Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-rendan

(v.)
Grammar
be-rendan, p. de
Entry preview:

To strip of peel or husk;— Gárleác gebrǽd and berend, Lch. ii. 50, 22. Nim feowertig lybcorna, berend wel and gegníd, 336, 2 : iii. 18, 29. Berende, 272, 6. Sundcorn wel berended, iii. 18, 13

be-reócan

(v.)
Grammar
be-reócan, p. -reác

To smokefumigate

Entry preview:

To smoke (trans.), fumigate: — Bereóce man mid récelse suffiatur thure, Ll. Th. ii. 164, 5

Linked entry: be-récan

be-rípan

(v.)
Grammar
be-rípan, p. te

To stripdespoilplunder

Entry preview:

To strip, despoil, plunder. with acc. of person (or thing) despoiled, alone Hé berýpð þá wannspédigan, Hml. Th. i. 66, ii: 328, 20: ii. 102, 15. Hé berýpte ðá unscæððigan, Hml. S. 19, 8: 3, 444. Ná berýp ðú þeów wísne ne defraudes seruum sensatum, Scint

Linked entry: be-rýpan

be-sǽtian

(v.)
Grammar
be-sǽtian, p. ode
Entry preview:

To lie in ambush for Hé forsǽtade hié ðǽrðǽr hió geþóht hæfdon p hié hiene besǽtedon insidiantes insidiis capit. Ors. 3, 11 ; S. 146, 11

be-sceád

(n.)
Grammar
be-sceád, es; n.

Distinction

Entry preview:

Distinction Ðerh bischeád per (minii) distinc*-*tionem, Mt. p. n, 13

Linked entry: sceád

be-sceafan

(v.)
Grammar
be-sceafan, p. -scóf
Entry preview:

To scrape thoroughly Bescæf útan swíðe clǽne ðá moran, Lch. iii. 18, 28

be-sceatwyrpan

(v.)
Grammar
be-sceatwyrpan, p. te

To betroth

Entry preview:

To betroth Besceatwyrpte desponsaret, An. Ox. 4555 : 2, 346

Linked entry: sceatwyrpan

be-sceáwere

(n.)
Grammar
be-sceáwere, es; m.

An observerspeculator

Entry preview:

An observer; speculator, Hy. S. 24, 31

Linked entry: sceáwere

be-sceredness

(n.)
Grammar
be-sceredness, e; f.

Deprivationabdication

Entry preview:

Deprivation, abdication Bescyrednesse abdicatione, Wit. Voc. ii. 7, 57

Linked entry: be-scyrednes

be-screopan

Grammar
be-screopan, l. -screpan,
Entry preview:

Hofe bescrepen . . . rinde clǽne and bescrepene. Lch. ii. 270, 3, 4. and add:

be-scúfan

Grammar
be-scúfan, -sceófan.

to thrust

Entry preview:

Add: to thrust, cast into a place Seó gýtsung manega bescýfð (precipitat) on fýr, Prud. 60. þeacute; se Ælmihtiga [on] heolstor besceáf, An. 1193. Hí hine on cwearterne bescufon, Hml. i. 18, 440. Hét ontendan fýr, and hí tómiddes besceófan, 7, 219. Hét

be-seowian

(v.)
Grammar
be-seowian, (-siwian)

to besewsew up

Entry preview:

to besew (v. N. E. D. s. v. ), sew up Hí besywodon Crísantum mid þǽre hýde, Hml. S. 35, 159. Séc stáuas . . . beseowa hira . iii. on þon þe þú wile (sew them up in anything you please), Lch. ii. 306, 9. Bisiuuidi (-siudi) uuerci opere plumario, Txts.

Linked entry: be-siwian

be-pǽcend

(n.)
Grammar
be-pǽcend, es; m.

A deceiver

Entry preview:

A deceiver Bepǽcend deceptor, Wrt. Voc. i. 49, 16: seductor, 85, 42: lllecebrosus, Hpt. Gl. 481, 34, Deófol is sáwla bepǽcend, Hml. Th. i. 102, 2 : ii. 496, 13

Linked entry: -pǽcend

be-cídan

(v.)
Grammar
be-cídan, p. de

To complain of

Entry preview:

To complain of Ðá bóceras becíddon þæt Críst mid þám synfullum mannum hine gereordode, Hml. Th. ii. 470, 6

be-clencan

(v.)
Grammar
be-clencan, p. te

To beclinchfix firmly

Entry preview:

To beclinch, fix firmly Hí beclencton on fótcopsum fét his, Ps. L. 104, 18

Linked entry: clencan

be-clypping

(n.)
Grammar
be-clypping, e; f.

Embrace

Entry preview:

Embrace Beclyppincge complexu, An. Ox. 1551. Beclyppinga amplexus, 3174

be-clýsing

(n.)
Grammar
be-clýsing, e; f.

a closed placean enclosure a clauseconclusionsyllogism

Entry preview:

a closed place, an enclosure Beclýsincga clausa, An. Ox. 1522. a clause, conclusion, syllogism Beclýsinge clausula, An. Ox. 5357. Beclýsingum conclusionibus (sillogismi ), 3210. Beclýsingca sillogismos, 4142

be-dígling

(n.)
Grammar
be-dígling, e; f.

Concealmentsecret place

Entry preview:

Concealment, secret place On bedíglingce hreóhnysse in abscondito tempestatis, Ps. Spl. 80, 7

Linked entry: -digling

be-dífan

(v.)
Grammar
be-dífan, p. de

To plungeimmerse

Entry preview:

To plunge(trans.), immerse Heó wearð gelǽdd tó sumre eá and on wætere bedýfed (in aquam mersa), Gr. D. 73, 24

be-fégan

(v.)
Grammar
be-fégan, p. de

To join

Entry preview:

To join Hí fundon ǽlcne stán on óðerne befégedne, Hml. S. 23, 425