mód-leóf
Dear to the heart ⬩ beloved
Entry preview:
Dear to the heart, beloved Fæder lǽrde módleófne mágan, Exon. 80a; Th. 301, 32: Fä. 28
ge-léfan
to allow ⬩ permit
Entry preview:
to allow, permit, Mt. Kmbl. Lind. 12, 10 : Mk. Skt. Lind. 11, 16
ge-léfan
To believe ⬩ confide ⬩ trust ⬩ crēdĕre ⬩ confīdĕre
Entry preview:
To believe, confide, trust; crēdĕre, confīdĕre Gif gé willaþ mínre mihte geléfan if ye will believe my power, Cd. 219; Th. 280, 6; Sat. 251. Geléfst ðú ðæt seó wyrd wealde disse worulde dost thou believe that fortune governs this world? Bt. 5, 3; Fox
ge-lend
Fat ⬩ lard ⬩ adeps ⬩ axungia
Entry preview:
Fat, lard; adeps, axungia, Ælfc. Gl. 73; Som. 71, 35
ge-leht
wet
Entry preview:
wet, Bt. 33, 4; Fox 130, 6;
ge-leást
Carelessness ⬩ negligence ⬩ incuria
Entry preview:
Carelessness, negligence; incuria,Som
ge-lésan
To redeem ⬩ save ⬩ spare
Entry preview:
To redeem, save, spare Gilésdes usig redemisti nos, Rtl. 29, 19. Ic gilése scíp míno ego parcam oves meas, 10, 3. Giléseno redemti, 24, 38
ge-léwan
To betray ⬩ deceive ⬩ weaken ⬩ injure ⬩ prodere
Entry preview:
To betray, deceive, weaken, injure; prodere Geléwend prodens, Lye. Gif hit byþ deád oððe geléwed if it is dead or hurt, Exod. 22, 10, 14. (Or does geléwed here = geléfed? cf. aléuaþ and geuntrumaþ, Homl. Th. i. 4, 22; and Swt. Rdr. 110, 174, note.)
géme-lést
Negligence, carelessness ⬩ neglĭgentia, incūria
Entry preview:
Negligence, carelessness; neglĭgentia, incūria Þurh ðíne ágene gémeléste through thine own negligence, Bt. 5, 1; Fox 10, 2. Þurh heora gémelést through their carelessness, Chr. 1070; Erl. 209, 34
seofon-leáfe
Entry preview:
Seven-leaves, setfoil; potentilla tormentilla Seofenleáfe. Ðeós wyrt ðe man eplafilon and óðrum naman septifolium nemneþ and eác sume men seofenleáfe. Lchdm. i. 232, 1-3
wit-leást
Senselessness ⬩ folly
Entry preview:
Senselessness, folly His (Job's) wífes witleást (gewitleást, Homl. Th. ii. 456, 4), Job. Thw. 167, 32
á-lesan
Entry preview:
Add: to pick out, select, excerpt Þá cwidas þe þú of þisum bócum álése, Shrn. 200, 15. Þá cwidas þe Ælfréd kinling álæs of þǽre béc, 204, 29. Hé geceás and álæs ( eligens ) ealle þá óðre lác and on sundron áléde, and þá þe Characterius sende hé áwearp
be-légan
Entry preview:
Dele, and see preceding word
freónd-leást
Entry preview:
Dele 'indigence.'
ge-leást
Entry preview:
Dele
ge-leóf
Entry preview:
Dear, affectionate, loving one another Mid geleófre férrǽdene contubernali sodalitate, Hpt. Gl. 461, 66. On þǽre fíftan cneórysse geleófe men hig móton gesamnigan in quinto propinquitatis gradu licet caris hominibus in matrimonium ire, Ll. Th. ii. 152
ge-lésan
Entry preview:
Dele second passage (v. ge-lǽswian), and see ge-lísan
híred-leóf
friendly ⬩ familiar
Entry preview:
Dear to a family, friendly, familiar Gif of óþrum mynstre cúþum and híredlofum (-leófum?) bróþor ǽnig gecýdd byþ forþfaren si ex alio monasterio noto ac familiari frater quis nuntiatus fuerit defunctus, Angl. xiii. 445, 1146
Linked entry: híred-lof
hyge-leást
Entry preview:
Add: hyge-líst. folly, buffoonery, extravagance ꝥ ne higeleást geméte (ge higeleás méte, MS.) tende ut non scurilitas inveniat fomitem, R. Ben. I. 75, 17. Hé ætbréde his líchaman . . . of sprǽce and of higeleáste ( de loquacitate, de scurilitate), 86