Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

tó-cwilman

(v.)
Grammar
tó-cwilman, p. de

To afflict grievously,torment

Entry preview:

To afflict grievously, torment Ða druncengeornan ná ðæt án ðæt hí on ðam tóweardan lífe mid écum tintregum tócwylmede synt, ac eác hý synt on ðisum andweardan lífe mid mænigfealdum untrumnyssum gewǽhte, Homl. Ass. 146, 56

Linked entry: cwilman

god-gild

Entry preview:

Hé heora godgieldum eallum wiðsóc and hié æfter þǽm mid ealle tówearp cunctam Aegypti religionem abominatus, ceremonias ejus et templa deposuit, Ors. 2, 5; Swt. 78, 4

screncan

(v.)
Grammar
screncan, p. te
Entry preview:

Healden hié ðæt hié ða ne screncen ða ðe gáþ on ryhtne weg tóweard ðæs hefonríces ne ad ingressum regni tendentibus obstaculum fiunt, 9; Swt. 59, 19

óra

(n.)
Grammar
óra, an ; m.

A border, edge, margin, bank

Entry preview:

Ðonan on ðone óran foran wið-eástan Ecgulfes setl west be ðatn óran eft tóweard setle, Cod. Dip. Kmbl. ii. 216, 2-3. Siððan dú gehýrde on hliþes óran galan geác on bearwe. Exon. Th. 473, 28; Bo. 21. On óra[n] his hrægles in oram vestimenti ejus, Ps.

Linked entries: íre óre

fore-witig

Grammar
fore-witig, -wittig.

sagaciousforeknowingpresagingprophetic

Entry preview:

His foregengan wǽron on gleáwscype swíþe bescáwede and forewittige, Lch. iii. 436, 12. foreknowing Drihten cwæð tó ðǽre byrig, 'Gif þú wistest hwæt þé tóweard is . . .' Gif seó buruhwaru ðǽre yrmðe forewittig wǽre, Hml. Th. i. 404, 33.

hrér-ness

Entry preview:

Þysne dæg wé ús on mycelre rérnesse tóweardne ongytan magon, 130, 20. On hrérnisse in commotione(m), Bl. Gl. (under onhrérnisse; but see Angl. xxi. 237). Add

of-þinen

(adj.; part.)

too moist

Entry preview:

Hig wǽron gemyndige ðæs tóweardan hungres ðý læs ða ofþinenan corn in brord gehwyrfden and hig forcurfon ða sǽd they (the ants) were mindful of future hunger, and lest the grains that were too moist should sprout, they bit them, Shrn. 41, 5

Linked entry: þínan

bedding

Entry preview:

Þá tówearp hé ꝥ streáw of þǽre beddincge, Hml. S. 31, 849, 852. Him wearð gebeddod mid hnescre beddinge, 37, 191: 205. Uppan mínre beddincge super stratum meum, Ps. L. 62, 7. Hé læg on his beddinge (in lectulo), Gr. D. 326, 8. Add

nǽtan

Entry preview:

Swá mycle swíðor swá wé nú beóð nǽtte on þyssum lífe, swá mycle má wé feógað on ðám tóweardan lífe, 141, 18

teoh

(n.)
Grammar
teoh, teohh, e; f.; but also m. or n.
Entry preview:

Óððæt ic ðínes earmes ásecge strencðe ðisse cneórisse eallum ðam teohhe ðe nú tóweard ys donec annuntiem brachium tuum generationi omni, quae ventura est, Ps. Th. 70, 17.

mid-wunung

(n.)
Grammar
mid-wunung, e; f.

Dwelling with others

Entry preview:

Ðæt wé on ðam tóweardan lífe diófla midwununga forbúgan mágon, H. R. 17, 29

wic-þegnung

(n.)
Grammar
wic-þegnung, e; f.
Entry preview:

Æfterfylige ðære tóweardan wucan wicþén, and þus cweþe . . . and swá mid bletsunge his wicþénunge beginne, R. Ben. 59, 21-60, 8

tó-cwísan

Entry preview:

Se áwyrgeda gást tówearp þone wáh, and mid þæs wáges hryre of þryccende tócwýsde ǽnne munuccnapan ( unum puerulum monachum opprimens ruina contrivit ), Gr. D. 125, 6.

ge-fylledness

Entry preview:

Ben. 4, 24. fulfilment. v. ge-fyllan, (5 b) Seó níwe gecýþnis wæs gefillednys ealra þǽra þinga þe seó ealde gecýþnis getácnode tówearde be Críste, Ælfc. Gen.

Linked entry: fylled-ness

neán

Grammar
neán, <b>. I.</b> add: <b>I a.</b> of time,
Entry preview:

from a time near at hand. v. feorran Fela wítegan mid heora wítegunge bodedon Drihten tóweardne, sume feorran, sume neán ( some prophesied long before the event, some when it was near), Hml. Th. i. 358, 7.

wítedóm-líc

(adj.)
Grammar
wítedóm-líc, adj.

Of superhuman knowledgeprophetical

Entry preview:

Gúðlác wítedómlíce gáste (in prophetic spirit) weóx, and hé ða tóweardan mannum cýdde swá cúðlíce swá ða andweardan, 13; Gdwin. 60, 19. Wítedómlíce múðe hé sang, 4; Gdwin. 28, 19

wic-þegen

(n.)
Grammar
wic-þegen, es; m.
Entry preview:

Æfterfylige ðære tóweardan wucan wicþén, R. Ben. pp. 58-60. Se diácon wucþén diaconus hebdomadarus, Anglia xiii. 415, 721. Fram mæssepreóste wucþéne a sacerdote ebdomadario, 395, 435. Gebróðru wucþénas fratres epdomadarii, 391, 375.

forþ-fór

(n.)
Grammar
forþ-fór, e; f. [fór a going]

A going forthdeparturedeathexĭtusŏbĭtusmors

Entry preview:

A going forth, departure, death; exĭtus, ŏbĭtus, mors Forðamðe him cúþ forþfór toweard wǽre eo quod certus sĭbi exĭtus esset, Bd. 3, 19; S. 547, 16.

be-fleón

(v.)
Grammar
be-fleón, to be-fleónne; p. -fleáh, pl. -flugon; pp. -flogen

To fleeflee awayescapefugereeffugereevitare

Entry preview:

To flee, flee away, escape; fugere, effugere, evitare Hú he mihte befleón fram ðam toweardan yrre quomodo posset fugere a ventura ira, Bd. 4, 25; S. 599, 39. Hwider mæg ic ðínne andwlitan befleón a facie tua quo fugiam? Ps. Th. 138, 5 : 61, 6.

Linked entry: bi-fleón

ge-sweotulian

(v.)
Entry preview:

Th. i. 104, 19-23. the object a thing Hié gereccað ðis andwearde líf fleónde and ðæt tówearde gesueotoligeað (-sweotuliað, v. l.) dum fugitiva esse praesentia indicant, quae sunt futura manifestant, Past. 91, 7. Se Hǽlend geswutelode him (St.