Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wiss

(adj.)
Grammar
wiss, adj.

Certain

Entry preview:

Wite gé tó wissan ðæt se deófol ne mæg mannum derian bútan Drihtnes geþafunge, Homl. Skt. i. 17, 174

Linked entry: wis

á-fyrhtan

Entry preview:

ꝥ hí ne áfyrhte ꝥ gewin þæs síþfætes. Bd. I. 23; S. 486, 1. Hiora rýung þá elpendas meahte áfyrhton, Nar. 21, 26. Wearð hé áfyrht and áfǽred, Lch. iii. 424, 36. Áfyrhted, Bl. H. 185, 36. Woeron áfryhtad periclitabantur , Lk. L. 8, 23.

cneówian

(v.)
Entry preview:

Man ne mót cneówian on Sunnandagum, Hml. S. 12, 7. Singe hé þreó hund sealma cneówigende ( genuflectens ), Ll. Th. ii. 134, 14

dæg-tíd

Grammar
dæg-tíd, day, time.
Entry preview:

Nyste ic on þám þingum þe þú ymbe specst fúl ne fácn tó þǽre dæigtíde þe ic hit þé sealde, Ll. Th. i. 182, 4

eahtan

(v.)
Entry preview:

Þæt wé magon eahtan ( this point we can appreciate ) ... þæt se sáwle weard lífes wísdóm forloren hæbbe, sé þe nú ne giémeð hwæðer his gǽst sié earm þe eádig, 1550

Linked entry: eahtend

ed-leán

Entry preview:

Ne bideþ hé æt ús nǽnig óþor edleán, Bl. H. 103, 21. On ðǽm diéglan edleánum in occulta retributione, Past. 105, 11. Edleán retributiones, Ps. Spl. 102, 2: Bl. Gl. Add

efen-fela

(v.)
Grammar
efen-fela, (em-).
Entry preview:

Man ne mihte nánne mete gegyrwan, ꝥ þára wyrma nǽre emfela þǽm mete, Ors. 1, 7; S. 36, 28. Gán inn emfela manna of ǽgðre healfe, Ll. Th. i. 226, 20. Dó béga emfela, Lch. ii. 20, 24. Ealra emfela, 28, 14. adjective Mid efenfealum (-feol-, Hpt.

efen-sárgian

(v.)
Grammar
efen-sárgian, p. ode
Entry preview:

Þá rihtwísan þe lifgende beóþ ne efensárgiað ( compatiuntur ) ná þám unrihtwísum mannum deádum, 336, 18. Se Godes man efensárgode (efensárgende, v. l. ) hire sáre, 215, 22. Se abbod him efensárgode, Hml. S. 33, 16.

Linked entry: sárgian

for-brittan

Grammar
for-brittan, for-bryttan.

to crushdestroy

Entry preview:

Ne forbrýte hé ná þæt tócnysede hreód, R. Ben. 121, 5. to crush, destroy a person Hé bið forbrét conteretur, Kent. Gl. 147

fore-þeón

(v.)
Grammar
fore-þeón, (for-)

o excelsurpass

Entry preview:

Sé ðe lǽssan gife hæbbe, ne andige hé on ðám foreðeóndum, for ðan ðe . . . sume englas mid underþeódnysse óðrum hýrsumiað, and sume mid oferstígendre wurðfulnysse ðám óðrum sind foresette, 346, 32

Linked entry: for-þeón

fracoþ-lic

Entry preview:

Ne sý seó syn nǽfre tó ðám fracodlic, Wlfst. 135, 13. Ǽlc fracodlic fácn áweorpe man, 73, 16. Hí ongunnon hine onscunian mid máran orwyrðum fracoðlicra (fraceð-, v.l.) worda majoribus hunc verborum contumeliis detestari coeperunt, Gr. D. 251, 1.

ge-díglan

Grammar
ge-díglan, ge-díglian.
Entry preview:

Bið gedégled contexilar, Mt. p. 9, 10. to lie hid Ne gedégelde non latuit, Lk. L. 8, 47

ge-fædere

Entry preview:

Ne gewífige hé on his gefæderan ( commatrem ), Ll. Th. i. 364, 25: Wlfst. 271, 12. of the relation between sponsor and child, a godmother; matrina Gif hwylc man wífige on his gefæderan ( matrinam ), Ll. Th. ii. 188, 17

ge-wítendlic

Grammar
ge-wítendlic, In l. 6 l. gewítendlicum, and add: ge-witenlic perishable.
Entry preview:

Ne bidde wé ná leáse welan and gewitenlice wurðmyntas, Hml. Th. i. 158, 26. Heó oferwinð þá gewítendlican geswinc, Hml. A. 77, 102

Linked entries: -wítendlic ge-witenlic

ge-toge

Grammar
ge-toge, l. ge-tog, ge-toh,
Entry preview:

Fore syna getoge, 110, 25. that with which one draws, a trace Þá múlas þe ꝥ cræt tugon áfyrhte tómengdon þá getogu, ꝥ hí teón ne mihton, Hml. S. 31, 973

nyttian

(v.)
Entry preview:

Næfð nán man tó þæs unhále æágan þæt hé ne mage lybban be þáre sunnan, and hire (printed hine) nyttian gyf hé énygwiht geseón mæg, 43, 25.

sóþ

Grammar
sóþ, truth. <b>I b.</b>
Entry preview:

wæs, for þǽm hé hit self ne geseah, Ors. 1, 1; S. 17, 33. Add

wana

(adj.)
Grammar
wana, adj.
Entry preview:

Add Þára manna mód . . . wát ꝥ þá martyras þǽr in heora líchaman ne licgaþ, and þonne hwæþre nǽron wana fram þǽre gehýrnesse mens . . . illic martyres novit et non jacere corpore, et tamen non deesse ab exauditione, Gr. D. 117, 15.

út-síþ

(n.)
Grammar
út-síþ, es; m.

A going outexcessusexitium

Entry preview:

Nágon hwyrft ne swice, útsíþ ǽfre ða ðǽr in cumaþ those who come in there never have have return or escape, never egress, 364, 31; Wal. 79

healtian

(v.)
Grammar
healtian, p. ode; pp. od

To halt, limp, be lame

Entry preview:

Ne healtigeaþ leng ut non claudicans quis erret, Past. 1l, 1; Swt. 65, 18