swég
Entry preview:
Nán monn ne gehiérde ne æxe hlem ne biétles suég, Past. 36; Swt. 253, 17. Hig fleóþ leáfes swég (sonitus folii volantis), Lev. 26, 36. Micelne swég unmǽtes wópes, Bd. 5, 12; S. 628, 29. Swégas (-es, MS.) tonitrua, Hpt. Gl. 452, 60.
Linked entries: swég-cræft swóg
an-gin
Entry preview:
</b> practice of a rite, study :-- Nǽfre nán man ne geþrístlǽce ǽnigne deófles bígencg tó dónne, ne on wiccedóme, ne on ǽnegum ídelum anginne, Hml. A. 143, 123. Forsægenum þám onginnum (studiis; v. l. bígengum) þára bðccræfta. Gr.
hálsian
Entry preview:
Hé hý hálsode (the accent is in the MS.) þæt hý nánuht þǽra ǽrenda ne underféngon, Ors. 4, 6; Bos 86, 25.
tó-slúpan
To slip apart or away ⬩ be relaxed ⬩ dissolved ⬩ to have the connection between several objects ⬩ that between the parts of the same object relaxed ⬩ to be dissipated, ⬩ destroyed ⬩ to be loosed ⬩ undone ⬩ to get relaxed, ⬩ to be relaxed, ⬩ get remiss ⬩ to get paralysed, ⬩ get powerless,
Entry preview:
Hæfþ God geheaborade ealle his gesceafta, ð æt heora ǽc wræðeþ óþer, ðæt hié ne móton tóslúpan, 21; Fox 74, 11.
Linked entry: tó-swífan
æl-þeódig
Strange ⬩ foreign ⬩ exterus ⬩ peregrinus ⬩ barbarus
Entry preview:
Ne geunret ðú ælþeódige, ge wǽron ælþeódie on Egipta lande advenam non contristabis, advenæ enim et ipsi in terra Ægypti, Ex, 22, 21. Ðám ælþeódegan to the foreigners, Bt. 27, 3 ; Fox 100, 2
Linked entries: æl-þeódine æl-þiódig
eáwunga
Openly, publicly ⬩ mănīfeste, pălam, cōram
Entry preview:
He wearþ dígellíce cristen, forðon he eáwunga ne dorste he was secretly a christian, because he durst not openly. Ors. 6, 21; Bos. 123, 29: Exon. 126 b; Th. 487, 2; Rä. 72, 22. Oððe eáwunga oððe dearnunga either publicly or privately, L.
efen-eald
Co-eval, of the same, age ⬩ co-ævus, co-ætāneus
Entry preview:
Co-eval, of the same, age; co-ævus, co-ætāneus Ic æt efenealdum ǽfre ne métte máran snyttro I never met with greater prudence among those of his age. Andr. Kmbl. 1105; An. 553: Bd. 5. 19; S. 637, 19.
Linked entry: efn-eald
FREC
Desirous ⬩ greedy ⬩ gluttonous ⬩ audacious ⬩ bold ⬩ avĭdus ⬩ gŭlōsus ⬩ audax ⬩ temĕrārius
Entry preview:
Hí firenlusta frece ne wǽron they were not desirous of luxuries, Bt. Met. Fox 8, 30; Met. 8, 15. Ðæt hie firendǽda tó frece wurdon that they were too audacious in wicked deeds, Cd. 121; Th. 155, 30; Gen. 2580
lid
A vessel ⬩ ship
Entry preview:
Seó [the dove] eft ne com tó lide [the ark ] fleógan, Cd. 72; Th. 89, 11; Gen. 1479. Lǽt nú geferian flotan úserne, lid tó lande, Andr. Kmbl. 795; An. 398
mann-slege
Man-slaying ⬩ homicide
Entry preview:
Man-slaying, homicide Gif þeóf brece mannes hús nihtes and hé weorðe ðǽr ofslegen, ne síe hé ( the slayer ) ná mansleges scyldig. Gif hé æfter sunnan upgonge ðis déþ, hé biþ mansleges scyldig, and hé ðonne self swelte, L.
Linked entry: slege
niþerian
to bring low ⬩ humiliate ⬩ to accuse ⬩ condemn
Entry preview:
Spl. 93, 5. to accuse, condemn Ne ǽnig mon ðec niþraþ ( condemnavit ), Jn. Skt. Rush. 8, 10. Hí niþeriaþ condemnabunt, Ps. Spl. 93. 21. Niþrigaþ condemnabunt, Mt. Kmbl. Rush. 12, 41. Ðæt hiǽ niþradun ( accusarent ) hine, Mk. Skt. Rush. 3, 2.
reádian
Entry preview:
Æppel ðe ðonne gyt ne reádige, Lchdm. i. 330, 22. Smire ða ófras ðǽr hit reádige, ii. 108, 20. Reádian rubescere, Hymn. Surt. 49, 17. Reádiendum rubente, 91, 33
blǽc-ern
Literally a lamp or candlestick, also the light itself ⬩ verbum de verbo, candelabrum, etiam candela, lucerna
Entry preview:
Ne menn blǽcern in beornaþ men do not light a candle [lucernam], Mt. Kmbl. Rush. 5, 15. Blǽcern fótum mínum lucerna pedibus meis, Ps. Th. 118, 105
Linked entry: blác-ern
ge-bodian
To tell ⬩ make known ⬩ announce ⬩ proclaim ⬩ nuntiāre ⬩ annuntiāre
Entry preview:
Ðæt ðǽr nán to láfe ne wearþ ðæt hit to Róme gebodade so that there was none left to tell it at Rome, Ors. 4, ii; Bos. 97, 30: Exon. 10 b; Th. 13, 14; Cri. 202
ge-cristnian
To christianize ⬩ catechize ⬩ catechīzāre
Entry preview:
Ne mót gefullod inne mid ðam gecristnedan etan non licel baptizato cum catecumeno comedere, Th. Lg. ii. 144, 25
reódan
to redden, stain with blood ⬩ to redden a person by causing blood to flow from a wound, to wound, kill
Entry preview:
Kmbl. 2006;An. 1005. to redden a person by causing blood to flow from a wound, to wound, kill Næs ðeós eorþe besmiten beornes blóde ðe hine bil rude (cf. ne seó eorþe besmiten mid ofslegenes monnes blóde, Bt. 15;Fox 48, 15),Met. 8, 34.
Linked entry: on-reódan
þafung
Entry preview:
Ne mæg se deófol mannum derian bútan Godes ðafunge, Homl. Skt. i. 17, 196. Þet weas mid Earnulfes þafunge (geþafunge, MS. A.), Chr. 887; Erl. 87. 3
un-sceþþigness
Innocence ⬩ harmlessness
Entry preview:
Ne funde hé on him náne synne ac unscæððignysse, Boutr. Scrd. 20, 25. Unsceaðþignysse, Ps. Spl. 36, 39
Linked entry: sceþþigness
un-geníd
Unforced ⬩ uncompelled
Entry preview:
Unforced, uncompelled Ne mæg ic náne cwica wuht ongitan ... ðe ungenéd lyste forweorþan nihil invenio, quod, nullis extra cogentibus, abjiciat manendi intentionem, Bt. 34, 10; Fox 148, 14.
weorold-cearu
Entry preview:
Beóð wære ðæt eówere heortan ne beón ge*-*hefegode mid woruldcarum, 22, 19. Twá mynecena wǽron . . . ðám gewícnode sum eáwfæst wer on woruldcarum, 174, 7.