cinnan
To generate, procreate ⬩ generare, procreare
Entry preview:
To generate, procreate; generare, procreare Sorgum cinniþ brings forth with sorrows, From this verb, the p. ic, he can are taken as a present tense. Hence it is called one of the twelve præterito-præsentia, enumerated under ágan. For cúðe the weak p.
ge-scínan
Entry preview:
Add: to shine Eft gesceán onsióne his resplenduit facies ejus, Mt. L. 17, 2. Gewoedo his huít swíða gesceán (giscionun, R.) uestitus eius albus refulgens, Lk. L. 9, 29. to shine on Swá se fiicbeám ofersceadað ðæt lond ðæt hit under him ne mæg gegrówan
ge-swel
Entry preview:
Án geswel (-swell, v. l.) weóx mycel under þám cynnbáne tumorem maximum sub maxilla habebat, Hml. S. 20, 51. Atelicum getwelle informi tumore, Hpt. 33, 238, 13. Wearð Cúðberhtes cneów mid heardum geswelle áléfed, Hml. Th. ii. 134, 24. Se lǽce sceolde
ofer-sceadwian
Entry preview:
Add: literal Swá se fiicbeám ofersceadað ðæt lond ðæt hit under him ne mæg gegrówan, Past. 337, 11. Ofersceadewad umbrosa, An. Ox. 56, 26. figurative 'Miht ðæs Hýhstan ofersceadewað ðé'. . . Maria wæs ofersceadewed ðurh mihte þæs Hálgan Gástes. Hú wæs
riht-wíf
Entry preview:
A lawful wife Hú mihte Abraham beón clǽne ꝥ hé nǽre forligr geteald þá þá hé hæfde cyfese under his rihtwífe? quomodo defenditur Abraham adulterii reus non esse, dum viventi legitima uxore sua conjunctus est ancillae suae?, Angl. vii. 46, 440. Sé þe
circul
A circle, the zodiac ⬩ circulus, zodiacus = ζωδιακός
Entry preview:
A circle, the zodiac; circulus, zodiacus = ζωδιακός Ðǽr ðæs emnihtes circul is geteald where the circle of the equinox is reckoned, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 4, 18; Lchdm. iii. 238, 23. Ætýwdan feówer circulas onbútan ðære sunnan four circles
ge-bégan
To cause to bow ⬩ bend ⬩ bow down ⬩ recline ⬩ press down ⬩ humble ⬩ crush ⬩ flectĕre ⬩ incurvāre ⬩ humiliare ⬩ deprĭmĕre
Entry preview:
To cause to bow, bend, bow down, recline, press down, humble, crush; flectĕre, incurvāre, humiliare, deprĭmĕre Gebégdon sáwle míne incurvāvērunt anĭmam meam, Ps. Surt. 56, 7 : Lk. Skt. Lind. 9, 58. Se ðe hine ahefeþ he biþ gebéged and se ðe hine gebéges
mígan
To make water
Entry preview:
To make water Ic míge mingo, Ælfc. Gr. 28, 5; Som. 31, 63. Ic míge meio; míge gé meite; mígan meire, 33; Som. 37, 44-45. Ðæt hé mýhþ ( mingit ), byþ sweart, Lchdm. iii. 140, 22. Ðám ðe under hý mígaþ, L. Med. ex Quad. 8, 12; Lchdm. i. 360, 8
un-gewealden
Not under control ⬩ disordered
Entry preview:
Not under control, disordered ?) Ðonne for miclum cele wamb sié ungewealden (cf. Lǽcedómas tó wambe gemetlícunge, 164, 3), Lchdm. ii. 228, 23. Wamb ungewealden and unýþe ... tunge ungewealden and unsméþe, 242, 5-9. Ðonne se man mete þigð, ðonne áwyrpð
Linked entry: ge-wealden
wæfþ
A sight ⬩ show ⬩ spectacle
Entry preview:
A sight, show, spectacle Wæfð vel wæfersýn spectaculum, Wrt. Voc. i. 55, 44. Hwá mæg forbæran ðæt hé swylcre wæfte ne wundrige, ðætte ǽfre swylc yfel gewyrþan sceolde under ðæs ælmihtigan Godes anwealde quae fieri in regno potentis omnia Dei nemo satis
ænbręce
Entry preview:
This in the facsimile of the MS. seems to be the form in El. 1029, the passage given in the Dict. under an-bróce (q. v.). If æþelu be taken as a noun, the first part of the word might be (?) ǽn (cf. ǽn-lic), and the meaning be unique (?)
