Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hearste-panne

Grammar
hearste-panne, hierste-panne, an; f.
Entry preview:

A frying-pan him tǽhte ðæt him genáme áne íserne hearstepanna tu sume tibi sartaginem ferream, Past. 21, 5; Swt. 161, 7: 163, 22

hunig-swéte

(adj.)
Grammar
hunig-swéte, adj.

mellifluous

Entry preview:

Sweet as honey, mellifluous hlód ðá mid þurstigum breóste ða flówendan láre ðe eft æfter fyrste mid hunigswéttre þrotan bealcette, Th. An. 45, 4

ge-tucian

(v.)
Grammar
ge-tucian, p. ode; pp. od

To tormentvexpunishpūnīre

Entry preview:

To torment, vex, punish; pūnīre Swilce he for his synnum swá getucod wǽre as if he was so tormented for his sins, Job Thw. 167, 14

sceap

(n.)
Grammar
sceap, es ; n.
Entry preview:

A private part getǽlde his fæder Noe, ðǽr on his sceape lócode, Anglia xi. 2, 53. Wið gicþan ðæra sceapa, Lchdm. i. 38, 15

eahta-wintre

(adj.)
Grammar
eahta-wintre, adj.
Entry preview:

Eight years old Sanctus Iustus wæs .viii. wintre þá martyrdóm þrowode, Shrn. 139, 17. Ðá ðá wæs eahtawintre cild, Hml. Th. ii. 134, 3

un-gefullod

Entry preview:

Ðá cóm án gecrístnod man tó Martine . . . ac æfter feáwum dagum wearð fǽrlíce seóc, swá ꝥ forðférde ungefullod sóna, Hml. S. 31, 210. Add

yfel-wyrde

(adj.)
Grammar
yfel-wyrde, adj.
Entry preview:

Given to use bad or abusive language Gif mon bið ácenned on Frígedæg . . . yfele cræftas leornað, and he æfre bið yfelwyrde, E. S. 39, 354

be-tíhtlian

(v.)
Grammar
be-tíhtlian, -týhtlian; p. ode, ede, ade; pp. od, ed, ad
Entry preview:

Gif he betýhtlad wurðe if he should be accused, L. Eth. i. 1; Th. i. 280, 8, 16

Linked entry: be-týhtlian

em-líce

(adv.)
Grammar
em-líce, adv.

Even-like, evenly, equally, patiently æquālĭter, æquanĭmĭter

Entry preview:

He forbær Godes swingele swíðe emlíce he bare God's scourging very patiently. Homl. Th. ii. 98, 12

swicollíce

(adv.)
Grammar
swicollíce, adv.
Entry preview:

Ðæt wyrse is, ð æt swicollíce hiwige, swylce árfæstes módes sý, 53. 26. Aman smeáde swicollíce embe ðæt hú eall ludéisc cynn fordyde Haman plotted how to destroy all the Jewish race, Homl. Ass. 96, 145

un-gefullod

(adj.)
Grammar
un-gefullod, -gefulwad; adj.

Unbaptized

Entry preview:

Hine swá fǽrlíce deáð fornam, ðæt ungefullad forðférde. Ðá Sanctus Martinus ðæt geseah ... him wæs ðæt swíþe myccle weorce ðæt swá ungefulwad forðféran sceolde, Blickl. Homl. 217, 18-23

Linked entries: ge-fullian ge-fullian

Grammar
ná, <b>. I.</b>
Entry preview:

</b> add :-- hiene geniédde ꝥ sealde Rómánum þreó hund gísla; and þéh siþþan ná þý lǽs ne hergeade on Rómáne ad deditionem coactus, trecentos obsides dedit. Enim cum inprobos non cohiberet excursus Ors. 5, 7 ; S. 228, 31. Add

beótian

(v.)

to threatento threatento threaten witha weapona penalty, to promise

Entry preview:

Þone cwyde ne gespræc ná þý þe hit wolde forðbryngan, ac beótigende (minando), Gr. D. 152, 16. Beótende minax, Wrt. Voc. ii. 58, 43. Wǽran beótende intentarentur, 47, 48. [Yflum onbiótendum malis imminentibus.

for-déman

to condemnto condemnsentence to punishmentto confiscatesequestratedecidedetermine

Entry preview:

[He let him fordéme lif and lime, O. and N. 1098.] to give judgement on, decide, determine ǽr on him fordéme gif líf his on wyrþscype sí wel þæslic ante in se discutiat si uita honore sit condigna, Scint. 125, 5.

LǼTAN

(v.)
Grammar
LǼTAN, p. lét, leórt; pp. lǽten. The ellipsis of a verb in the infinitive, the meaning of which may be inferred from the context, not unfrequently takes place after lǽtan; and the connection of many of the meanings which follow with the simple one seems explainable in this way.

to LETallowpermitsufferto letlet gogive updismissleaveforsakeletto letcausemakegethavecause to beplace make as ifmake outprofesspretendestimateconsidersupposethinkto behave towardstreatto let

Entry preview:

lǽt him eáþelíce ymbe ðæt he takes it easily, Wulfst. 298, 30: Homl. Skt. 4, 342

Linked entries: aweg-lǽtan leórt

ge-mót

Entry preview:

Mid þám ðe mótode, Hml. Th. ii. 382, 29. hét gelangian him tó ealle ðá burhwara tógædere, cwæð ꝥ gemót wið hí habban wolde, Hml.

widuwe

(n.)
Grammar
widuwe, widewe, weoduwe, weodewe, wuduwe, wudewe, wydewe, widwe, an; f. A widow, v. wíf, <b>III a</b>
Entry preview:

Wíf gif hire forman, were forðsíð gebyrige, be leáfe heó nime óðerne, gif heó ðæt ceósan wyle ; and gif heó ðone oferbýt, wunige heó á syððan on wndewan háde, L. Ecg. P. ii. 20; Th. ii. 190, 6. Iudith þurhwunode on hire wudewan háde, Homl.

Linked entries: weodewe weoduwe

un-trumness

(n.)
Grammar
un-trumness, e; f.

Weaknesssicknessillnessinfirmity

Entry preview:

Hér Eádsige forlét ðet biscopríce for his untrumnisse, Chr. 1043; Erl. 169, 23. Mid ðære untrumnesse ( fever ) swíðe geswenced, Blickl. Homl. 227, 8. Mihtig ǽlce untrumnesse tó hǽlenne, 223, 22.

hnutu

(n.)
Grammar
hnutu, e; f.
Entry preview:

Cyrnlu of píntrýwenum hnutum kernels out of pine tree nuts, Herb. 134, 2; Lchdm. i. 250, 9. Gif heó gelóme eteþ hnyte if she is often eating nuts, iii. 144, 20. Hnyte somnian, gaderian to gather nuts, 174, 5: 208, 18.

Linked entry: hnyte

ge-díhligean

(v.)

to hidemake privatedetachseparatevelare secernereseparare

Entry preview:

to hide, make private, detach, separate; velare secernere, separare Eádgár, mid rýmette gedíhligean hét ða mynstra Edgar commanded the monasteries to be made private or detached, Th. Diplm. A.D. 963-975; 231, 4