fésian
To drive away ⬩ put to flight ⬩ fŭgāre ⬩ in fŭgam ăgĕre
Entry preview:
To drive away, put to flight; fŭgāre, in fŭgam ăgĕre Ðæt oft on gefeohte án féseþ tyne ut in pugna ūnus sæpe dĕcem in fŭgam ēgĕrit, Lupi Serm. i. 14; Hick. Thes. ii. 103, 20
mann-werod
A band of people ⬩ an assembly
Entry preview:
A band of people, an assembly Ðá Philippuse gebyrede ðæt hé for ðæm plegan út of ðæm monweorode árád, Ors. 3, 7; Swt. 118, 33. Gemun ðín mannweorod memento congregationis tuæ, Ps. Th. 73, 2
streám-ryne
Entry preview:
The running of a stream Ðæt wæter swá genihtsumlíce út fleów' ðæt hit streámrynes of ðam munte the water flowed out so abundantly, that it ran streaming from the mountain, Homl. Th. ii. 162, 8
swelgere
Entry preview:
A glutton Ic ne eom swá micel swelgere ðæt icealle cynn metta on ánre gereordinge etan mǽge non sum tam vorax, ut omnia genera ciborum in una refectione edere possim, Coll. Monast. Th. 34, 35
Linked entry: swelgend
eág-dúru
Entry preview:
and add Glád þæt deófol út swá swá smýc æt his eágdura, Shrn. 52, 33. Geseah hé sittan ðone Hálgan Gást on culfran híwe on ðæs carcernes eágdura, 54, 15, Þurh þá eágduru, 78, 27
fæst-hafolnes
Entry preview:
Swá ðá rúmmódan fæsthafolnesse lǽren, swá hí ðá uncystegan on yfelre hneáwnesse ne gebrengen sic prodigis praedicetur parcitas, ut tenacibus periturarum rerum custodia non augeatur, Past. 453, 28. Add
scip-hláford
Entry preview:
Þá geseah þæs scypes hláford ꝥ Eustachies wíf swíðe fæger wæs; þá gewilnode hé hí habban . . . þá bícnode se sciphláford tó his mannum ꝥ hí hine (Eustachius) út sceoldon wurpan, Hml. S. 30, 169. Add
waþema
Moving water ⬩ wave ⬩ flood
Entry preview:
Moving water, wave, flood Ðá cwom wópes hring út faran, weóll waðuman and hé worde cwæð, Andr. Kmbl. 2561; An. 1282. Tungol beóþ áhýded, gewiten under waþeman westdǽlas on, Exon. Th. 204, 13 ; Ph. 97
Linked entry: waþem
Bedan ford-scír
BEDFORDSHIRE ⬩ comitatus nomen
Entry preview:
Wende him út into Bedan fordscíre egressus est in Bedanfordsciram, 1016; Th. 278, 16, col. 1
Linked entries: Bæda-ford-scír Beada ford-scír Bede-ford-scír
ge-incfullian
To offend ⬩ scandalize
Entry preview:
To offend, scandalize We ðonne ðýles geincfulligæ hiæ ut autem non scandalizemus eos, Mt. Kmbl. Rush. 17, 27. Se ðe ne biþ in me geincfullad qui non fuerit scandalizatus in me, 11, 6 : 15, 12
Linked entry: incfullian
swǽre
Entry preview:
Grievously, oppressively Eam ic swǽre geseald ðǽr ic út swícan ne mæg traditus sum, et non egrediebar Ps. Th. 87, 8. Se hláford hefig gioc slépte swáre on ða swyran sínra þegena, Met. 9, 56
Linked entry: swáre
manigfealdian
Entry preview:
Þte gié monigfaldiga ut abundetis, Rtl. 13, 17. Mænifeal[dian] amplificare, An. Ox. 5215
wealg
Nauseous
Entry preview:
Halliwell gives wallow = flat, insipid; wallowish = nauseous) Se wearma welð on gódum cræftum, ðý læs hé sié wealg for wlæcnesse, and for ðæm weorðe út áspiwen ( ne evomatur tepidus ) Past. 58; Swt. 447, 18
angel
A hook ⬩ a fishing-hook ⬩ hamus
Entry preview:
A hook, a fishing-hook; hamus Wurp ðínne angel út mitte hamum, Mt. Bos. 17, 27. Swá swá mid angle fisc gefangen biþ as a fish is caught by a hook, Bt. 20; Fox 72, 11
wiþ-eástan
Entry preview:
Seó eá wiðeástan út on ða sǽ flóweþ, Swt. 8, 20
háligdóm-hús
Entry preview:
A place where holy things are kept, a sacrarium Beón út ágáne diácon and pistelrǽdere of (on, MS. ) hálig*-*dómhúse mid líchaman Drihtnes egrediantur diaconus ac subdiaconus de sacrario cum corpore Domini, Angl. xiii, 422, 818
hátlíce
Entry preview:
Ardently, fervently : — Ꝥ hí tó heofonlicre gewilnunge hátlíce beóð áweahte ut ad caeleste desiderium ardentius excitentur, Scint. 62, 6. Gebede hátlícor onstandan wé scylon, 31, 19. Ꝥ wé God hátlícur lufian, 163, 4. Cf. hát; 1
hróc
Entry preview:
Flugon tó hrócas and hremmas . . . and þára martyra eágan út áhaccedon, Hml. S. 23, 77. v. niht-hróc. Add
nǽnig-dǽl
Entry preview:
not a particle Ꝥ heó æt nýhstan nǽnigdǽl (nǽnigne dǽl, v. l.) leóhtes scíman geseón mihte ut ne minimam quidem lucis alicuius posset particulam uidere Bd. 4, 10; Sch. 401, 10. Cf. sumdǽl; nǽnig-, nán-wiht
numol
Entry preview:
Ox. 3101. biting Swá swá deáðes geféran, swá forfleóh þú ꝥ numele wín ut mortis socium, sic mordax effuge vinum, Chrd. 74, 10