Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

HÚS

(n.)
Grammar
HÚS, es; n.

A HOUSEa family

Entry preview:

Ðæt fǽge hús the corpse, Elen. Kmbl. 1759; EI. 881. Israhéla hús domus Israel, Ps. Th. 113, 18, 1, 19 : 134, 21.

nistlan

(v.)

to make a nest

Entry preview:

to make a nest On ðam spearwan nystlaþ, Ps. Th. 103, 16. Nistlaþ, 83, 3

Linked entry: nistan

un-banden

(adj.)
Grammar
un-banden, adj.

Released from bonds

Entry preview:

Released from bonds Æfter ðam þúsende byð se deófol unbanden (-bunden?), Anglia viii. 336, 15

Linked entry: banden

geár-hwámlíce

(adv.)
Grammar
geár-hwámlíce, adv.
Entry preview:

Cf. dæg-hwámlíce

Linked entry: gér-hwamlíce

midne-sumor

(n.)
Entry preview:

, but cf. midne-dæg), Chr. 1006; P. 136, 12. (?)

pleg-stede

(n.)
Grammar
pleg-stede, es; m.
Entry preview:

A play-place On ðone plægstede; and of ðan plægstede, C. D. vi. 244, 8

tó-worpness

Entry preview:

Add: destruction Of ðám dǽle heora tóworpnysse ex parte suae destructionis, Gr. D. 205, 6

u

Entry preview:

Án s for ðan ðe se u is lang, Ælfc. Gr. Z. 178, 7. Add

wæter-spring

(n.)
Grammar
wæter-spring, es; m.

A springing up of water

Entry preview:

Th. 240, 13;Dan. 386

of-hagian

(v.)

to be inconvenient

Entry preview:

to be inconvenient Gif his scrifte ofhagie, séce man tó ðam leódbiscope, Wulfst. 275, 5

hola

(n.)
Grammar
hola, an; m.
Entry preview:

A hole Of ðám oterholan from the otter hole, Cod. Dipl. Kmbl. iii. 23, 30

Linked entry: HOL

fǽtan

(v.)
Grammar
fǽtan, p. te; pp. fǽted, fǽtt.

packto adornornament

Entry preview:

to lay as a burden, pack Swá bið ðǽm ðe ðá gedónan yfelu hreówsiað, ðonne hí ðæt yfel mid ondetnesse him of áweorpað ðætte hira módes innað yfele and hefiglíce mid gefylled wæs, and ðonne eft fóð tó ðǽm ilcan and fǽtað in æfter ondetnesse ðæt ilce yfel

metod

(n.)
Grammar
metod, metud, meotud, meotod, es; m.

fatedestinydeath

Entry preview:

-Ne dorston ða deóflu, ðá ðá hí ádrǽfde wǽron, intó ðám swýnum, gif hé him ne sealde leáfe, ne intó nánum men forðan se metoda drihten úre gecynd hæfde on him sylfum genumen, Homl. Th. ii. 380, 4-7.

ge-stíþian

(v.)
Entry preview:

Add: To make firm, stiffen Wé hiera módes meruwenesse gestíðigen mid ðǽm ðæt hié gehiéren ðæt wé hié herigen eorum tenerítudinem laus audita nutriat, Past. 210, 18

Linked entry: á-stíðian

EÁC

(con.)
Grammar
EÁC, conj.

EKE, also, likewise, moreover, and etiam, quoque, et Nevertheless, however nihilōmĭnusSo also, also, moreover, very like, even so, as if parimŏdo, tamquamQuin etSo also, even so, likewise

Entry preview:

Eác we ðæt gefrugnon we also have heard that, Exon. 12 a; Th. 19, 15; Cri. 301: Cd. 174; Th. 220, 8; Dan. 68: Beo. Th. 195; B. 97.

ge-helpan

(v.)
Entry preview:

Se lǽce, ðonne hé ðǽm siócan ne trúwað, and wénð ðæt his gehelpan ne mæge, 391, 24, 26.

manigteáw-ness

Entry preview:

Ðæt sunnan gér byð gesett on þrím hund dagum and fíf and syxtigum dagum and syx tídum þæs þe ásmeáde séo msenigtýwnes geþungenra wera, Angl. viii. 298, 5. Add

ryne

(n.)
Grammar
ryne, es; m.

A course, run, running,an orbitcourse, uninterrupted progressa course, water-course, a flow, flux of blood course, cycle, lustrecourse of life

Entry preview:

Ða mǽran tungl áwðer óðres rene á ne gehríneþ, 29, 10. Tunglu ða ðe ryne healdaþ, Cd, Th. 239, 13; Dan. 369.

Linked entry: rine

leóf-tǽle

(adj.)
Grammar
leóf-tǽle, -tǽl; adj.

Lovingdeardesirableestimablegratefulpleasantgracious

Entry preview:

Ða welan beóþ hlíseádigran and leóftǽlran ðonne ðonne hié mon selþ ðonne hié beón ðonne hí mon gadraþ.

Linked entry: -tǽl

ǽr-margen

(n.)
Grammar
ǽr-margen, es; m.

The early morningthe day-break

Entry preview:

The early morning, the day-break, Ps. Surt. 56, 9: 107, 3: 118, 148