ge-bytlu
Entry preview:
.], in l. 5 for 580, 32 read 354, 32, and add Man bytlode áne gebytlu ... Hé befrán hwám ðá gebytlu gemynte wǽron, Hml. Th. ii. 354, 32-35. Wǽron þá gebytlu on ðám dæge geworhte, 356, 8. Þis synd gástlices cræftes tól and gebytla, R. Ben. 19, 3.
ge-campian
Entry preview:
.), serve as a soldier Ánum cinge sí gecampod uni regi militatur, R. Ben. 9, 102, 15
ge-ceorfan
Entry preview:
Gecearfa abscidi, Mt. p. 14, 15. to behead a person Hé gecearf (giceorf, R.) hine decollauit eam, Mk. L. 6, 27
Linked entry: ceorfan
ge-ceósan
Entry preview:
(ab eis qui abbatem ordinant ), R.
ge-cídan
Entry preview:
Gif hwylcum bréþer for ǽnigum litlum gylte byþ gecíd oþþe gestýred fram his abbode si quis frater pro quavis minima causa ab abbate suo corripitur, R. Ben. 131, 1
ge-cirran
Entry preview:
Þeówdóme gecyrrendum ex servitio convertenti, R. Ben. I. 13, 17. ꝥ wé é to turn from one to another Gíf hwá wille fram unrihte gecyrran eft tó rihte, Ll.
ge-cirredness
Entry preview:
[Cf. tó mynstre gecyrran, R. Ben. 114, 13.] Sý swylcera gebyrda oþþe gecyrrednesse swylce hé sý ( whatever his birth or the time of his coming to the monastery ), sý hé gemedemad on stede swá swá his gecerrednes sý, R.
ge-clystre
Entry preview:
Srt. ii. 193, 1. ꝥ tó láfe wunodon swýþe feáwa geclystru þára wínbyrgena ut rari racemi remanerent, Gr. D. 57, 9.
ge-cneordlǽcan
Entry preview:
Gr. 154, 5. to study, endeavour earnestly Hycge hé and gecneordlǽce þæt hine mon lufian mæge swíþor þonne ondrǽdan studeat plus amari quam timeri, R. Ben. 121, 11. Gecneordlǽcan exercere i. studere (afféctum erga suorum obsequia principum ), An.
ge-cneordnes
Entry preview:
Rdr. 27, 4: 98, 8. Hé forgifð ðá gástlican geðincðu ǽlcum be his gecneordnyssum, Hml. Th. i. 346, 31. study, careful examination. Cf. ge-cneordlǽcan, Þyssum gecneordnessum his argumentis, i. studiis, An. Ox. 2290.
ge-cócsian
Entry preview:
Rdr. 101, 4. Gecócsade, Wrt. Voc. ii. 133. 26
Linked entry: -cócsian
ge-fágod
Entry preview:
Mid deórwyrþum reáfum and gefágedum ne beóþ hý gescrýdde pretiosis vel coloratis vestibus non induantur, R. Ben. 137, 8
Linked entry: fágian
ge-faran
Entry preview:
Stefnode man Godwine eorle and Harolde eorle tó þon gemóte swá raðe swá hí hit gefaran mihton ( as quickly as they could manage it ), 1048; P. 174, 25. to get as one's lot or fate, to experience Ðeáh úra heorda hwylc án sceáp forgýme, wé willað ꝥ hé
ge-fealdan
Entry preview:
Ne bið gifalden non flectetur, Rtl. 84, 53. (1 a) to involve, implicate :-- Nǽnig man compigende Gode gifalde hine (inplicat se ) gimótum woruldlicum, Rtl. 60, 11. to roll about Hé gefeald hine uolutabatur, Mk. R. 9, 20. [O. H.
ge-feallan
Entry preview:
R. 5, 33. Ꝥ wíf gífeóll bifora fótum his, Lk. R. 8, 47. Hé gifeóll on onsióne, 17, 16. (a γ) to fall dead or wounded, fall in battle :-- Gefallas hiá in múðe suordes, Lk. L. 21, 24. Micel wæl gefeól, Chr. 943; P. 111, 12: 1004; P. 135, 36.
ge-fédan
Entry preview:
R. 4, 16. to bring forth Heora ágen gereorde þá ðe hie on geféded wǽron linguam propriam in qua nati sunt, Bd. 4, 2; Sch. 345, 1
ge-feón
Entry preview:
Rdr. 74, 10. Alle gefióð (gefeagaþ, Ps. L.) omnes exultabunl, Ps. Srt. 5, 12. Gefiáð (gefeogaþ, Ps. L.) bán, 50, 10. Gefeádon (gifeádun. R.) ł gefeánde gaudentes, Lk. L. 19, 37 : Jn. L. 20, 20. Gefæg wel (geblissa, W. S.) euge Lk. L. 19, 17.
ge-férrǽden
Entry preview:
Þá gesceafta forlǽtaþ heora geférrǽdenne (sociam fidem), 21 ; F. 74, 35. concrete, a society of persons Gif hit mycel geférrǽden ( congregatio ) is, sýn hý mid antefene gesungene, R. Ben. 41, 7, 8. Samnig eeal geférrǽden tó þǽre rǽdincge, 67, 5.
ge-fillan
Entry preview:
R. L. 20, 18. to cause to cease, put an end to Þæt Pater Noster morðor gefylleð, ádwǽsceð deófles fýr, Sal. 41. Geflit gefælde, Lk. p. II, 4. Gifælle ðás líchomes untrymnisse prosternere istam corporis infirmitatem, Rtl. 115, 11
ge-dón
Entry preview:
Rdr. 23, 7, 9) eówre geátu tollite portas vestras, Ps. Th. 23, 9. In v. 7 tollite is translated by un-déd. fig. to put from (fram), put out of one's power Ðá mé fram fleám gedydan periit fuga a me, Ps.