Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-tymbrian

(v.)
Grammar
ge-tymbrian, p. ode; pp. od

To buildædĭfĭcāre

Entry preview:

To build; ædĭfĭcāre Ðæt sýn getymbrod weallas ædĭfĭcentur mūri, Ps. Spl. 50, 19

ge-týme

(n.)
Grammar
ge-týme, es; n.

A teamyokejŭgum

Entry preview:

A team, yoke; jŭgum Ic bohte án getýme oxena jŭga boum ēmi quinque, Lk. Bos. 14, 19. Fýf hund getýmu oxena quingenta jŭga boum, Job. Thw. 164, 5: Homl. Th. ii. 372, 23

ge-tynge

(adj.)
Grammar
ge-tynge, adj.

Talkative

Entry preview:

Talkative Se getynga wer vir linguosus, Ps. Th. 139, 11

Linked entries: tynge ge-tinge

ge-uferian

(v.)
Grammar
ge-uferian, p. ode; pp. od

To exaltelevatedelayput off

Entry preview:

To exalt, elevate, delay, put off Ðæt he mid ðæs wurþmyntes wuldre geuferod wǽre to be exalted with the glory of that honour, Homl. Th. ii. 122, 26. Ic geseah árleásne geuferodne vidi impium elevatum, Ps. Lamb. 36, 35. Wæs ðá þurh his langsume fær ðæra

ge-unlybba

(n.)
Grammar
ge-unlybba, an; m.

Poison [particularly when used in witchcraft]

Entry preview:

Poison [particularly when used in witchcraft] Ne lǽt ðú lybban ða ðe geunlybban wyrcon thou shalt not suffer a witch to live, Ex. 22, 18

Linked entry: un-lybba

ge-unsóþian

(v.)
Grammar
ge-unsóþian, p. ode; pp. od

To disproverefuteprove falserefellĕre

Entry preview:

To disprove, refute, prove false; refellĕre Gif se óðer ðæt geunsóþian mǽge ðæt him man onsecgan wolde if the other can disprove that which any one would charge to him, L. Edg. ii. 4; Th. i. 266, 24; L. C. S. 16; Th. i. 384, 22

Linked entry: un-sóþian

ge-unþwǽrian

(v.)
Grammar
ge-unþwǽrian, -unþwǽrigan; p. ode; pp. od

To disagreedifferdissentīrediscordāre

Entry preview:

To disagree, differ; dissentīre, discordāre Ic geunþwǽrige dissentio, Ælfc. Gr. 37; Som. 39, 9. Ðætte hie selfe ne geunþwǽrigen [geunþwǽrien, MS. Cot.] ðǽm wordum ðe hie lǽraþ, mid ðý ðæt hie óðer dón, óðer hie lǽraþ that they themselves differ not from

Linked entry: un-þwǽrian

ge-unwendness

(n.)
Grammar
ge-unwendness, e; f.

Unchangeableness

Entry preview:

Unchangeableness Ðeós ungewendnes hæc immutatio, Ps. Th. 76, 9

Linked entry: un-wendness

ge-wácian

(v.)
Grammar
ge-wácian, p. ode; pp. od

To grow weaklose energyto flinchlanguescereobtorpescere

Entry preview:

To grow weak or lose energy, to flinch; languescere, obtorpescere Gif hý ðǽr ne gewácodan [gewícadon, Laud] if they had not there lost energy [stopped], Ors. 3, 4; Bos. 56, 11

Linked entry: a-wácian

ge-wacsan

ge-wǽcednyss

(n.)
Grammar
ge-wǽcednyss, e; f.

Weakness

Entry preview:

Weakness Him nán þing ne eglaþ ǽnigre brosnunge oððe gewǽcednysse nothing pains him of any corruption or weakness, Homl. Th. ii. 552, 29

ge-wǽde

(n.)
Grammar
ge-wǽde, -wéde, es; n.

A garmentclothingvestimentum

Entry preview:

A garment, clothing; vestimentum Saga hwæt ðis gewǽde [gewædu, MS.] sý say what this vestment is, Exon. 109 a; Th. 418, 5; Rä. 36, 14. He nywolnessa him to gewǽde woruhte abyssus amictus ejus, Ps. Th. 103, 7. Míne gewǽda vestimentum meum, 68, 11: Homl

ge-wǽgnian

(v.)
Grammar
ge-wǽgnian, p. ode; pp. od

To frustratedeceivedisappointfrustrari

Entry preview:

To frustrate, deceive, disappoint; frustrari, Cot. 83

Linked entry: wǽgnian

ge-þungennes

(n.)
Grammar
ge-þungennes, -ness, e; f.
Entry preview:

Increase, growth, piety, excellence, gravity Ðæt wæs ðæt templ ðære geþungennesse and ealre clǽnnesse that was the temple of piety and all purity, Blickl. Homl. 5, 20: Shrn. 40, 2: 44, 9. Geþungennis incrementum, Mk. Skt. p. 2, 6. Geþungennes perfectio

Linked entry: ge-þinþenes

ge-þurfan

(v.)
Grammar
ge-þurfan, ic -þearf; p. -þorfte
Entry preview:

To have need or necessity; indigere, necesse habere Ðýlæs ðé geþearfe to óðres mannes ǽhtum lest thou have need of another man's goods, Prov. Kmbl. 73

Linked entry: ge-þearf

ge-þwǽnan

(v.)
Grammar
ge-þwǽnan, p. de; pp. ed
Entry preview:

To moisten, wet, soften; irrigare, emollire Gif þat wæter hí ne geþwǽnde if the water moisten it not, Bt. 33, 4; Fox 130, 7. Ða adrugodan heortan geþwǽnan mid ðǽm flówendan ýðon [ýðum, MS. Cot.] his láre corda arentia doctrinæ fluentis irrigare, Past

ge-þwǽrian

(v.)
Grammar
ge-þwǽrian, -þwérian; p. ode, ede; pp. od.
Entry preview:

to cause to agree, to make accordant, mild He geþwǽrede ða ðe óþ ðæt ungeþwǽre wǽron he brought those to agree who until then had disagreed, Bd. 3, 6; S. 528, 31. God gemetgaþ ealla gesceafta and geþwǽraþ ðá hé betwuh him wuniaþ God regulates all creatures

Linked entry: ge-þwǽran

ge-þweán

(v.)
Grammar
ge-þweán, p. -þwóh, pl. -þwógun; pp. -þwagen, -þwegen, -þwogen, -þwǽn
Entry preview:

To wash Ongann geþuoá foet his coepit rigare pedes ejus, Lk. Skt. Lind. 7, 38. Geþuógon ðæt nett lavabant retiam, 5, 2. Búta oftor geþuógon hondo nisi crebro lavarent manus, Mk. Skt. Lind. 7, 3. Búton hí geþwegene beón nisi baptizentur, Mk. Bos. 7, 4

ge-þweor

(n.)
Grammar
ge-þweor, es; n.
Entry preview:

Curd, what is coagulated; coagulum, Coll. Monast. Th. 28, 19

ge-þwére

(adj.)
Grammar
ge-þwére, adj.
Entry preview:

United, agreeing; concors, Ælfc. Gr. 9, 44; Som. 13, 4: Shrn. 182, 5