geat-weard
A gate-ward ⬩ door-keeper ⬩ porter ⬩ ostiārius
Entry preview:
A gate-ward, door-keeper, porter; ostiārius Ðæne se geatweard lǽt in huic ostiārius apĕit, Jn. Bos. l0, 3. Geat-weard januārius, Wrt. Voc. 81, 16
hræd-wægn
A swift chariot
Entry preview:
A swift chariot Se stiórþ ðam hrædwǽne eallra gesceafta volucrem currum regit, Bt. 36, 2; Fox 174, 20: Bt. Met. Fox 24, 81; Met. 24, 41
ge-girela
Entry preview:
Add Se gegyrla þe ic hæfde ... mid ealdunge tótorene forwurdon, Hml, S. 23 b, 570, Add God reáfian lǽteð eówere dohtra heora gegirla, Wlfst. 45, 25
sweord-wyrhta
Entry preview:
-Móna se án and twentigoða unnytlíce tó wyrcenne bútan swurdwyrhtan (but the word glosses gladiatoribus), Lchdm. iii. 194, 10
twi-heáfdode
Entry preview:
Twyheáfdede oððe se ðe hæfþ twégen líchaman bicorpor, 9, 21; Zup. 47, 17
ýþ-mearh
Entry preview:
Se micla hwæl bisenceþ sǽlíþende, eorlas and ýðmearas, 363, 5; Wal. 49
á-hopian
Entry preview:
to trust in (tó) Þonne se móna wexeþ, hé bið gelíc þǽm gódum men þe áhopað (á hopað?) tó þǽm écean leóhte, Bl. H. 17, 23
Linked entry: hopian
diácon-hád
Entry preview:
On ǽlcre hádunge, ge on diáconháde ge on preóstháde, ǽfre sé ðe gehádod bið, hé bið gesmyrod mid gehálgodum ele, Hml. Th. ii. 14, 26. Add
ete
Eating
Entry preview:
Sé þe hine laðode tó ete (ad manducandum), Gr. D. 128, 33
ge-cépan
Entry preview:
To be on the look-out for a person (gen. ) Hí nán óþer ðing nyston, buton ꝥ se cásere héte heora gecépan, Hml. S. 23, 444
gift-búr
Entry preview:
Se quadrans forðstæpð wel orglíce swylce hwylc cyng of his giftbúre stæppe geglenged, Angl. viii. 299, I. Of gyftbúre de thalamo Ps. Rdr. 18, 6. Add
grindere
Entry preview:
One who grinds corn Se .iiii. nihta móna byð gód þǽm ergendan hys sul út tó dóne and þém grindere his cweorn, Lch. iii. 178, 1
hell-cniht
Entry preview:
An infernal servant, a devil as servant Stód se earming ætforan þám árleásan deofle þǽr hé heálíce sæt mid his hel-cnihtum, Hml. S. 3, 372
in-wudu
Entry preview:
Woodland reserved to the lord Se wuda gemǽne þe intó lóceres leáge hýrð oð ðæs cinges inwuda, C. D. B. iii. 189, 2. Cf. in-snǽd
on-scuniendlic
Entry preview:
Sé þe onweg ácyrreð his eáre ꝥ hé ne gehýre þá Godes ǽ, þæs bén byð onscuniendlic (-scunodlic, v. l., execrabilis), Gr. D. 210, 3. Add
Linked entries: -scuniendlic á-scuniendlic
racent-teáge
Entry preview:
Þá læg Petrus . . . mid twám racenteágum getíged . . . se engel cwæð, 'Arís . . . ' and þá racenteágan feóllon ðǽrrihte of Petres handum, Hml. Th. ii. 382, 2-8. Add
wíf-gifta
Nuptials ⬩ marriage
Entry preview:
Nuptials, marriage Waes se weliga ðæra (-e, MS. ) wífgifta georn on móde, ðæt him mon fǽmnan gegyrede brýd tó bolde, Exon. Th. 245, 2 ; Jul. 38
ge-logian
To place, lodge, dispose, regulate ⬩ ponere, disponere, reponere, collocare
Entry preview:
Godes ðeów se ðe hád underféhþ sceal beón on ða wíson gelogod ðe God tǽhte the servant of God who takes orders must be disposed in the manner that God has taught, ii. 48, 31 : i. 286, 13.
Linked entry: lógian
on-ǽlan
to set fire to, to ignite, kindle ⬩ to burn (cf. anneal), consume by burning ⬩ to make hot with fire ⬩ to make hot (in a metaphorical sense), to inflame, to excite intense feeling, to kindle passions
Entry preview:
to set fire to, to ignite, kindle (lit. and figurative) Hú ne onǽlþ accendit heó hyre leóhtfæt? Lk. Skt. 15, 8. Hé hiene onǽlþ mid ðam tapure ðæs godcundan liéges, Past. 36; Swt. 259, 12.
Alríca
Alaric ⬩ Alarícus, king of the Visigoths
Entry preview:
Alrica, se Cristenesta cyning, and se mildesta, mid swá lytlum níþe abræc Róme burh, ðæt he bebeád ðæt man nánne man ne slóge, — and eác ðæt man nánuht ne wanode, ne ne yfelode ðæs ðe on ðám cyricum wǽre.