Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

BET

(adv.)
Grammar
BET, bett; [? from bet well; comp. betor better? contracted to bet; sup. betost contracted to betst, q. v.]

BETTERmelius

Entry preview:

Ðæt se hwǽte mǽge ðý bet weaxan that the wheat may grow the better, Bt. 23; Fox 78, 24. Hwonne his horse bett wurde till his horse should be better, Bd. 3, 9; S. 533, 34

Linked entries: a-bet bett

blendan

(v.)
Grammar
blendan, he blent; p. blende; pp. blended, blend; v. trans.

To BLIND, deprive of sight, darkencæcare, obscurare

Entry preview:

[blind cærcus] To BLIND, deprive of sight, darken; cæcare, obscurare Se dæg blent and þióstraþ hiora eágan the day blinds and darkens their eyes, Bt. 38, 5; Fox 206, 5.

Linked entries: a-blendan for-blindian

ge-haðerian

(v.)
Grammar
ge-haðerian, p. ode; pp. od

To restraincohĭbēre

Entry preview:

To restrain; cohĭbēre Wambe sár gehaðeraþ it restraineth sore of stomach, Med. ex Quadr. 2, 2; Lchdm. i. 334, 8.

sicetan

(v.)
Grammar
sicetan, sicettan, siccetan, siccettan; p. te.
Entry preview:

to sigh, groan Sicetit sin*-*gultat, Wrt. Voc. ii. 120, 50. Ðá begann se ealda siccetan and mid wópe wearþ ofergoten, Ælfc. T. Grn. 18, 1. as opposed to expressing grief by speech (?) Ða unryhtwísan sicettaþ (siccettaþ, Cott.

scip-fird

(n.)
Grammar
scip-fird, e; f.
Entry preview:

Wé næfdon ða gesélþa ðæt seó scipfyrd nytt wǽre ðisum earde, 1009; Erl. 141, 26. Ðá cýdde man in tó ðære scipfyrde, ðet hí mann eáðe befaran mihte, Erl. 141, 33. See land-fird for other passages

steorfan

(v.)
Grammar
steorfan, p. stearf, pl. sturfon; pp. storfen
Entry preview:

Se ðe gelíð raðe hé styrfþ oððe génunge hé áríseþ he that takes to his bed (on the tenth day of the moon), soon will he die or he will be up again directly, Gif hrýðera steorfan, 54, 30.

wérig-mód

(adj.)
Grammar
wérig-mód, adj.
Entry preview:

Mín freónd siteþ under stánhliðe, . . . wine wérigmód . . . dreógeþ se mín wine micle módceare, Exon. Th. 444, 18; Kl. 49. Gewíteþ wérigmód, wintrum gebysgad, 227, 24; Ph. 428. Gewítaþ áwyrgde, wérigmóde, 117, 19; Gú. 226

wéstig

(adj.)
Grammar
wéstig, adj.
Entry preview:

Skt. Lind. 4, 42. In wéstige stówe, Mk. Skt. Rush. 1, 35. Woestig, 6, 32

Linked entry: woestig

wól-bryne

(n.)
Grammar
wól-bryne, es; m.

Deadly violence

Entry preview:

tanto morborum igne flagravit, Ors. 2, 6; Swt. 86, 24

ancor-setl

Entry preview:

On ancersetle and lífe in anchoretica vita, Bd. 5, 1; Sch. 549, 3. Wunode sum sácerd on ancersetle . . . Se hálga onette tó ðám ancersetle ðǽr hé ǽr gesæt, Hml. Th. ii. 152, 4, 20. Hé on ancorsetle wunade, Shrn. 71, 9.

costnian

(v.)
Entry preview:

Hit is áwriten þæt God áfandode Abrahames, and se apostol Jacob áwrít þæt God ne costnað nǽnne man; hú mæg beón ǽgþer sóð? . . . God ne costnað nǽnne man, for þan þe hé nele nǽnne tó synnum gebígan, Scrd. 22, 46-23, 10: Hml. Th. ii. 560, 20.

endeleáslíce

(adv.)

everlastinglyto eternity

Entry preview:

Endeleáslíce orsorh beón on gefeán, 52, 9. without making an end, without stopping Ortrúwige ána ðe endeleáslíce syngað, and ǽr his endenéxtan dæge dǽdbóte ne gewyrcð, Hml. Th. ii. 316, 30

Linked entry: endeleás-lic

feoh-fang

Entry preview:

þe undóm gedéme for feohfange (-fancge, v. l.), beó hé wið þone cyningc .cxx. sciłł. scyldig, Ll.

for-cúþlic

(adj.)
Grammar
for-cúþlic, adj.

infamousignominiousignobledespicabledisgracefulworthlesspoorbad

Entry preview:

S. 13, 124. Hé cwæþ ꝥ him forcúþlic þúhte, ꝥ se án Iudéisca hine forsáwe, Hml. A. 98, 196. Forcúþlic absurdum, An. Ox. 2081. worthless, poor, bad. Similar entries v. for-cúþ (3 b) On þám horse þe hé mihte findan forcúþlocost on þám mynstre, Gr.

Linked entry: cúþ-lic

glæs

(n.)
Grammar
glæs, es; n.
Entry preview:

S. 5, 252. Hwylce þinc gelǽdst þú ús? Mæstlingc, ǽr and tin, swefel and glæs ( vitrum ), Coll. M. 27, 11. Hafa gebrocen glæs geara gegrunden . . . sóna swá se wyrm þæs onbirigð, þonne swilt hé, Lch. ii. 114, 16.

gyltan

Entry preview:

Srt. 24, 8. Se abbod carige embe þá gyltendan gebróðru (circa delinquentes fratres), R. Ben. 50, 18. Add

leáf-leóht

(adj.)
Grammar
leáf-leóht, adj.
Entry preview:

In some way fidei seems to have occasioned leáf-leóht ), R. Ben. 5, 19

líhtan

(v.)
Grammar
líhtan, to shine.
Entry preview:

On þǽre ylcan nihte þe se behátena dæg æfter líhte nocte eadem, qua promissus illucescebat dies, Gr. D. 148, 12. v. frum-, ge-, ofer-líhtan

méd

Entry preview:

Swá hwæt swá hé begit his swinces tó médes, 36, 43. v. mǽþ-, weorold-méd. Add

myrige

(adj.)
Grammar
myrige, adj.
Entry preview:

S. 19, 108. Þeán þe þes middaneard myrge wǽre, 28, 158. Hé sǽde þæt him nǽre nǽfre ǽr swá éðe ne swá myrige, swá him þá wæs, Wlfst. 237, 7. Dómesdæg ys se myrga dæg, Angl. viii. 336, 30

Linked entries: mirigþ mirige mirige