eást-súþ
Entry preview:
South-east Eástsúth ad euronothum, Wrt. Voc. ii. 98, 2l. Eástsúð, 4, 19. Be-eástan him is Wineda lond . . . and eást*-*súþ Maroara, Ors. 1, 1; S. 16, 10
Linked entry: súþ
eást-þeód
Entry preview:
An eastern people Þǽm eástþeódum gewelgode orientis provinciis ditati, Nar. 3, 26
eást-Wille
Entry preview:
The people of some district in England Eást-Wlla landes is syx hund hýda, C. D. B. i. 414, 29
eáþ-bylgness
Entry preview:
Readiness to anger, irascibility Eáðbylhnyssa gást, Nap. 24
Linked entry: iþ-belig
eáþ-cnǽwe
Entry preview:
Easy to recognize Seó óðer conjugatio ys ful eáðcnǽwe (-cnáwe, v. l.), for ðan ðe ǽlc ðára worda þe geendað on eo, and se óðer hád on es, ys þǽre óðre geðeódnysse, Ælfc. Gr. Z. 147, 8
eáþ-fere
Entry preview:
easy to travel. Cf. earfoþ-fére
eáþ-fynde
Entry preview:
Add: [Icel. auð-fyndr.] Cf. earfoþ-fynde
eáþ-hylde
Entry preview:
Substitute: <b>eáþ-hilde</b> (-hylde); adj. Lit. easy to hold (cf. ge-healden), content Gif munuc eáðhylde bið and geþæf si contentus sit monachus, R. Ben. 29, 2: 109, 6. Ðǽre sáwle miht is ðæt heó . . . beó hire eáðhylde, Hex. 40, 4
eáþ-lǽce
Entry preview:
Easy to cure Biþ hé þý eáðlǽcra ( printed -na) . . . hit bið þe uneáþlǽcra, Lch. ii. 258, 26. Biþ hit þý eáþlácre, 260, 2. Bið ꝥ eáðlǽcnere, 284, 23, 29. v. un-eáþlǽce, -lǽcne
eáþ-milte
Entry preview:
Easily digested Þá ýtmestan leomo swína beóð eáðmelte, Lch. ii. 196, 24. Sele þú him eáðmelte mettas, 182, 15. Eáðmylte, 220, 12
eáþ-módig
Entry preview:
Humble. [Þe edmodies monnes bonen þurlen þe weolcne, A. R. 246. O. H. Ger. ód-muotig.] Cf. ofer-módig, and v. next word
eáþ-módlic
Entry preview:
Humble On Crístes sóþre eáþmódlicre and*-*etnesse in true, humble confession of Christ, Bl. H. 171, 12. Éðmódlice ué biddað supplices deprecamur, Rtl. 101, 32. Gif wé ásmeágaþ þá eádmódlican dǽda þá þe hé worhte, Bl. H. 33, 6
glæsen-eáge
Entry preview:
Grey-eyed Glæseneáge glaucus, Wrt. Voc. ii. 42, 24
hearh-eard
Entry preview:
a grove-dwelling (?), a dwelling in a grove, a grove as a dwelling, Hét mec hláford mín herheard niman (cf. héht mec mon wunian on wuda bearwe, 27. Cf. too, the phrase úpeard niman, Gú. 1051
open-ears
Entry preview:
Add:
earh-faru
Entry preview:
Aerigfaerae, Txts. 151, 10. Add
ears-gang
Entry preview:
ꝥ meox his argancges and his micgan stercus et urinam, Chrd. 69, 29. Add
eást-ende
Entry preview:
Innan þǽre cyricean ... inn æt þám eástende, Vis. Lfc. 52. Add
eáþ-lǽre
Entry preview:
easily taught Ǽrest ma[n] sceal þá yldestan lǽran, ꝥ þurh hig þá gingran siððan beón þe eáðlǽran ( facilius doceantur ), Chrd. 96, 13
up-eard
A dwelling on high
Entry preview:
A dwelling on high Ic eom síþes fús upeard niman, Exon. Th. 166, 31; Gú. 1051