Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-stæððig

(adj.)
Grammar
ge-stæððig, adj. [stæðig firm]
Entry preview:

Ealle gesceafta onfóþ æt ðam gestæððigan Gode, endebyrdnesse, and andwlitan, and gemetgunge all creatures receive from the steadfast God order, and form, and measure, Bt. 39, 5; Fox 218, 14

gim-cyn

(n.)
Grammar
gim-cyn, gym-cyn, -cynn, es; n.

A gem-kinda precious stonea gemgenus gemmarumgemma

Entry preview:

A gem-kind, a precious stone, a gem; genus gemmarum, gemma Se forma feohgítsere gróf æfter gimcynnum the first miser delved after precious stones, Bt. Met. Fox 8, 114; Met. 8, 57: 15, 8; Met. 15, 4.

þrútian

(v.)
Grammar
þrútian, p. ode

To swell with pride or anger

Entry preview:

Ðá gesæt Benedictus forn ongeán ðam Riggon, ðe mid ðam leáslícum getote inn eode ðearle ðrútigende ( he entered in a very pompous manner ), Homl. Th. ii. 168, 16. Hé cwæþ hire þus tó mid þrútigendum móde ( angrily, passionately ), Homl.

Linked entry: á-þrúten

undern-gereord

(n.)
Grammar
undern-gereord, es; n.

A morning mealbreakfast

Entry preview:

Æt his underngereorde ǽr hé tó ðæm gefeohte fóre, Ors. 2, 5; Swt. 84, 34. Gif wé fæstaþ and ðæt underngereord tó ðam ǽfengifle healdaþ, ðonne ne bið ðæt nán fæsten, L. E. I. 38; Th. ii, 436, 28.

un-mǽtness

(n.)
Grammar
un-mǽtness, e; f.

Immensenessexcess

Entry preview:

Immenseness, excess Fore unmǽtnysse ðæs gewinnes ob nimietatem laboris, Bd. 3, 8; S. 532, 31. Mid unmǽtnesse miceles stormes tempestatis impetu, 5, 12; S. 627, 40.

and-cýþness

(n.)
Grammar
and-cýþness, e; f.
Entry preview:

Experience Hé wilnade þætte eall seó þeód þe hé fore wæs mid þǽre gife ðæs crístnan geleáfan gelǽred wǽre, þæs geleáfan ondcýðnesse (&-, v. l.) hé swíðust onféng on sigegefeohtum ellreordra cynna desiderans totam, cui praeesse coepit, gentem

Linked entry: cýþ-ness

gemót-hús

(n.)
Grammar
gemót-hús, es; n.
Entry preview:

Forð on pápan holt súðweardne; þonne on ðæt gemóthús ( to the manere; ad manerium, later translations), C. D. B. ii. 246, 2

ge-toge

Grammar
ge-toge, l. ge-tog, ge-toh,
Entry preview:

Fore syna getoge, 110, 25. that with which one draws, a trace Þá múlas þe ꝥ cræt tugon áfyrhte tómengdon þá getogu, ꝥ hí teón ne mihton, Hml. S. 31, 973

campian

(v.)
Entry preview:

Nǽnig compigende Gode nemo militans Deo, Rtl. 60, 11. with for Wé willað campian for ðínre hǽlo, Ap. Th. 9, 20. Tó campienne for Crístes geleáfan, Hml.

min

(adj.)
Grammar
min, adj.

smallmeanvile

Entry preview:

Th. 120, 6. mean, vile Hwílum cyrdon eft minne mánsceaþan on mennisc hiw at times the vile criminals turned into human form, Exon. 46 a; Th. 156, 27; Gú. 881

Linked entry: min-dóm

tæl

(n.)
Grammar
tæl, tel, es; n.

A tale, number, series

Entry preview:

Forerím ł (fore-)tal prologus, p. 1, 1

Linked entries: tal tel fore-tal

sceádan

Entry preview:

Add Alswá seó forg scáðeð, C. D. v. 71, 9. Eást úp suae ðet ealden fæstan scáðe; andlang ðes fǽstenes, 70, 30. (1 a) to remove from association or companionship :-- Mið ðý menn sceádas iúih cum homines separauerint uos, Lk. L. 6. 22.

scild

Entry preview:

S. 31, 114. add: defence Hí sprǽcon wið þǽre treówleásnesse fore scylde (defensione) þǽre sóðfæstnesse, Gr. D. 246, 21

æt-geníman

(v.)
Grammar
æt-geníman, p. -genam, pl. -genámon; pp. -genufnen

To take away by forceto pluck outwithdrawdeliverrescueeripere

Entry preview:

To take away by force, to pluck out, withdraw, deliver, rescue; eripere, Cot. 77

mægen-wísa

(n.)
Grammar
mægen-wísa, an; m.

The leader of a force or army

Entry preview:

The leader of a force or army, Cd. 170; Th. 213, 17; Exod. 553

hæpsian

(v.)
Entry preview:

Sero, seras, ic hæpsige, is ðǽre forman geðeódnysse, Ælfc. Gr. Z. 166, 1. Add

helle-cǽge

(n.)
Grammar
helle-cǽge, an; f. [Under cǽg the weak fem. cǽge has been incorrectly deleted; it should be restored]
Entry preview:

Först. l 28, 5

Linked entry: cæg

brægd-boga

(n.; part.)
Grammar
brægd-boga, an; m. [brægd, p. of bregdan to draw, bend, brægd deceit; boga a bow]
Entry preview:

A drawn or bent bow, a deceitful or fraudulent bow; arcus incurvatus vel fraudulentus He in folc Godes forþ onsendeþ of his brægdbogan biterne strǽl he [the devil] sendeth forth, amongst God's people, the bitter arrow from his deceitful bow, Exon. 19

ælde

(n.)

men

Entry preview:

men Ælda bearnum for the sons of men, Exon. 21 b; Th. 58, 18; Cri. 937. Ænig ælda cynnes any one of the race of men, 19a; Th. 49, 4; Cri. 780: 44b; Th. 151, 16; Gú. 796. Mid ældum with men, 13b; Th. 25, 25 ; Cri. 406

dryhten-bealo

(n.)
Grammar
dryhten-bealo, -bealu; gen. -bealowes; n. [bealo evil]

Profound misery, extreme evil permagna calămĭtas

Entry preview:

Ellen biþ sélast ðám ðe sceal dreógan dryhtenbealu courage is best for those who must suffer extreme evil, 52 b; Th. 183, 6; Gú. 1323