Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

frécne

(adj.)
Grammar
frécne, adj.
Entry preview:

Ðý lǽs ðá gongen on suá frécne stíge ne in praecipiti pedem ponant, Past. 41, 7. Ðonne se hirde gǽð on frécne wegas cum pastor per abrupta graditur, 29, 23. Forléton wé þá frécnan wegas and síðfato relictis periculosissimis locis, Nar. 17, 13.

ge-nesan

Entry preview:

Add: to escape from an evil in which one is involved. absolute Þæt ealde wundor þǽra þreóra cnihta þe áworpene wǽron in þone byrnende ofen, and swá þeáh ungederede genǽson antiquum trium puerorum miraculum, qui projecti in ignibus laesi non sunt, Gr.

gafel

(n.)
Grammar
gafel, es; n.

Taxtributevectīgaltrĭbūtum

Entry preview:

Hí Godes gafel lǽston they rendered God's tribute, L. Eth. ix. 43; Th. i. 350, 8. Gafeles andfengend numĕrārius, numŭlārius, vectīgālis, receptor, Cot. 142

á-lǽtan

Entry preview:

S. 36, 65. of deprivation, loss Gé hit álǽtað ( you will lose it ), þonne gé lǽst wénað, Wlfst. 46, 10. Hé þá handa álýse oþþe hig álǽte, Ll.

be-sencan

(v.)
Grammar
be-sencan, bi-sencan; p. -sencte; pp. -senced

To sink, immergemergere, demergere

Entry preview:

Ðe-læs me besencen ne me demergant, Ps. Th. 68, 14. Sí besenced on sǽs grúnd demergatur in profundum maris, Mt. Bos. 18, 6: Lk. Bos. 10, 15.

Linked entries: be-seah bi-sencan

un-nytlíce

(adv.)
Grammar
un-nytlíce, adv.

uselesslyvainlyto no purposeto ill purpose

Entry preview:

Ðý læs hié unnytlíce forweorpen ðæt ðæt hié sellen for hira hrædhýdignesse ne praecipitatione hoc, quod tribuunt, inutiliter spargant, Past. 44; Swt. 321, 17: 15; Swt. 95, 24.

Linked entry: nytlíce

á-sláwian

(v.)

to become dull of hearingto become torpidsluggish inert

Entry preview:

Ðý lǽs hé óðre áwecce mid his wordum and himself ásláwige gódra weorca ne in semetipsis torpentes opere alias excitent voce, Past. 461, 15. Ásláwien torpescant, 415, 10. Ðæt ðá ídlan ne ásláwien ut otiosis non fiat torpor 453, 24

for-trúwian

(v.)
Grammar
for-trúwian, -trúwigan; p. ode, nde; pp. od, ud

To be over-confident, rashto presumepræsúmĕrepræcĭpĭtāre

Entry preview:

Ðý-læs he hine for ðære wynsuman wyrde fortrúwige lest he through the pleasant fortune should be presumptuous, 40, 3; Fox 238, 17. Ða fortrúwodan the presumptuous, Past. 32, 1; Hat. MS. 39 b, 25, 26. Ða fortrúwudan, 32, 1; Hat. MS. 40 a. 2, 12.

in-ylfe

(n.)
Grammar
in-ylfe, es; n.

A gutbowel

Entry preview:

Ðý læs ðæt innelfe útsíge lest the matrix prolapse, L. M. 3. 37; Lchdm. ii. 328, 25. Gif men síe innelfe úte ... gedó ðæt innelfe on ðone man if a man's bowel protrude ... put the bowel into the man, 3. 73; Lchdm. ii. 358, 23-5. Inelfe viscera, Wrt.

un-þinged

(adj.)
Grammar
un-þinged, adj.

Uninvitedsuddenunexpected

Entry preview:

Uninvited, sudden, unexpected Ðý læs iów geméte se réða and se egeslíca dæg, se cymð ofer ealle eorðwaran unðinged, swǽ swǽ grin et superveniat in vos repentina dies illa.