smícan
to smoke, emit smoke ⬩ to smoke, fumigate
Entry preview:
to smoke, emit smoke Muntas smícaþ montes fumigabunt Ps. Surt. 103, 32 : 143, 5. to smoke, fumigate Sume mid pice smícaþ Lchdm. ii. 236, 9. Nim gáte hǽr, sméc under ða bréc wið ðæs rægereósan 146, 3. Smíce mid fearne swíðe ða þeóh 64, 26. [Wicklif has
sneówan
To proceed, go, come, hasten ⬩ to go, come ⬩ sudden
Entry preview:
To proceed, go, come, hasten On brim sneóweþ snel under segle Andr. Kmbl. 1008; An. 504. Mid ǽrdæge eástan sneóweþ (snoweþ, MS.) wlitig and wynsum (of the sun) Exon. Th. 350, 12; Sch. 62. Ðá com beácna bearhtost (the sun) ofer breomo sneówan Andr. Kmbl
be-delfan
to dig a grave ⬩ to dig about ⬩ to bury ⬩ put under ground, ⬩ to bury ⬩ put in a grave or tomb
Entry preview:
Add: to dig a grave Þá byrgena mon feor on eorðan bedelfe, Ll. Th. ii. 408, 12. to dig about Þæt treów bið bedolfen, Hml. Th. ii. 408, 29. to bury, put under ground, of things Ágróf se mon on ærenum brede drýcræftes word and bedealf under þone þerscwold
ge-swincan
Entry preview:
to labour, toil Ic wundrige hwí swá mænige wíse men swá swíþe geswuncen mid ðǽre sprǽce and swá litel gewis funden, Bt. 41, 4; F. 250, 20. to labour under, be afflicted with þonne se ufera dǽl þæs líchoman on ǽnigum sáre oððe on earfeþum geswince, Lch
Linked entry: swincan
hoðma
A covering [?], cloud [?], darkness
Entry preview:
A covering [?], cloud [?], darkness Ðǽr wísna fela wearþ inlíhted ðe ǽr under hoðman biholen lǽgon there many things were illumined that before lay concealed in darkness, Exon. 8 b; Th. 3, 32; Cri. 45. Rídend swefaþ hæleþ in hoðman knights and warriors
an-líc
Like ⬩ similar ⬩ equal ⬩ similis ⬩ æqualis
Entry preview:
Like, similar, equal; similis, æqualis Forðam ys heofena ríce anlíc ðam cyninge ideo assimilatum est regnum cælorum homini regi, Mt. Bos. 18, 23. Ðæt he bióþ swíðe anlíc that he is very like, Bt. 37, 1; Fox 186, 11. Nis under wolcnum Drihtne ǽnig anlíc
dún-scrǽf
A mountain-cave ⬩ montāna cavema
Entry preview:
A mountain-cave; montāna cavema Dúnscrafu, nom. pl. mountain-caves, Exon. 56 a; Th. 199, 12; Ph. 24. He séceþ dýgle stówe under dúnscrafum he seeks a secret place among the mountain-caves, 96 a; Th. 357, 32; Pa. 37. Weras woldon to dúnscræfum drohtoþ
DREPAN
To strike ⬩ percŭtĕre
Entry preview:
To strike; percŭtĕre Ic sweorde drep ferhþgeníþlan I struck the deadly foe with my sword, Beo. Th. 5753; B. 2880. Ðonne biþ on hreðre, under helm drepen biteran strǽle then he will be stricken with the bitter shaft in the breast, beneath the helmet,
sele-rǽdend
Entry preview:
One who takes part in the councils held in a hall, a counsellor of a prince Manige cómon snottere selerǽdend, symble gefégon beornas burhweardes cyme, Andr. Kmbl. 1317 ; An. 659. Men ne cunnon secgan tó sóðe, selerǽdende (-rǽdenne, MS.), hæleþ under