Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

æt-hweg

(adv.)
Grammar
æt-hweg, adv.
Entry preview:

How Gé magan be þissum ánum (deófles men) gecnáwan, þá hé ðurh deófol swylcne cræft hæfde ongeán swylce Godes þegnas, . . . æthweg hit bið þonne se deófol cymð, Wlfst. 101, I

ymb-þreodian

(v.)
Entry preview:

Se deófol ús symble ymbeþrydað, Nap. 71. Add

áncor

Grammar
áncor, l. ancor,
Entry preview:

Án hálig ancer genam ǽnne deófol . . . Ðá cwæð se deófol tó ðám ancre, Wlfst. 214, 23-25. v. ancra, and next word

ge-irgan

Entry preview:

Wyrð þurh Godes mihte sóna deófol swýðe geyrged, Wlfst. 33, 20. Add

slǽpness

(n.)
Grammar
slǽpness, e; f.
Entry preview:

Sleepiness, drowsiness Deófol ús lǽreþ slæpnesse and sent ús on slǽwðe, Homl. As. 168, 106

un-banden

(adj.)
Grammar
un-banden, adj.

Released from bonds

Entry preview:

Released from bonds Æfter ðam þúsende byð se deófol unbanden (-bunden?), Anglia viii. 336, 15

Linked entry: banden

þreápian

(v.)
Entry preview:

Se ancra angan þreápian swíðe ðone deófol, Sal. K. 84, 4. Add

bylgan

Grammar
bylgan, bylgean to bellow.
Entry preview:

Hwílum ðá deófol hine bylgedon on swá fearras and ðuton swá wulfas, Shrn. 52, 29. Add

sceóness

(n.)
Grammar
sceóness, sciéness, scinness, scýness, scynness, e ; f.

Suggestion , persuasion, incitement

Entry preview:

Suggestion persuasion, incitement: — Seó scynnes biþ þurh deófol suggestio fit per diabolum, Bd. 1, 27; S. 497, 13. On scynnesse, S. 497, 24. Mid scýnesse, S. 497, 10.

Linked entries: sciéness scýan

rabbian

(v.)
Grammar
rabbian, p. ode
Entry preview:

To rage God lǽt ðone deófol Antecrist rabbian and wédan sume hwíle, Wulfst. 84, 11

gearo-witolness

(n.)
Grammar
gearo-witolness, e; f.
Entry preview:

Sagacity Ongeán þám ingehýde and gearawitolnesse þe of Godes ágenre gife cymð, se deófol sǽwð nytennysse, Wlfst. 53, 16

Linked entry: un-gearowitolness

á-dwellan

(v.)
Grammar
á-dwellan, p. -dwealde; pp. -dweald.

to lead astray, seduceto retard, impede, obstruct, hindertorpereto delay

Entry preview:

deófol ádwealde, Wlfst, 11, 8. Ðá beóð ádwealde and þurh deófol beswicene, 5, 7. to retard, impede, obstruct, hinder Ðæt hé his láre ðurh drýcræft ádwellan sceolde, Hml. Th. ii. 412, 26

feónd-seóc

Entry preview:

Wiþ feóndseócum men, þonne deófol þone monnan féde oððe hine innan gewealde mid ádle, Lch. ii. 136, 24, 28. Add

þunor

Grammar
þunor, <b>. I.</b>
Entry preview:

Seó líget ðæt deófol bærneð . . . and se ðunor hit ðrysceð mid dǽre fýrenan æcxe, Sal. K. 148, 4-6. Add

wíg-gild

(n.)
Grammar
wíg-gild, (wíh-), es; n.

An idol

Entry preview:

Cf. deófol-gild

Linked entry: wíh-gyld

weá-gesíþ

(n.)
Grammar
weá-gesíþ, es; m.

A companion in misery or in wickedness

Entry preview:

Hé ðone deófol on helle mid his weágesíðum ofþrihte, Wulfst. 145, 4. Ða deorcan and ða dimman stówe helle tintrego, ðe deófol an wunaþ mid his weágesíþum and mid ðám áwergdum sáulum, 225, 33

dwǽs-lic

(adj.)
Grammar
dwǽs-lic, adj.
Entry preview:

Foolish, silly, stupid Ongeán Godes ege se gromlica deófol syleð dyrstignysse mid dwǽslicum gebǽrum réceleásum mannum, Wlfst. 59, 20

nǽder-fáh

(adj.)
Grammar
nǽder-fáh, adj.
Entry preview:

Spotted like a snake Inn eóde án grislic deófol. Hé wæs on dracan heówe and eall hé wæs nǽdderfáh, Hml. A. 175, 183

á-ceócian

(v.)
Entry preview:

Se deófol gefrédde ðone angel Crístes godcundnysse, þurh ðá hé wæs tó deáðe áceócod, Hml. Th. i. 216, 16. Add

ge-sceaþian

(v.)
Entry preview:

Add: to do harm Deófol bið á ymbe þæt án, hú hé on manna sáwlum gescaðian mæge, Wlfst. 191, II