Linked entry: un-geþinged

wiþer-breca

(n.)
Grammar
wiþer-breca, an; m.

An adversary

Entry preview:

Wæs ðu geðafsum wiðerbracæ (adversaria) ðínum; ðý læs gesellæ ðec ðe widerbracæ tó dóme, Mt. Kmbl. Lind. 5, 25. Gif ðæ wiðerbraca (Satanas ) ðone wiðerbraco drífes, 12, 26. Wiðerbrecan obpositum, Wrt. Voc. ii. 65, 24.

á-hwænne

Entry preview:

Spl. 34, 20. at any time Ðí lǽs áhwænne gegrípe ne quando rapiat, Ps. Spl. 7, 2. Áhwanne, Ps. L. 2, 12. Gif hit áhwænne ( aliquando ) swá gelimpð, Ll. Th. ii. 188, 25: 190, 7: R. Ben. 99, 21: 103, 2. Ǽhwænne, R. Ben.

ge-twǽfan

Entry preview:

B. 1433 (in Dict.). to take something (acc.) from a person (dat. ) Þý lǽs him wéstengryre ferhð getwǽfde, Exod. 119. with acc. only, to end a dispute.

steór

Entry preview:

Ðý lǽs him ðæs gódan weorces leán losige ðe hé mid ðǽre steóre geearnian sceolde, Past. 151, 4. Add Né þágýt þá nunnan heora tungan geheóldon mid ðǽre steóre (freno) heora hádes, Gr. D. 151, 31.

for-seárian

(v.)
Entry preview:

Ðý lǽs ðá treówu tó ðǽm forweóxen ðæt hié forseáreden (-oden, v. l.), Past. 293, 7. ꝥ palmtwig tó eorÞan áfyllan, and forsáreden him bégen dǽlas forbrecan, Bl. H. 151, 16. Hé ðá forseáredon bán wecð of deáðe, Hml.

ge-wirdan

(v.)
Grammar
ge-wirdan, to injure, spoil.
Entry preview:

Ðý lǽs hié mid ðý tóle ðæt hále líc gewierden ðe hié sceoldon mid ðæt unhále áweg aceorfan dum per hoc in se sana perimunt, per quod salubriter abscindere sauciata debuerunt, Past. 365, 12.

Linked entries: ge-werdan ge-wyrdan

ge-wǽgan

Entry preview:

Hié sint tó manienne ðæt hí baldlíce getrúwien ðæt hí ðá forgiefnesse habbað for ðǽre hreówsunga ðe hí wilniað, ðý lǽs hí tó ungemetlíce sién gewǽgde mid ðǽre hreówsunga admonendi sunt, ut de misericordia, quam postulant, praesumant, ne vi immoderatae

langian

(v.)
Grammar
langian, to grow long, <b>langian</b> to cause longing, may be taken together.
Entry preview:

Longað þonne þý lǽs þe him con leóða worn he that knows many songs sorrows the less Gu. Ex. 170. Ongan mé langian for mínre hæftnýde ( my captivity began to be irksome to me ), and ic ongan gyrnan ꝥ ic sóhte mín mynster, Shrn. 41, 17

geáþ

(n.)
Grammar
geáþ, e; f.

Foolishnesslightmindednessluxurymockerystultĭtialascīvialuxŭrialudibrium

Entry preview:

Ðý-læs ðæt wundredan weras and idesa, and on geáþ gutan lest men and women should wonder thereat, and pour it forth in mockery, 50 b; Th. 176, 8; Gú. 1206

Linked entry: geahþe

leásung

Entry preview:

Add: lying; a lie Þý lǽs on mé mæge ídel spellung oþþe scondlic leásung beón gestǽled ne aut fabulae aut turpi mendacio dignus efficiar Nar. 2, 21.