Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ár-weorþian

(v.)
Entry preview:

Ben. 16, 20. Add

cyn-lic

Grammar
cyn-lic, convenient.
Entry preview:

Ꝥ ne beó behýddþæs cynlica weg, Angl. viii. 302, 40 (cf. 322, 44). Suá cenlic (cendlic, Ep. Erf) percommode, Txts. 85, 1534. v. un-cynlic, and cine-lic in Dict. Add

frætwe

Entry preview:

Nelle wé ꝥ þǽr mon ǽnig þing inne healde, bútan þá þe tó þǽre cyrcean frætwum belympað, ꝥ is, hálige béc and húselfata and mæssereáf, Ll. Th. ii. 406, 33. Add

ge-þeówrǽden

(n.)
Entry preview:

Ben. 108, 18. (?)

ge-clyccan

(v.)
Grammar
ge-clyccan, p. ge-clyhte; pp. ge-clyht
Entry preview:

To bend, incurve the hand Ná sý ástreht hand þín tó nimene; heó sý tó syllene gecliht non sit porrecta manus tua ad captandum; sit ad dandum collecta, Scint. 99, 2

hál-fæst

Entry preview:

Ben. 72, 6

mid-spreca

Entry preview:

Sege ús ꝥ sóðe búton ǽlcon leáse, and wé beóð þíne geholan and ealne wæg þíne midsprecan. Hml. S. 23, 590. Leahtra anspecan and manna midspecan (liberatores), Chrd. 62, 26. Add

simble

Entry preview:

Add Wé beóð þonne mid úrum sáwlum éce symle earme oððe eádige, Wlfst. 145, 13

wæl-hlem

(n.)
Grammar
wæl-hlem, wæl-hlemm, es; m.

A deadly onslaught

Entry preview:

.; næs hé forht swáðéh, ac forgeald hraðe wælhlem ðone, Beo. Th. 5931; B. 2969. Cf. hilde-hlem

weligian

(v.)
Grammar
weligian, p. ode

to make richenrichto become richabundantto abound

Entry preview:

to make rich, enrich Ic weligie beo, ic welegode beavi Ælfc. Gr. 24; Zup. 137, 1. to become rich or abundant, to abound Tír welgade Exon. Th. 353, 58; Reim. 34

Linked entry: welgian

wíg-weorþung

(n.)
Grammar
wíg-weorþung, e ; f.

Honour to idols

Entry preview:

Hwílum hié gehéton æt heargtrafum wígweorþunga, Beo. Th. 353; B. 176

ge-swing

(n.)
Grammar
ge-swing, es; n.

A vibration;vibrātiofluctuātio

Entry preview:

Kmbl. 703; An. 352: Beo. Th. 1700; B. 848: Exon. 95 b; Th. 356, 7; Pa. 8

a-wurþan

(v.)
Grammar
a-wurþan, ic -wurþe, he -wurþeþ, pl. -wurþaþ ; p. -wearþ, pl. -wurdon pp. -worden

To cease to bebecome insipid or worthlessevanescere

Entry preview:

To cease to be, become insipid or worthless; evanescere Ðæt ge awurþaþ [wurþaþ MS.] that ye perish [cease to be ], Deut. 4, 26

mirgan

(v.)
Grammar
mirgan, p. de

To be merryto rejoicebe glad

Entry preview:

To be merry, to rejoice, be glad Fægniaþ and myrgaþ Gode mid wynsumre stemne jubilate Deo in voce exultationis, Ps. Th. 46, 1

mearc-hlinc

(n.)
Grammar
mearc-hlinc, es; m.
Entry preview:

A boundary hlinc (q. v. ) Eást tó mearchlince; and swá eást be ðæs bisceopes mearce, . . . be Byrhtswýðe mearce, C. D. vi. 33, 32

wesan

(v.)
Grammar
wesan, p. wæs, pl. wǽron
Entry preview:

To be Wesan and beón fore, Wrt. Voc. ii. 34, 61. as an independent verb, denoting existence to be, exist Wesendum, beóndum existentibus, Wrt.

inne

(adv.)
Grammar
inne, adv.

Inwithininsidein-doors

Entry preview:

Béte swá seó dómbóc sæcge gif hit sý hér inne. Gif hit sý eást inne gif hit sý norþ inne béte be ðam ðe ða friþgewritu sæcgan let him make 'bót' as the law says, if it be in this part of the country.

Linked entry: innian

daroþ

(n.)
Grammar
daroþ, daraþ, dareþ,es ; m. [derian to hurt]

DART, spear, javelin, weapon telum, jaculum, hasta

Entry preview:

Ða ne dorston dareþum lácan who durst not play with javelins, Beo. Th. 5689; B. 2848

Linked entry: daraþ

for-lǽdan

(v.)
Grammar
for-lǽdan, p. -lǽdde; pp. -lǽded, -lǽdd, -lǽd

To misleadlead astrayseducesedūcĕre

Entry preview:

Hie forlǽddon swǽse gesíþas they misled their dear associates, Beo. Th. 4084; B. 2039. Forlǽdd be ðám lygenum misled by lies. Cd. 28; Th. 37, 31; Gen. 598.

for-swígian

(v.)
Grammar
for-swígian, -sweógian, -swúgian, -súwian, -súgian, -sýgian, to -swígianne, -swígienne; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed.

To pass over in silencekeep silentconcealsĭlentio prætĕrireTo be silentretĭcēre

Entry preview:

-bec] suppressum testāmentum, Ælfc. Gl. 13; Som. 57, 104; Wrt. Voc. 20, 43. v. intrans. To be silent; retĭcēre He rícum mannum nó for áre ne for ege nǽfre forswígian wolde nunquam dīvĭtĭbus hŏnōris sīve tĭmōris grātia retĭcēbat, Bd. 3, 5; S. 527, 10