Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

teóðung-ealdor

(n.)
Grammar
teóðung-ealdor, es; m.
Entry preview:

Gif seó geférrǽden tó ðam micel sý, sýn gecorene of ðám sylfum gebróðrum ðá ðe gódes gewittes sýn, and sýn gesette tó teóðingealdrum (constituantur decani ), R. Ben. 46, 6-10: 137, 17-20. Cf. teóðung, II

hremman

Entry preview:

Þá gecorenan hé hræmde ł gelette ( impediuit ), Ps. L. 77, 31. Add

ge-edcenned

(v.)
Entry preview:

His gecoren-an beóð geedcennede on fulluhte, Hml. Th. ii. 524, 31. Geedcynnede of þám Hálgan Gáste renati Sancto Spiritu, Hy. S. 43, 15 : Hml. Th. i. 394, 26: 566, 24

þri-flére

(adj.)
Grammar
þri-flére, adj.

Having three floorsthree-storied

Entry preview:

Having three floors, three-storied Ðæt gyftlíce hús wæs ðryflére,for ðan ðe on Godes gelaðunge sind þrý stæpas gecorenra manna, Homl. Th. ii. 70, 17

Linked entry: -flére

folc-gestealla

Entry preview:

cf. fyrd-gestealla) Bigstandað mé strange geneátas, þá ne willað mé æt þám stríðe geswícan . . . hié habbað mé tó hearran gecorene . . . mid swilcum mæg man rǽd geþencean, fón mid swilcum folcgesteallan (= -um ?)

earme

Entry preview:

Judas wæs on ðǽra twelf apostola rím geteald ǽr hé hine sylfne swíðe earme and unlǽdlíce of ðǽre gemánan ealra Godes gecorenra ádwǽscte and ádílgode, Hml. A. 153, 48. Add

strenglíce

(adv.)
Grammar
strenglíce, adv.
Entry preview:

Firmly Þá gecorenan engla gástas selfe swá myccle strenglícor and fæstlícor gestódon, swá myccle swá hí eádmódran wǽron electi angelorum spiritus ipsi tanto robustius quanto humilius starent, Gr. D. 205, 3

on-drǽdendlíc

(adj.)
Grammar
on-drǽdendlíc, adj.

To be feared, terrible

Entry preview:

Ðises godspelles geendung is swíðe ondrǽdendlíc : 'Fela sind gelaðode, and feáwa gecorene,' ii. 82, 3

ge-dwyldlic

(adj.)
Grammar
ge-dwyldlic, adj.
Entry preview:

That leads astray, deceptive, false. v. ge-dwild; Antecríst winð ongeán Godes gecorenan . . . mid gedwyldlicum scíncræftum . . . ; ætforan þám hé wyrcð mænigfealde wundra þæt hé þurh þæt hy tó gedwolan áwende. Wlfst, 196, 18-197, 5

be-swingan

Entry preview:

Hé beswincgð mid untrumnyssum his gecore-nan, Hml. Th. i. 470, 25. Hí beswingað mé, 152, 9. Saulus beswang þá crístenan, 392, 1. Gif mon cierliscne mon unsynnigne beswinge, Ll. Th. i. 84, 3.

un-lǽdlíce

(adv.)
Grammar
un-lǽdlíce, adv.

Miserablywretchedly

Entry preview:

Miserably, wretchedly Hé ( Judas ) hine sylfne swíðe earme and unlǽdlíce of ðære gemánan ealra Godes gecorenra ádilgode, Homl. Ass. 153, 48. Hé hine sylfne swíðe unlǽdlíce áhéng and swá ungesǽliglíce tó écan deáðe wæs geniðerad, 158, 163

Linked entry: un-lǽd

ge-cwémlíce

(adv.)
Entry preview:

Þæt þe gé tó friðes bóte gecoren hæfdon mid micclum wísdóme and mé swýðe gecwémlíce. Ll. Th. i. 278, 3.

swǽs-líc

(adj.)
Grammar
swǽs-líc, adj.
Entry preview:

He ( Antecrist ) winþ ongeán Godes gecorenan mid swǽslícum gifum. Hé sylþ ðam, ðe on hine gelýfaþ, goldes and seolfres genyhða, Wulfst. 196, 21

þegnung-gást

(n.)
Grammar
þegnung-gást, es; m.
Entry preview:

A ministering spirit Englas beóþ tó ðéninggástum fram Gode hider on worulde ásende, ðæt hí beón on fultume his gecorenum ( nonne angeli sunt administratorii spiritus, in ministerium missi propter eos, qui haereditatem capient salutis?

trahtnere

(n.)
Grammar
trahtnere, es; m.

An expositorcommentator

Entry preview:

Se trahtnere cwið, ðæt ðæt gyftlíce hús wæs ðryflére, for ðan ðe on Godes gelaðunge sind þrý stæpas gecorenra manna, 70, 16: i. 338, 16. Hieronimus se wísa trahtnere, Homl. Ass. 36, 296

cempa

(n.)
Grammar
cempa, an; m. [camp war, battle, -a, q. v.]

A soldier, warrior, CHAMPIONmiles, bellator, athleta = ἀθλητής

Entry preview:

Gecorene cempan chosen soldiers, adjutants; optiones, 7; Som. 56, 64; Wrt. Voc. 18, 17. Cempena yldest a chief of soldiers, a commander; militum tribunus, Ors. 4, 9; Bos. 91, 18.

Linked entry: cæmpa

irfeweardness

Entry preview:

Þonne Godes gecorenan becumað tó deáðe, ðonne gemétað hí yrfwyrdnysse, Hml. Th. ii. 526, 29. Tóhopa ðǽre écan ierfeweardnesse (hereditatis), Past. 391, 30. Mid yrfweard-nysse, Ps. L. 36, 34. On yrfwerdnysse in herediiate, Scint. 148, 4. Add

hæg-steald

Entry preview:

Sé ðe hehstald (uirgo) gecoren is . . . ꝥte ðá hehstald hehstald gehealde (ut uirginem uirgo seruarei), Jn. p. l, 2-5. Ðǽr hehstalde uirgini, 2, 4. Of heghstald ex uirgine. Mt. p. 13, 2.

freólsian

(v.)
Grammar
freólsian, p. ode; pp. od [freóls a holy day]; v. trans.

To keep holy dayto celebratecelebrāre diem festum

Entry preview:

Eádweardes mæssedæg witan habbaþ gecoren, ðæt man freólsian sceal ofer eal Engla land the witan have chosen, that St. Edward's mass-day should be celebrated over all England, L. Eth. v. 16; Th. i. 308, 21: L. C. E. 17; Th. i. 370, 7.

gold-blóma

(n.)
Grammar
gold-blóma, an; m.
Entry preview:

A golden mass Se hálga Gást wunode on ðam gecorenan hordfæte ... se goldblóma on ðas world becom and menniscne líchoman onféng æt Sancta Marian the Holy Ghost dwelt in the chosen treasury ... the golden mass came into this world and received a human