Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

býcniend-líc gemet

(n.)
Grammar
býcniend-líc gemet, es; n.
Entry preview:

The indicative mood; indicativus modus, Ælfc. Gr. 21; Som. 23, 18, MS. C

GEAT

(n.)
Grammar
GEAT, gat, es; pl. nom. acc. u, a, o; n.

A gatedoorportaostiumjānua

Entry preview:

A gate, door; porta, ostium, jānua Ic eom sceápa geat ego sum ostium ŏvium, Jn. Bos. 10, 7, 9 : 10, 1, 2. Gangaþ inn þurh ðæt nearwe geat, forðonðe ðæt geat is swýðe wíd intrāte per angustam portam, quia lāta porta est, Mt. Bos. 7, 13, 14. Ðǽr is geat

Linked entry: helle-geat

Geát

(n.)
Grammar
Geát, es; m.

Geat

Entry preview:

Geat, Exon. 100 a; Th. 378, 13; Deór. 15. See Grimm D. M. 341-5

geát

(v.; part.)
Grammar
geát, p. of geótan.

poured out

Entry preview:

poured out,Bd. 2, 6; S. 508, 9;

geoc

Grammar
geoc, <b>; I 2.</b>
Entry preview:

Add Iuc bogia, Wrt. Voc. i. 86, 32. Add Ioc juger, Wrt. Voc. i. 289, 78

gelt

(n.)
Grammar
gelt, es; m.

A sin, crime, fault, debtdelictum, dēbĭtum

Entry preview:

A sin, crime, fault, debt; delictum, dēbĭtum Geltas geclánsa ða ðe ic gefremede cleanse the sins which I have committed, Ps. C. 50, 39; Ps. Grn. ii. 277, 39. Gelt dēbĭtum, Prov. 24

geóc

(n.)
Grammar
geóc, gióc, eóc, e; f.

Safety, help, aid, succour, comfort, consolationsalus, auxĭlium, subsĭdium, consōlātio

Entry preview:

Safety, help, aid, succour, comfort, consolation; salus, auxĭlium, subsĭdium, consōlātio Mec geóc cyme safety shall come to me, Exon. 102 b; Th. 388, 9; Rä. 6, 5: Andr. Kmbl. 3618; An. 1587. Geóce gefégon they rejoiced in the aid, Exon. 43 b; Th. 146

Linked entries: gióc eóc

géme-

(prefix)

Similar entry: gíme-

geól

Similar entry: geohhol

ge-met

(adj.)
Grammar
ge-met, adj. [ge-met IV. a fit or proper measure]

Fit, meet, properaptus, congruus, conveniens

Entry preview:

Fit, meet, proper; aptus, congruus, conveniens Wearþ him hýrra hyge ðonne gemet wǽre he had a loftier soul than were meet, Cd. 198; Th. 247, 5; Dan. 492 : 186; Th. 231, 21; Dan. 250: Andr. Kmbl. 2358 ; An. 1180, Swá him gemet þince as to him may seem

Linked entry: or-met

ge-mét

(n.)
Grammar
ge-mét, es; n.

A meeting, assemblyconventus

Entry preview:

A meeting, assembly; conventus Hí hæfdon ǽlce dæge heora witena gemét they had their meeting of counsellors every day, Jud. Thw. 161, 31

gemet-fæt

(n.)
Grammar
gemet-fæt, es; nom. acc. pl. -fatu; n.

A measuring-vessel, a measuremetatorium vas, mensura quævis definita

Entry preview:

A measuring-vessel, a measure; metatorium vas, mensura quævis definita Án gemetfæt full, ðe híg Gomor héton, Ex. 16, 16, 33

Linked entry: ganet-fatu

un-gemet

(adj.; adv.; prefix)
Grammar
un-gemet, Where the word seems to be used with an adjective or with an adverbial force, it is given, as in the case of ungemet-hleahtor, as part of a compound:
Entry preview:

Grff. ii. 898-9

un-gemód

(adj.)
Grammar
un-gemód, adj.

Disagreeingcontentiousat variancediscors

Entry preview:

Disagreeing, contentious, at variance; discors Ðǽm ungesibsuman is tó cýðanne ðæt hié wieten ðætte swá lange swá hié beóð from ðære lufe áðiéd hiera niéhstena and him ungemóde beóð ... admonendi sunt dissidentes, ut noverint, quod ... quamdiu a proximorum

Linked entries: ge-mód un-geméde

burg-gemet

(n.)
Grammar
burg-gemet, es; n.
Entry preview:

Measure used in a town Ne sceall bisceop geþafian wóh gemet, ac hit gebyreð ꝥ be his rǽde fare ǽlc burhgemet (cf. gange án gemet swilce man on Lundenbyrig and on Wintanceastre healde, i. 270, 1), Ll. Th. ii. 312, 20

drync-gemet

(n.)
Grammar
drync-gemet, es; n.
Entry preview:

Measure of drink Ꝥ man ne mæge ꝥ drincgemett bringan forð, Nap. 17

eorþ-gemet

Entry preview:

Geometrica, ꝥ ys eorðgemet, Shrn. 152, 15. Eorþgemet, Wrt. Voc. ii. 40, 41: An. Ox. 55, 2. Eorþgemete geometrica, 2, 157. Eorþgemet geometricam, terram mensuram, 5442. For Cot. 95 substitute

míl-gemet

Entry preview:

Út on þone feld; ðæt út tó mílgemete, C. D. v. 382, 2. Add

ofer-gemet

Entry preview:

Lóca nú þæt þú ofergemet ne wilnige, nú ðú hí (God and Alypius) tógædere metest, woldest cunnan God swá swá Alippius vide ergo ne impudenter velis satis Deum nosse, qui Alypium non satis nosti, Solil. H. 17, 9. Add

un-gemét

(adj.)
Grammar
un-gemét, adj.
Entry preview:

Not met with, not experienced Ungeméttum inexperto, An. Ox. 2488

Linked entry: ge-métan