Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ymb-sprǽc

(n.)
Grammar
ymb-sprǽc, e; f.
Entry preview:

Ne beó gé áfyrhte ðurh geswince ðæs langsuman færeldes, oððe þurh yfelra manna ymbesprǽce nec labor vos itineris, nec maledicorum hominum linguae deterreant (Bd. 1, 23), Homl. Th. ii. 128, 2

ymb-wyrcan

(v.)
Grammar
ymb-wyrcan, p. -worhte.
Entry preview:

Byrig ðære ðe mid náne wealle ne bið ymbworht urbs absque murorum ambitu, Past. 38; Swt. 277, 21. to weave Ymbworhton bége plectentes coronam, Mt. Kmbl. Lind. 27, 29

á-gímeleásian

(v.)
Entry preview:

Ðæt hié ne ágímeleásien ðæt hí hira mód gebrídligen, Past. 215, 6

birhtan

(v.)

to shine

Entry preview:

Se noma mid him swá lange sceán and bryhte nomen apud eos tam diu claruerat, Bd. 1, 12; Sch. 33, 3

Linked entries: beorhtan brihtan

be-stapan

Grammar
be-stapan, l. be-stæppan,

to stepto tread

Entry preview:

Ð æt ðín fót ne bestæppe on his grinum, Hex. 52, 13. to tread, print a footstep þá lástas beóþ on þǽre ilcan onsýne þe hié þǽr on forman on þá eorþan bestapene wǽron, 61. H. 127, 21

be-swingan

Entry preview:

Hé beswincgð mid untrumnyssum his gecore-nan, Hml. Th. i. 470, 25. Hí beswingað mé, 152, 9. Saulus beswang þá crístenan, 392, 1. Gif mon cierliscne mon unsynnigne beswinge, Ll. Th. i. 84, 3.

borgian

(v.)

to borrowto lend

Entry preview:

Add: to borrow Ǽfic borgiað þá synfullan, and nǽfre ne gyldað mutuatur peccator, et non commodat, Ps. Th. 36, 20. to lend. Similar entries Cf. borgiend : Borgedan commodarent, Wrt. Voc. ii. 16, 8. to be surety, bail for.

brosniend-lic

Entry preview:

ðú unscrýddest þé þone brosnigendlican mann. Hml. S. 30, 113. Add

dagian

(v.)
Entry preview:

On morgne mid þý hit dagode þá onbrǽd ic postero die matutino expergefactus diluculo, Nar. 30, 30: Hml. S. 21, 172. On niht ǽr hyt dagige, Lch. i. 398, 4. Ðá hit þá on mergen dagian wolde on the morrow when day was about to break, Guth. 40, 23: Hml.

fǽred-lic

(adj.)
Grammar
fǽred-lic, adj.

Sudden

Entry preview:

Sudden Wundrodon ealle men ꝥ on swá lytlan fæce hine nán man findan mihte . . . and se cásere and his þegnas wǽron sárie for his fǽredlican (cf. fǽrlican, 225) áweggewitennysse all men wondered that all of a sudden nobody could find him . . . and the

fnora

Entry preview:

Þonne se geohsa of þǽre ídlan wambe cymð, ne bét þone se fnora, Lch. ii. 60, 27-62, l. Sé ðe gelýfð wiglungum oððe be fugelum oððe be fnorum. Hml. S. 17, 89. Add

fót-mǽl

Entry preview:

Nar. 35, 2. On lenge hundteontiges fótmæla and fíftiges lange, 36, 12. some kind of cross (? v. mǽl; II) Of ðám hamme tó fótmǽle; of fótmǽle éstrihtes on wulfputt, C.D. iii. 449, 30

ge-brǽdan

Entry preview:

Hié ne mót heore mearce gebrǽdan ofer þá eorþan. Bt. 21; F. 74, 28. Mid ðǽm bióð synna swíðe gebrǽdda, Past. 30, 14

mǽg-lic

Entry preview:

Ðes ðegen bæd for his þeówan hǽlðe mid sóðre lufe, for ðan ðe heó ne tóscǽt nǽnne be mǽglicere sibbe ( true love does not make distinction of person in accordance with relationship ), Hml. Th. i. 128, 2.

líþan

Entry preview:

Þonne wé líðað (navigamus) feor, æt néhstan wé geseóð þá stilnesse þǽre hýþe þe wé ǽr fram léton, Gr. D. 6, 17. Þá eódon hí of þám scipe, þá þe líþon and fÝron mid Maximiane (qui cum Maximiano navigabant), 249, 14.

míl

Entry preview:

Þ lond is on lenge and on brǽde þæs miclan mílgetæles . cxxxiii. and án half míl (. cxxxiii. et dimidium miliarium) Nar. 33, 24. Wæs se mere mid wudu beweaxen míle brǽdo erat circumdatum silua mille passus tum patens, 12, 8.

nyllan

Entry preview:

Hí getácniað þá ðe tela nellað, ne nellað leornian hwæt Gode leóf sý, Hml. S. 25, 51-52. Oft monn bið ðǽre earfoðnesse láreówdóme underðiéded, ðeáh hé ǽr nolde his láreówes lárum bión, Past. 35, 11.

ofer-faran

Grammar
ofer-faran, <b>II α.</b>
Entry preview:

II δ. add: The passage glossed is: Vastae solitudinis secreta penetrans, Ald. 51, 5, with reference to time Mihst þú swá manegra tída lencgu oferfaran ꝥ þú ne freóde þone bryne þǽre flǽsclican gehwyrfednysse?, Hml. S. 23 b, 522.

on-riht

(adv.)
Grammar
on-riht, adv.
Entry preview:

ne gelýfdan onriht on Críst, Hml. S. 3, 356: 309. See, too, riht; <b>III. VI.</b>

pliht

Entry preview:

Lóce hwá þás bóc áwríte, wríte hig be þǽre bysne and for Godes lufon hí gerihte, þæt heó tó leás ne beó þám wrítere tó plihte and mé tó tále, Ælfc. T. Grn. 21, 40.