Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ǽ-bylg

(n.)
Grammar
ǽ-bylg, m.
Entry preview:

Geæfnan ǽbylg Godes to excite God's anger, Gú. 1211

ǽ-bylga

(n.)
Grammar
ǽ-bylga, an; m.

Anger

Entry preview:

Anger Ǽbylgan indignationem, Ps. L. 77, 49

ǽ-cnósle

(adj.)
Grammar
ǽ-cnósle, adj.

Degenerate

Entry preview:

Degenerate Ǽcnósle degener, ignobilis, dissimilis parentibus, ǽcnóslum ádle degeneri languore, Wrt. Voc. ii. 138, 30-32: 75

Linked entry: cnósl

ǽ-cræftig

Entry preview:

Add

æ-fæstan

Entry preview:

Wrt. Voc. ii. 44, 72

ǽ-fæsten

Grammar
ǽ-fæsten, (ǽw-).
Entry preview:

Add

æfter-ǽ

(n.)
Grammar
æfter-ǽ, f.

Second-law, Deuteronomy

Entry preview:

Second-law, Deuteronomy Seó bóc ðe is genemned . . . on Grécisc Deuteronomium . . . and on Englisc seó æfterǽ, Deut. proem

ǽ-lǽte

(adj.)
Grammar
ǽ-lǽte, adj.

Desert, desolate

Entry preview:

Desert, desolate Oð ðæt heora burga weorðan ǽlǽte and weorðan heora eardas swýðe áwéste donec desolentur civitates absque habitatore, et domus sine homine, et terra relinquetur deserta, Wlfst. 47, 21

ǽ-lǽte

(n.)
Grammar
ǽ-lǽte, an; f.: es; n.

A desert

Entry preview:

A desert Ǽlǽtan (á-, Wrt.) deserta, s. vocata quae mm seruntur, Wrt. Voc. ii. 139, 14. Wéstensetlan ðe feor fram mannum gewítað and wéste stówa and ǽlǽtu lufiaþ, R. Ben. 134, 12

ǽ-lǽte

(n.)
Grammar
ǽ-lǽte, an; f.

A divorced woman

Entry preview:

A divorced woman Ne gewífige on gehálgodre nunnan ne on ǽlǽtan ǽnig crísten man, Wlfst. 271, 13: 308, 9: Ll. Th. i. 318, 18. Ǽlǽten, 364, 26

ǽ-láreów

(n.)
Grammar
ǽ-láreów, es; m.

A doctor of the law, a Pharisee

Entry preview:

A doctor of the law, a Pharisee Gebed ðæs ǽláruas oratio pharisaei, Lk. p. 9, 13. Mið ǽlárua apud pharisaeum, p. 7, 10. Ǽláruas pharisaei, p. 5, 5. Ðá ǽláruuas, 5, 17. Tó ðǽm aeláruum, Jn. 9, 13

Linked entry: láreów

ǽ-lenge

(n.)
Grammar
ǽ-lenge, ǽlinge

tedium, weariness

Entry preview:

tedium, weariness Ðý lǽs ǽlinge út ádrífe selflicne secg, (Met. Einl. 6.)

Linked entry: æling

ǽ-lifne

(adj.)
Grammar
ǽ-lifne, (?); adj.

Without means of support (v. lifen), nourished by others

Entry preview:

Without means of support (v. lifen), nourished by others (?) Aelifnae alumnis (alumni?), Ep. Gl. 3 d, 38

Linked entry: -lifne

ǽ-manne

Similar entry: ǽ-men

ǽ-melle

(adj.)
Grammar
ǽ-melle, adj.

Insipid

Entry preview:

Insipid Insipidun, quod saporem non habet, hoc est unmeagle sive ǽmelle, Wrt. Voc. ii. 49, 37

Linked entry: -melle

ǽ-mirce

(adj.)
Grammar
ǽ-mirce, adj.

Excellent, distinguishedegregius,

Entry preview:

Excellent, distinguished; egregius, Wrt. Voc. ii. 30, 28

Linked entry: -mirce

ǽ-mód

Entry preview:

Wǽron ðá synna ealle ádílegode bútan ánre; seó wæs seó mǽste, and heó wearð ðá ǽmód, Hml. S. 3, 553. Man sceal lǽwedum mannum secgan be heora andgites mǽðe, swá ðæt hí ne beón ðurh ðá deópnysse ǽmóde, Hml. Th. ii. 446, 8. Add

ǽ-mynde

(n.)
Grammar
ǽ-mynde, es; n.

Want of care (?), neglect

Entry preview:

, neglect Funde ic hwæt eorðe mæg wið andan and wið ǽminde and wið ðá micelan mannes tungan . . . beó gé gemindige mínes gódes, Lch. i. 384, 22

Linked entry: -mynde

ǽ-rǽfe

(adj.)
Grammar
ǽ-rǽfe, (-reáfe); adj.

Discovered

Entry preview:

Discovered Hí drifon stacan on Wulfstánes feder, and ðet werð ǽreáfe, Cht. Th. 230, 16

Linked entry: ǽ-reáfe

ǽr-beþóht

(adj.)
Grammar
ǽr-beþóht, adj.

Premeditated

Entry preview:

Premeditated Hwæðer ðe gewealdes ðe unge-wealdes, hwæðer ðe fǽrlíce ðe þurh ǽrbeþóhte wísan, Ll. Th. ii. 428, 12

Linked entry: be-þencan