Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lád-teów

Entry preview:

Add: [from lád-þeów]. a leader, guide Ne forlǽt ús, ac beó úre láðeów ( ductor ), ðú cans eal ðis wésten, and wásð hwǽr wé wícian magon, Past. 304, 15. a military leader, general Marcellinus, Iuliuses ládteów. Ors. 5, 12; S. 240, 24.

hyge-leást

Entry preview:

Add: hyge-líst. folly, buffoonery, extravagance ꝥ ne higeleást geméte (ge higeleás méte, MS.) tende ut non scurilitas inveniat fomitem, R. Ben. I. 75, 17.

nearulíce

(adv.)
Grammar
nearulíce, <b>. II.</b>
Entry preview:

, evilly, v. nearu-þanc Ne anhyre ðú ꝥ nearolíce (nequiter) þú dó. Þe nearolíce (nequiter) dóþ beóð ge-teórode, Ps. Rdr. 36, 8-9

ofer-flówendness

Entry preview:

Add: superabundance, excess Ne forseó gé Godes ðearfan, ðeáh ðe hí tállíce hwæt gefremman; for ðan ðe heora yrmð áfeormað þæt þæt seó gehwǽde oferflówendnys gewemð, Hml. Th. i. 332, 14.

sceand

(n.)
Grammar
sceand, f.
Entry preview:

Add Ne wuldra þú on teónan fæder þínes, nys þé wulðor ac sceand (confusio), Scint. 174, 8.

sceóh

(adj.)
Grammar
sceóh, adj.

shy, timid, fearful: wanton

Entry preview:

Lokeð þet ȝe ne beon nout iliche þe horse þet is scheouh, and blencheð nor one scheadewe . . . To scheowe heo beoð mid alle, þet fleoð nor ane peinture, þet þuncheð ham grislich uorto biholden, A. R. 242, 8-12, Schey or skey as hors, Prompt.

weá-mét

(n.)
Grammar
weá-mét, weá-métt, e: -méttu(-o); indecl. f.

Anger, wrath, passion, irascibility

Entry preview:

Ne gerísaþ heom hræde weámétta, L. I. P. 10; Th. ii. 318, 32. [Cf.Heo weore god ȝif heo neore to wamed. Anan se he wes wrað wið eni he hine wolde slæn, Laym. 6368.]

ǽfen-gifl

Entry preview:

Gyf wé fæstað and ðæt underngereord tó ðám ǽfengifle healdað, ðonne ne bið ðæt nán fæsten, ac . . bið ðæt ǽfengyfel getwifealdad, Ll. Th. ii. 436, 30. Gif hý on twá mǽl etað, sý gehealden ðæs pundmǽtan hláfes se þridda dǽl tó ðám ǽfengifle, R.

of-scotian

(v.)

to shoot, wound or kill with an arrow, spear, etc.

Entry preview:

Ne ofsleá hine nán man mid his handa ac sí hé mid stánum oftirfod oððe mid flánum ofscotod manus non tanget eum, sed lapidibus opprimetur aut confodietur jaculis Ex. 19, 13.

Linked entry: scotian

á-wlǽtan

To make loathsomedisfigurepollute

Entry preview:

Ðás gyltas ne magon úre sáwle ofsleán, ac hí magon hí áwlǽtan, Hml. Th. ii. 590, 29. Áwlǽttre pollutae, oblitae, Germ. 397, 466

ge-riht

Entry preview:

Ne nǽnne man man ne lǽte unbisceopod tó lange, þe lǽste him forðsíð getímige, and hé næbbe þá gerihtu þe him to gebyredon, Wlfst. 300, 28: Hml. Th. ii. 142, 9.

wirsa

(adj.)
Grammar
wirsa, (wirra occurs once in the Chronicle); cpve.; wirrest, wirst; spve. adj.

Worseworst

Entry preview:

Ne wearð nán wærsa dǽd gedón ðonne ðeós wæs, Chr. 979; Erl. 129, 4. Gif wé ðæt ne dóþ, ðonne wyrce wé ús myccle synne; and ús is get wyrse ðæt wé úrne ceáp teóþian, gif wé willaþ syllan ðæt wyrste Gode, Blickl. Homl. 41, 7.

æt-rihte

(adv.)
Grammar
æt-rihte, adv. [æt at, rihte rightly, justly, well]

Rightly or justly atnearat handalmostpænehaud multum abest quin

Entry preview:

Wæs him endedógor ætryhte his final day was near, Exon. 49 b; Th. 171, 12; Gú. 1125: 47a; Th. 162, 4; Gú. 970

Linked entries: æt-rihtost æt-ryhte

be-hóf

(n.)
Grammar
be-hóf, es; n.
Entry preview:

behoof, need, use ꝥ hé ǽnne scylling hæfde tó his ágenum behófe (nytte,v. l.) ut unum solidum in expensis propriis haberet, Gr. D. 158, 23.

Linked entry: -hóf

gén

(adj.)
Grammar
gén, gegn[?]; adj.

Direct, short, near

Entry preview:

Direct, short, near [of a road] Ðe ða génran wegas cúðan ðara síðfato qui brevitates itinerum noverant, Nar. 6, 7

beód-gereord

(n.)
Entry preview:

a meal, feast Hé symlede æt his beódgereordum ꝥ ic ( the soul ) wæs oft swíðe neáh ofðylmed, Nap. 50, 20

læssa

Grammar
læssa, l. lǽssa,
Entry preview:

Nalæs hí hine lǽssan lácum teódan, þeódgestreónum, þonne þá dydon þe hine æt frumsceafte forð onsendon, B. 43. with respect to importance or interest Ne sceolde hé nán ðing forgýman ðe ǽfre tó note mehte; ne forða ( = furþum) músfellan; ne ꝥ gít lǽsse

rǽd-leás

(adj.)
Grammar
rǽd-leás, adj.
Entry preview:

Gleáw ne wæs gumríces weard, réðe and rǽdleás, Cd.

be-sceran

(v.)
Grammar
be-sceran, bi-sceran, -sciran, -scyran; p. -scær, -scear, pl. -scǽron, -sceáron; pp. -scoren

To shear off, to shave, cut offattondere, amputare, præcidere

Entry preview:

Ic næs nǽfre ge-efsod ne nǽfre bescoren, and gif ic beó bescoren, ðonne beó is unmihtig óðrum mannum gelíc ferrum nunquam ascendit super caput meum, si rasum fuerit caput meum, recedet a me fortitudo mea et deficiam eroque sicut ceteri homines, Jud. 16

blǽd

(n.)
Grammar
blǽd, bléd, e; f.

A flower, blossom, fruitflos, olus, fructus

Entry preview:

What is produced,- A flower, blossom, fruit; flos, olus, fructus His leáf and his blǽda ne fealwiaþ its leaves and its flowers shall not fall; folium ejus non decidet, Ps. Th. 1, 4. Wudu sceal blǽdum blówan a wood shall blow with flowers, Menol.