þeáw-líc
Entry preview:
usual, customary Sum wít mid sealfe his fét smyrode, swá swá hit þeáwílc wæs on ðære þeóde, Homl. Ass. 41, 439. moral, figurative Þeáwlíc[r]e spǽce tropologiae, figurati sermonis, Hpt. Gl. 432, 13.
un-forsceáwodlíce
unexpectedly ⬩ without forethought ⬩ without consideration
Entry preview:
Th. 21, 17. without forethought, without consideration Ne getímode Thóme unforsceáwodlíce ðæt hé ungeleáfful wæs, ac hit getímode þurh Godes forsceáwunge, Homl. Th. i. 234, 19.
Linked entry: fore-sceáwodlíce
un-cyme
Mean ⬩ paltry ⬩ poor
Entry preview:
Wæs his æþeleste ræst on nacodre eorðan. Ðá bǽdon hine his discipulos ðæt hié móstan húru sume uncyme streównesse him under gedón for his untrumnesse, Blickl. Homl. 227, 12.
un-gerím
A countless number ⬩ an immense number or quantity
Entry preview:
Ðara wæs ungerím, Shrn. 48, 31. Ðara ys forneán ungerím, Ælfc. Gr. 5; Zup. 18, 3. Ðæt hé gegaderige ungerím ðissa welena, Bt. 26, 3; Fox 94, 13. Hire olfendas bǽron ungerím goldes, Homl. Th. ii. 584, 11. Ungerím feós syllan, Homl. Skt. i. 12, 101
Linked entries: ge-rím un-gerímlíc un-rím un-rím
ceaster-ware
Entry preview:
Eal seó burh wæs onstyred, and þá ceasterware cégdon, Bl. H. 71, 13. Þǽre burge ceasterware ( cives urbis illius ) gecyrdon, Gr. D. 198, 15. Þæs éþles ceasterware wǽron englas, 260, 20. Þá ceasterwara (-e, v. l. ) þǽre burge, 210, 12.
eft-gemyndig
Entry preview:
Remembering Eftgemyndig wæs Petrus recordatus est Petrus, Mk. L. 14, 72: Lk. L. 22, 61. Eftgemyn(d)ig, Mt. L. 26, 75. Eftgimyndig, Mk. R. 11, 21: Rtl. 55, 30. Eftgemyndig reminiscens, Jn. p. 7, 16. Eftgemyndig wé aron, Mt. L. 27, 63.
Linked entries: eft-myndig ge-mynig
ge-swencness
Entry preview:
Labour, hardship, trouble, distress Ús wæs swælc geswencnis mid deórum becymen tantus oriebatur tumultus, Nar. 14, 30. Ne sprǽce hé . . . be Lazares geswencnesse (contritione), þá þá hé cwæð ꝥ hé onféncge manige yfel on his lífe. Gr. D. 310, 27.
ge-þeahtere
Entry preview:
Hwilc wæs his geþeahtere ( consiliarius )?, Gr. D. 136, 22. Geþeahteras consiliarii, Scint. 199, 12. Dauid sang þisne sealm be his unscyldinesse wið his sunu and wið his geþeahteras þe hine on wóh lǽrdan. Ps.
ge-bodian
Entry preview:
Add: to announce a fact Hí genamon twégen cnihtas. . . þis wæs gebodod (nuntiatum) Furtunato, Gr.
geat-weard
Entry preview:
Wæs ðǽr swiþe egeslic geatweard, ðæs nama sceolde beón Caron, Bt. 35, 6; F. 168, 18. Add
ge-þynnian
Entry preview:
Add: to make or to become thin (of a person) Hé ne oncneów hí ná, for þám heó wæs swíðe geþynnod, Hml. S. 33, 236. to lessen, diminish, wither Smyre mid gáte geallan, ealle þá nebcorn hé áclǽnsað and ealne þone wom hé geðynnað, Lch. i. 348, 26.
god-gesprǽce
Entry preview:
An oracle Wæs þis godgesprǽce (-sprec, -spræcen, -sprecen, v. ll.) þisses gemetes erat oraculum huiusmodi, Bd. 2, 12; Sch. 152, 12.
heáfod-bend
Entry preview:
D.). a crown ꝥ bið cyninga þeáw and cásera ꝥ hí oft habbað gyldenne heáfodbænd ymb heora heáfod, Nap. 15, 20. a band put round the head as punishment Sum mann wæs gebunden onbútan ꝥ heáfod for his hefigum gylte; sé cóm tó þám hálgan and his swára heáfodbend
hors-þegn
Entry preview:
Him ðá forðférdum Andreas onféng þǽre heordelican scíre gýmnysse, sé wæs gefyrn þæs biscopes horsþegn 'post me, mulionem' . . . Quo defuncto ecclesiae pastoralem suscepit curam Andreas, qui in stabulis itinerum cursum servaverat equorum, Gr.
meós
Entry preview:
Add: — Man him fette of ðǽre foresǽdan róde sumne dǽl þæs meóses þe heó mid beweaxen wæs, Hml. S. 26, 37. ¶ as On meósbróces heáfod, C. D. v. 339, 3. On meósdene, 303, 1. In meósdúne, iii. 373, 23. On meóshlinc, ii. 172, 26.
norþ-dǽl
Entry preview:
Hú wæs þes middaneard tódǽled æfter þám flóde ? Sem . . . þone eástdǽl middaneardes þe is geháten Asia . . . Cham þone súðdǽl. . . Affrica, . . . Iafeth . . . norðdǽl . . . Europa, Angl. vii. 40, 375.
or-wéne
Entry preview:
geswicon Rómánum and tó Hannibale gecirdon, for þon þe hié wǽron orwéne hwæðer ǽfre Rómáne tó heora anwealde becómen omnis Italia ad Annibalem, desperata Romani status reparatione, defecit, Ors. 4, 9; S. 192, 4. dele last passage, and add Sum eáwfæst wer wæs
prica
Entry preview:
Add Seó forme ábécédé ys bútan pricon, and seó ððer ys gepricod on þá swýðran healfe, and seó þrydde on þá wynstran healfe, Angl. viii. 332, 42. add Ǽlce geáre wanað án tíd and án prica and se nigonteóða dǽl ánes prican, Angl. viii. 308, 46.
riftere
Entry preview:
Sum tún wæs . . . ǽlce geáre áwést þurh hagol, swá ꝥ heora æceras ǽr wǽron áþroxene ǽr ǽnig ryftere ꝥ geríp gaderode, Hml. S. 31, 1218. Ic cweþe tó þám riftrum, 'Gesomniað þá weód. . . ' Witodlíce þá riftras, ꝥ beóð þá englas . . . Gr. D. 316, 1-3.
stille
Entry preview:
Add On þǽre nihte, þá hit stillost wæs, Gr. D. 238, 11. Add Þú þe ealle ðá unstillan gesceafta tó þínum willan ástyrast, and ðú self stille and unáwendedlic þurhwunast, Bt. 33, 4; F. 128, 10