ge-sete
Entry preview:
Hæleða éðel, leóda gesetu, An. 1261. v. fyrn-geset, fyr-gesetu, sǽ-geset, sǽ-gesetu
ort-geard
An orchard, garden
Entry preview:
God áplantode wynsumnisse orcerd ( the garden of Eden, ) Gen. 2, 8. Beóþ hyra orcerdas mid æpplum áfyllede, Lchdm. iii. 252, 22. Seó eorþe stód mid holtum ágrówen . . . mid æppelbǽrum treówum and mid orcgeardum, Hexam. 6; Norm. 12, 6
brant
High, deep, steep, difficult; ⬩ altus, arduus
Entry preview:
High, deep, steep, difficult; altus, arduus Ðæt ðú us gebrohte brante ceóle, heá hornscipe, ofer hwæles éðel, on ðære mǽgþe that thou wouldst bring us with the steep keel, the high pinnacled ship, over the whale's home, to that tribe. Andr.
Linked entry: bront
ge-nægled
Entry preview:
Substitute: ge-næglian; p. ede, ode. to nail, attach one object to another by nails Hiá gelǽddon hine ꝥ hiá on róde genæglede duxerunt eum ut crucifigerent, Mt. L. 27, 31. Sié áhóen ł fæste genæglad on róde crucifigatur, 22. Genægled, 26.
swelgere
Entry preview:
A glutton Ic ne eom swá micel swelgere ðæt icealle cynn metta on ánre gereordinge etan mǽge non sum tam vorax, ut omnia genera ciborum in una refectione edere possim, Coll. Monast. Th. 34, 35
Linked entry: swelgend
ífig-tearo
Entry preview:
Ýuiteruni (printed yuk-; for k = i v. 392, 59, 94) ederas, Germ. 389, 26
be-swícian
To go from, evade, escape, be without, be free from ⬩ evadere, carere
Entry preview:
To go from, evade, escape, be without, be free from; evadere, carere Ða ðe ðone deáþ beswícian myhton [myhtan MS.] qui mortem evadere poterant, Bd. 1, 12; S. 481, 1. Ðæt he ðone écan deáþ beswícode ut ipse mortem evaderet æternam, Bd. 3. 23; S. 555,
for-swíþan
Entry preview:
[Eal þat sár heó forswýhþ, Lch. iii. 86, 24.] to surpass, excel Of ðon ðerhcyme éðmódnisse édes ðona forsuíðde heáhnisse hiordes eo perveniat humilitas gregis, quo praecessit celsitudo pastoris, Rtl. 32, 21. to drive away, force away (?)
Linked entry: fore-swíþan
ceás
- Chr. 975 ;
- Th. 226, 21 ;
- Edg. 22
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
hlúde
Loudly
Entry preview:
Ðæs cocces þeáw is ðæt hé micle hlúdor singþ on uhtan ðonne on dægréd gallus profundioribus horis noctis altos edere cantus solet, Past. 63; Swt. 461, 2
swǽsend-dagas
Entry preview:
The ides; the Latin term seems to be so rendered from supposing it to be connected with the verb edere; v. next word Swǽsingdagas idus, ab edendo dicuntur Wrt. Voc. i. 53, 37. Swǽsenddagas idus, ab edendo ii. 62, 27: 48, 55
forhtian
To be afraid or frightened ⬩ tremble ⬩ păvēre ⬩ trĕmĕre ⬩ trĕpĭdāre ⬩ formīdāre ⬩ To fear ⬩ be frightened at ⬩ dread ⬩ tĭmēre
Entry preview:
v. intrans. To be afraid or frightened, tremble; păvēre, trĕmĕre, trĕpĭdāre, formīdāre Ongan he forhtian, and sárgian cæpit păvēre, et tædēre. Mk. Bos. 14, 33: Boutr. Scrd, 21, 22. Ongunnon hí forhtigan they began to be afraid, Bd. 1, 23; S. 485, 30.
