Angel-wita
Entry preview:
an English 'wita' Be Angolwitena gerédnesse. Ll. -Lbmn. 236, 19
feoh-wíce
Entry preview:
Is ðis ðára feohwícuna gemǽre and ðæs dúnlandes, C.D. v. 238, 35. (?)
egþ-wirf
Entry preview:
Add: egþ-weorf (?) A young ass (weorf, q,v.) used for harrowing(?)
byrn-wíga
Entry preview:
and add Þá torras . . . þe ðá byrnwigon on stódan turres cum armatis iactatoribus, Nar. 4, 18
sár-wilm
A painful burning; a feverish heat
Entry preview:
A painful burning; a feverish heat Soden sárwylmum (cf. ádle gebysgad, sárum geswenced,170, 10-11), Exon. Th. 171, 7; Gú. 1123
un-wita
A foolish, stupid, witless person ⬩ a fool
Entry preview:
A foolish, stupid, witless person, a fool Se unwita insipiens, Ps. Lamb. 13, 1. Eorp unwita, Exon. Th. 433, 21; Rä. 50, 11. Gebíg fram unwitan (insensato) and ðú ná wiþerast on stuntnysse his, Scint. 188, 11. Wé lǽraþ ðæt preósta gehwilc tó sinoðe gefædne
wæter-will
A spring of water
Entry preview:
A spring of water Ðæt man weorðige wæterwyllas oþþe stánas, L. C. S. 5;Th. i. 378, 20
gúþ-wíga
A warrior
Entry preview:
A warrior, Beo. Th. 4230; B. 2112
heals-wiða
A necklace
Entry preview:
A necklace Me healswiðan hláford sealde my lord has given me a chain for my neck, Exon. 102 b; Th. 387, 12; Rä. 5, 4
will-gespryng
A spring
Entry preview:
A spring Ðeós eorþe is berende missenlícra fugela and sǽwihta and fiscwyllum wæterum and wyllgespryngum avium ferax terra marique generis diversi, fluviis quoque multum piscosis, ac fontibus praeclara copiosis, Bd. l, I; S. 473, 16. Of dam wilsuman wyllgespryngum
Linked entry: ge-spryng
will-spryng
A well-spring, ⬩ fountain ⬩ source (lit. and fig.)
Entry preview:
A well-spring, fountain, source (lit. and fig.) Welspreng latex, Wrt. Voc. i. 54, 30. Seó sóðe lufu is wylspring and ordfruma ealra gódnyssa, Homl. Th. 1. 52, 12. Ðæs wæter-scipes welsprynge is on hefonríce, Past. Swt. 467, 31. Welsprinces fontis, Hpt
wilm-fýr
Fierce fire ⬩ flaming fire
Entry preview:
Fierce fire, flaming fire Fore Dryhtne færeþ wælmfýra mǽst, hlemmeþ háta lég, Exon. Th. 58, 7; Cri. 932
wind-bland
tumult of winds
Entry preview:
tumult of winds Windblond gelæg, Beo. Th. 6284; B. 3146
wind-cyrice
A round church
Entry preview:
A round church (? cf. seonu-wealt, I) Ic Eádwerd cinig begeat æt Deneulfe biscepe on Winteceastre ða windcirican, Cod. Dip. Kmbl. v. 163, 12
wind-hreóse
A storm of wind
Entry preview:
A storm of wind Swá swá gód scipstýra ongit micelne windhreóse ǽr ǽr hit weorþe, Bt. 41, 3; Fox 250, 14. Cf. wind-rǽs
Linked entry: hreóse
wind-rǽs
A storm of wind
Entry preview:
A storm of wind Windrǽs procella, Mk. Skt. Lind. 4, 37
wind-sele
A windy hall
Entry preview:
A windy hall Wíde geond windsele (Hell; cf. Ðes windiga sele, 273, 14 ; Sat. 136), Cd. Th. 284, 11; Sat. 320: 288, 23; Sat. 386
Linked entry: wind-gerest
wine-geómor
Sad for the loss of friends
Entry preview:
Sad for the loss of friends Ealle hié deáð fornam, and se án leóda duguðe, se ðǽr lengest hwearf, wearð wine-geómor, Beo. Th. 4470; B. 2239
wine-leás
Friendless
Entry preview:
Friendless. Láð biþ ǽghwǽr fore his wonsceaftum wineleás hæle, Exon. Th. 329, 11; Vy. 32. Wineleás wonsǽlig mon genimeþ him wulfas tó geféran, 342, 24; Gn. Ex. 147. Earm biþ se ðe sceal ána lifgan, wineleás wunian, 344, 15; Gn. Ex. 1740. Wineleás guma