Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

port

(n.)
Grammar
port, es; m. n.
Entry preview:

Hwá rít intóðam port quis equitat in civitalem ? Ælfc. Gr. 5 ; Som. 3, 52. In burug port ł in civitate, Mt. Kmbl. p. 15, 19. Gif ðú hér on porte ( Ephesus ) geboren wǽre, hwǽr synt ðíne mágas ðe ðé áféddon, Homl. Skt. i. 23, 679.

Linked entry: Portes-múþa

deád-bǽrlíc

(adj.)
Grammar
deád-bǽrlíc, adj.

Deadly mortĭfer

Entry preview:

Deadly; mortĭfer Him ne deraþ, ðeáh hí hwæt deádbǽrlíces drincon si mortifĕrum bibĕrint, non eis nocēbit, Mk. Bos. 16, 18

mis-wider

(n.)
Grammar
mis-wider, es; n.

Bad weatherstorm

Entry preview:

Bad weather, storm Gif hwæt fǽrlíces on þeóde becymþ, beón hit hererǽsas, beón hit miswyderu oððon unwæstmas, Wulfst. 271, 2

Linked entry: mis-gewider

nasu

Entry preview:

Add: [a wk. dat. occurs] Dó brálinga þíne hand tó þínre nasan, swilce þú hwæt gestince, Tech. ii. 123, 12

gyt

(pronoun.)

you twovos duo

Entry preview:

you two; vos duo Gyt nyton hwæt gyt biddaþ [vos duo] nescitis quid [vos duo] petatis, Mt. Bos. 20, 22

deór-friþ

(n.)
Grammar
deór-friþ, es; n.

Deer-protection, game-protectioncervōrum tūtēla

Entry preview:

Deer-protection, game-protection; cervōrum tūtēla Se cyng Willelm sætte mycel deórfriþ, and he lægde lags ðǽrwið, ðæt swá hwá swá slóge heort oððe hinde, ðæt hine man sceolde blendian king William constituted much protection to game, and he laid down

lah-riht

(n.)
Grammar
lah-riht, es; n.

Legal right

Entry preview:

Gif hwá openne wiðercwyde ongeán lahriht Cristes oþþe cyninges gewyrce if any one act in open contradiction to the legal right of Crist or of the king, L. Eth. v. 31; Th. i. 312, 9

ge-fáh

(adj.)
Grammar
ge-fáh, gefáhmon.
Entry preview:

Gif of þǽre óðre mǽgðe hwá wrace dó on ǽnigum óðrum men bútan on þám rihthanddǽdan, sý hé gefáh wið þone cyning and wið ealle his frýnd, Ll. Th. i. 248, 12

pliht

Entry preview:

Lóce hwá þás bóc áwríte, wríte hig be þǽre bysne and for Godes lufon hí gerihte, þæt heó tó leás ne beó þám wrítere tó plihte and mé tó tále, Ælfc. T. Grn. 21, 40.

hwega

Entry preview:

., somewhat, v. hwæt-hwega ; 2 b, hwilc-hwéga; 2 Lytles hwega for þæs líchaman nédbehǽfednyssum mid him hæbbende, Hml.

leóda

(n.)
Grammar
leóda, an; m.

A man

Entry preview:

A man, one of a people or country Gif hwá his ágenne geleód [MS. B. leódan] bebycgge if any one sell a man of his own people, L. In. 11; Th. i. 110, 3. Be leódan bygene concerning the sale of a man of one's own country, Th. i. 110, 1 note

Linked entry: land-leóda

ge-cúþian

(v.)
Entry preview:

to become known Dryhten, hwæt is se mon þæt þú gecúþodes ( innotuisti ) him, Ps. Vos. 143, 3

Linked entry: cúþian

gaf-sprǽc

(n.)
Grammar
gaf-sprǽc, e; f.

Buffoonery, scurrility

Entry preview:

Buffoonery, scurrility Hwǽr biþ his gafsprǽc, and ðá ídelan gamenunga, and his ungemetegode hleahter?, Bas. 50, 28

Linked entry: gaf

óleht-word

(n.)
Grammar
óleht-word, es; n.

A flattering speech

Entry preview:

A flattering speech Hwǽr syndon ða ðe hié heredan, and him ólyhtword sprécan ?, Blickl. Homl. 99, 26

elcor

(adv.)
Grammar
elcor, elcur, ælcor; adv.

Elsewhere, otherwise, besides, except alias, alĭter, præter, nisi

Entry preview:

Elsewhere, otherwise, besides, except; alias, alĭter, præter, nisi Gif hit hwæt elcor biþ sin alias, Bd. 4, 28; S. 605, 17

hrægel-gefrætwodness

(n.)
Grammar
hrægel-gefrætwodness, e; f.

Elegance

Entry preview:

Elegance or adornment of dress Hwǽr is nú heora gold and heora hrægelgefrætwodnes? L. E. I. prm; Th. ii. 396, 27

tǽl-wirðe

(adj.)
Grammar
tǽl-wirðe, -wierðe, -wyrðe; adj.

Blameworthy, reprehensible

Entry preview:

Blameworthy, reprehensible Gecnáwan hwæt tǽlwierðe biþ quae reprehendenda sunt cognoscere, Past. 28; Swt. 195, 8. Tǽlwyrðes (-wierðes, Cott. MSS.), 195, 24

á-leógan

Entry preview:

Gif hwá beforan biscepe his gewitnesse and his wed áleóge, Ll. Th. i. 110, 9-12. Ne gehát ðú nán þing tuwa; hwæt sceal hit ðé eft geháten, búton hit wǽre ǽr álogen ( unless the first time the promise was made falsely ), Prov.

fóre-gangan

(v.)
Grammar
fóre-gangan, part. -gangende; p. -geóng, -géng, pl. -geóngon, -géngon; pp. -gangen

To go beforeprecedepræcēdĕre

Entry preview:

Hwæt ðǽr fóregange oððe hwæt ðǽr æfterfylige we ne cunnon quid autem præcessĕrit quidve sĕquātur ignōrāmus, Bd. 2, 13; S. 516, 22

Linked entry: fóre-gán

hére

(n.)
Grammar
hére, e; f.

Dignitymajestygreatness

Entry preview:

Dignity, majesty, greatness Hwæt hiora hére búton se hlísa án what is their greatness but report alone, Bt. Met. Fox 10, 107; Met. 10, 54.