Linked entries: frohtian ge-frohtian
bodian
to tell, announce, proclaim, preach ⬩ nuntiare, annuntiare, enuntiare, narrare, prædicare, evangelizare ⬩ to foretell, predict, prophesy, promise ⬩ prædicere, promittere ⬩ to announce
Entry preview:
to tell, announce, proclaim, preach; nuntiare, annuntiare, enuntiare, narrare, prædicare, evangelizare Ongan se Hǽlend bodian cœpit Iesus prædicare, Mt. Bos. 4, 17: Mk. Bos. 1, 45: Exon. 49 a; Th. 169, 2; Gú. 1088. He ongan bodigean on Decapolim cœpit
Linked entries: bodiend-lic bodigean
úþ-genge
Fugitive ⬩ transitory ⬩ not to be retained ⬩ passing out of one's possession
Entry preview:
Ðæs éðel wǽre éce tó gelýfanne on heofonum, nalæs on eorþlícre frætwædnysse, on gewítendre and on úþgengre cujus sedes aeterna non in vili et caduco metallo, sed in coelis esset credenda, Bd. 3, 22; S. 552, 20.
ge-brúcan
To enjoy ⬩ eat ⬩ perfrui ⬩ edere ⬩ manducare
Entry preview:
To enjoy, eat; perfrui, edere, manducare Hí ðæs biǽdes gebrocen hæfdon they had enjoyed the success, Exon. 38 b; Th. 127, 29; Gú. 393.Miððý sacerdhád gebréce cum sacerdotio fungeretur, Lk. Skt. Lind. 1, 8. Ðætte hia gebrécon manducarent, Jn. Skt.
Linked entry: ge-brocen
for-þryccan
Entry preview:
Ic wille mé segnian, ac ic ne mæg, for ðon ðe ic eom forseted and forðrycced ( premor ) mid þám scyllum þisses dracan, 325, 5. to torture Beóð þá earman sáwla áhangene ofer þá hátestan lígeas, and þǽr þonne beóð forþriccende (-ede?)
fullian
To FULL or make white as a fuller ⬩ to baptize ⬩ albāre ⬩ candĭdum făcĕre ⬩ baptīzāre ⬩ βαπτίζειν
Entry preview:
To FULL or make white as a fuller [fullere, q.v.], to baptize; albāre, candĭdum făcĕre, baptīzāre = βαπτίζειν. A word of doubtful origin. It is by some connected with the verb which appears in Gothic as weihan to sanctify, Ongunnon hí men lǽran and fullian
Linked entries: fulligan fulwian ge-fullian
ge-stihtian
To dispose ⬩ order ⬩ determine ⬩ dispōnĕre ⬩ appōnĕre
Entry preview:
To dispose, order, determine; dispōnĕre, appōnĕre Sunu unrihtwísnesse ne geýcþ oððe ne gestihteþ derian hine fīlius inīquitātis non appōnet nŏcēre eum, Ps. Lamb. 88, 23. Ic gestihtode dispŏsui, Ps. Vos. 72, 25. Gestihtade he and funde ðæt he wolde land-fyrde
Linked entry: ge-stitian
ge-býrian
To happen ⬩ to fall out ⬩ to pertain to ⬩ belong to ⬩ evenire ⬩ accidere ⬩ contingere ⬩ pertinere ad ⬩ It pertains to ⬩ it is fitting or suitable ⬩ it becomes ⬩ it behoves ⬩ pertinet ad ⬩ convenit ⬩ oportet ⬩ decet
Entry preview:
v. intrans. To happen, to fall out, to pertain to, belong to; evenire, accidere, contingere, pertinere ad ÐDonne hit gebýrigan mæg when it may happen, Bt. Met. Fox 4, 22; Met. 4, 11. Syle me mínne dǽl mínre ǽhte, ðe me to gebýreþ da mihi portionem substantiæ
cís-ness
Entry preview:
Wé gelýfað þæt genóh sý twá gesodene sufel for missenlicra manna untrumnesse; gif hwá for hwylcre císnesse þæs ánes brúcan ne mæge, brúce húru þæs óðres ut forte qui ex uno non potuerit edere ex alio reficiatur, R. Ben. 63, 12