúende þoncolmóde ðæt hí ðǽr ne sint, Met. 19, 14

un-samwrǽde

(adj.)
Grammar
un-samwrǽde, adj.

Not unitedopposedcontrary

Entry preview:

Not united, opposed, contrary Gif ða gódan ðonne simle habhaþ anweald, ðonne nabbaþ ða yfelan nǽfre nǽnne, for ðam ðæt gód and ðæt yfel sint swíþe unsamwrǽde nam cum bonum malumque contraria sint, si bonum potens esse constiterit, liquet imbecillitas

Linked entry: -wrǽde

wan

(n.)
Grammar
wan, es; [n. (?) cf. Icel. vánt (neut, of vanr) with gen.]
Entry preview:

Want, lack Ne byð mé nánes gódes wan nihil mihi deerit, Ps. Th. 22, 1. Hí habbaþ ǽghwæs genóh, nis him wihte won, Exon. Th. 352, 9; Sch. 95. On ðám ðingum ðe hí won hæfdon in eis quae minus habuerat, Bd. 5, 22 ; S. 644, 15

á-blindian

(v.)
Grammar
á-blindian, p. ode
Entry preview:

Ha ablindeð, ꝥ ha nabbeð sihðe nan, Marh. 15, 23. Heo ablindeð in þe inre eien, A. R. 92. O. H. Ger. ar-blindén : Ger. er-blinden.]

be-weaxan

to overgrow

Entry preview:

Wæs se mere eall mid wudu beweaxen stagnum erat circumdatum habun*-*danti silva, Nar. 12, 8. to overgrow, cover with a growth Sumne dǽl þæs meóses þe seó ród mid beweaxen wæs, Hml. S. 26, 37

canon

Entry preview:

Hí gesetton ðone canon þæt nán mæssepreóst on his wununge wíf hádes mann næbbe, Hml. Th. i. 97, 29. Canones beódaþ, Hml. S. 36, 387

earning-land

(n.)
Entry preview:

The passage is: Ðá nam Ealdulf hit and sealde ðám ðe hé wolde tó earningclaude. Cf. the expression in the same charter: Wé wrítað him ðone croft . . . ðæt hé hæbbe hit swá rúm tó bóclonde, swá hé ǽr hæfde tó lǽnlonde, C. D. iii. 258, 27

ed-níwung

Entry preview:

Ðá edníwunge and ðá láre hí forsáwen, ðǽr hí ǽr ne ongéten ðone hryre and ðá tóworpennesse aedificationis verba contemnerent, nisi prius ruinam suae destructionis invenissent, Past. 443, 16. Add

eft-wyrd

Entry preview:

Swá regnþeófas ríce dǽlað, yldo oððe ǽrdeáð; eftwyrd cymð, mægenþrymma mǽst now mighty robbers hold sway, eld or early death; renewal of life shall come, greatest of God's glorious powers, Exod. 539

eorþ-cyning

Entry preview:

Óðrum eorðcyningum tó bysne, Nar. 33, 2. Eorþcyningas ofercuman, Bl. H. 119, 21. Add

ge-lád

Entry preview:

Add: a lode, water-course Vicum qui nu[ncupatur] Æt Euulangeládæ, C. D. B. i. 297, 10. Æt Eánflǽde geláde, C. D. v. 402, 2. Norð út onefen þæt gelád, and swá eástweardes þæt hit cymeð eft wiðnioðan þæt gelád on Sæferne, ii. 150, 12-14

mete-leást

Entry preview:

Hú mage wé þus feáwa feohtan ongeán þás meniu, wé synd gewǽhte mid gewinne and meteleáste, Hml. S. 25, 306. Add

milite

(n.)
Grammar
milite, pl.
Entry preview:

Wǽron þá milite þæs geréfan men, Nap. 45. Þá milite geworhton þyrnene coronan and setton on his heáfod (milites praesidis (þæs geroefe kempe, R. ) . . . plectentes coronam de spinis posuerunt super caput ejus, Mt. 27, 27-29), 13, 22. See next word

of-tredan

Entry preview:

Ne lǽt þú mé oftredan þá ofermódan under heora fótum non veniat mihi pes superbiae, 35, 11. See next word

scyndness

(n.)
Grammar
scyndness, e; f.
Entry preview:

ne ðrowode nóht dǽre scyndnesse (náne costunge, v. l.) ofer ꝥ ǽfre fram þám sweartan cnihte ex illo die nil persuasionis ulterius a nigro puerulo pertulit, 112, 10. Undercropen mid scyndnesse, 41, 16. v. scyndan; 2

swæþ

Entry preview:

S. 23 b, 710. add Hé gemétte ꝥ fæt swá gehál ꝥ on him ne mihton beón fundene náne swaðu ( vestigia ) þæs bryces, Gr. D. 97, 23. v. (?) swæþ ?

unc

Entry preview:

Þá wé úp cómon, þá næs úre módor mid ús, nát ic for hwí þá genam úre fæder unc, and bær ús wépende forð on his weg, Hml. S. 30

am-byre

Grammar
am-byre, (am-byre = and-byre).
Entry preview:

Substitute: Unfavourable, contrary (of wind) Þyder, hé cwæð, þæt man ne mihte geseglian on ánum n, mónðe, gyf man . . . ǽlce dæge hæfde ambyrne wind, Ors. l, I ; Bos. 21, 20. [Cf. Icel. aud-viðri a head wind. Mod. Icel. and-byrr (= mðt-byrr). (Dr.

be-sceáwod

Entry preview:

Seó besceáwode geornfulnyss gemetegað ealle þá missenlicnyssa þises lífes, Nap. 75, 19. Add