Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

endung

Entry preview:

Swá hwæt swá þé on eáge byreð æfter tíde cymð seó endung (fulfilment), Lch. iii. 154, 22. Neár worulde endunge, Past. 213, 6. On endungce in consummatione, Ps. L. 58, 14. On heora endunge þonne hié endiaþ, Bt. 16, 3; F. 56, 26.

fricca

Entry preview:

Gif se sácerd bið ungerád ðæs láreówdómes . . . hwæt mæg hé bodigean má ðonne se dumba fryccea praeconis officium suscipit quisquis ad sacerdotium accedit . . . sacerdos si praedicationis est nescius, quam clamoris vocem daturas est praeco mutus ?

ge-rúmlíce

(adv.)
Grammar
ge-rúmlíce, adv.
Entry preview:

With large limit of space pi wæs eáðfynde þe him elles hwǽr gerúmlícor ræste [sðhte] . . . heóld hyne syððan fyr þǽm feónde ætwand then was easily found who elsewhere for himself with larger limit of space looted for a bed, i. e. who would not sleep

geflit-georn

Entry preview:

Hwæt synt þá wyrmas búton lýðre men and geflitgeorne, Angl. viii. 323, 31. Add

Linked entry: flít-georn

hrisian

(v.)
Entry preview:

Ðonne þú sealt habban wylle, þonne geþeóddum þínum þrím fingrum hryse þíne hand swylce þú hwæt seltan wylle, Tech. ii. 124, 4. intrans. Syrcan hrysedon, B. 226. Gúðsearo gullon, gáras hrysedon, An. 127

méd

Entry preview:

Swá hwæt swá hé begit his swinces tó médes, 36, 43. v. mǽþ-, weorold-méd. Add

sadian

(v.)
Grammar
sadian, ode.

to satisfy, satiateto become satisfied,

Entry preview:

Similar entries v. ge-sadian. to become satisfied, to get satiated or tired Mé þincþ ðæt ðú sadige hwæt hwegnunges and ðé þincen tó ǽlenge ðás langan spell methinks thou art getting somewhat wearied and these long discourses seem to thee too protracted

Linked entry: ge-sadian

of-seón

(v.)

to see, observe

Entry preview:

Se apostol ofseah hwǽr sum úþwita lǽdde twegen gebróðru, i. 60, 22. Ofsión, Met. 21, 38

fleard

(n.)
Grammar
fleard, es; n.

Triflesnūgæ

Entry preview:

Trifles; nūgæ Gif friþgeard sí on hwæs lande, abúton stán, oððe treów, oððe wille, oððe swilces ǽnige fleard if there be an inclosed space on any one's land, about a stone, or a tree, or a well, or any trifles of such kind, L. N. P.

glenge

(n.)
Grammar
glenge, es; m.

An ornament

Entry preview:

An ornament Hwǽr beóþ ðonne ða glengeas and ða mycclan gegyrelan ðe he ðone líchoman ǽr mid frætwode where shall then be the ornaments and the grand apparel with which he before decked his body? Blickl. Homl. 111, 35. Glengas, 99, 24, 19: 115, 2.

Linked entry: glenc

róde-hengen

(n.)
Grammar
róde-hengen, róde-hengenn, e; f.
Entry preview:

A cross, crucifixion Hwæt hæfþ ðes man gefremod, ðæt hé ródehengene wyrðe sý, Homl. Th. i. 596, 2. Hét hine áhón on ródehengene, 594, 29. Ðá ðá hé on ródehengene mancynn álýsde, 58, 20. On ródehengene genæglod, 82, 25.

Linked entry: hengen

ge-limplíc

(adj.)
Grammar
ge-limplíc, adj.

Fitseasonablesuitablemeetordered by fatefatalcompĕtenscongruusopportūnusfātālis

Entry preview:

Swá hwǽr swá he gelimplíce stówe findan mihte wheresoever he could find a suitable place, 3, 19; S. 547, 5 : 5, 3; S. 616, 25

wérigness

(n.)
Grammar
wérigness, e; f.
Entry preview:

Hwæt elles is tó secanne wiþ wérignysse nymþe reste, 1, 27; S. 494, 17

druh

Grammar
druh, dust.
Entry preview:

cf. drúgoþ(a)) something dry Spreceð grimlíce se gást tó ðám duste: 'Hwæt! druhðu dreórega (drúguþu dreórega, Exon. Th. 368, 5) ... eorðan fúlnes eal forwisnad, lámes gelícnes' fiercely the spirit speaks to the dust of the body, 'Ah!

smeálíce

(adv.)
Entry preview:

Add Hé heom getǽhte swýðe smealíce (subtiliter) on gehwilcum stówum hwæt hí þǽr timbrian sceoldon, Gr. D. 148, 18.

un-eáþe

(adj.)
Grammar
un-eáþe, adj.
Entry preview:

add: — Hit bið swíðe uniéðe ǽgðer tó dónne, ge wið ðone tó cídanne ðe yfel déð, ge eác sibbe wið tó habbenne difficile erat, at, si male acta corriperent, habere pacem cum omnibus possent, Past. 355. 41. add: Swá þéh þe him lytles hwæt uniéðe sié, hú

Linked entry: un-ýþe

ǽr-ǽt

(n.)
Grammar
ǽr-ǽt, es; m.

Eating too soon

Entry preview:

Swá hwæt swá wé misdóð . . . on ǽrǽte and on oferdrince, xii. 514, 10. Leahtras . . . ðæt is ǽrǽtas and oferdruncennessa, Wlfst. 135, 2. Wið ǽrǽtas, 290, 32

Linked entry: ǽr

hearm-stæf

(n.)
Grammar
hearm-stæf, es; m.

Hurt, harm, sorrow, trouble, affliction

Entry preview:

Hurt, harm, sorrow, trouble, affliction Wé nú gehýraþ hwǽr ús hearmstafas onwócan we now hear whence troubles arose for us, Cd. 45; Th. 58, 1; Gen. 939.

fremian

(v.)
Grammar
fremian, freomian; part. fremiende; hit fremaþ; p. ode; pp. od [fremman]

To profitdo goodbe good or expedientavailprofĭcĕreprōdesseexpĕdīrevălēre

Entry preview:

Ðonne biþ gesýne, hwæt him his swefn fremion tunc appārēbit, quid illi prōsint somnia tua, Gen. 37, 20

mearh

(n.)
Grammar
mearh, g. meares; m.

A horsesteed

Entry preview:

Hwǽr cwom mearg, hwǽr cwom mago, Exon. 77 b; Th. 291, 34; Wand. 92. Sum biþ meares gleáw one is skilful in the management of a steed, 79 a; Th. 297, 17; Crä. 69. Tomes meares, 91 a; Th. 342, 13; Gn. Ex. 142.