Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

metsian

(v.)
Entry preview:

Add Ǽghwilc hine sylfne metsode swá swá hé mihte oþþe wolde; sum him mid bær þæs líchaman genihtsumnysse, sum þǽra palmtreówa æppla, sum beána mid wætere ofgotene each provisioned himself as he could or would; one carried with him a sufficiency for the

síþe

Entry preview:

Ðá cóm se Godes wer gesceód mid geclútedum scón and bær his síðe ( falcem fenariam ) on his eaxle, Gr. D. 37, 14. v. híg- síþe. Add

steáp

(n.)
Grammar
steáp, a stoup. [In l. 7 dele '(?)' after 'remove', see á-settan.]
Entry preview:

Þá bær þæs biscopes cniht tó his fæder wínes drync, swá swá hit þeáw wæs. Þá rǽhte se cyning his hand forð swígende and genam þone hnæp (steáp, v. l. calicem). . . and þám biscope þone drync sealde, Gr. D. 186, 7.

dalmatice

(n.)
Grammar
dalmatice, an; f.
Entry preview:

A dalmatic Man álegde ofer þá bǽre his dalmatican ( dalmaticam ), . . . and sum man gehrán þǽre dalmatican, Gr. D. 329, 24

tíþe

Grammar
tíþe, better tygþe, týþe (the form in the Pastoral Care has y).
Entry preview:

Efne swá hé his bæd, swá hé wæs týðe (þǽrrihte hé hit beget, v.l.) ita dum peteret impetravit, Gr. D. 79, 33. Add

slitol

(adj.)
Grammar
slitol, adj.

pungent, bitingcarping, backbiting

Entry preview:

Slitul léc mordax allium, Germ. 394, 260. carping, backbiting Similar entries v. bæc-slitol, slítan, VII

blód-seax

Entry preview:

Se ealda feónd sittende on ánum múle on lǽces ansýne bær horn and blódsex (blódaexe, v. l.), 161, 2. Add

méd

Entry preview:

Funde se his arcedeácon æt þám cnihte þe wæs þæs biscopes byrele mid médum (praemiis) ꝥ hé þone geættredan drync him tó bær, Gr. D. 186, 22. ¶ tó médes as reward :-- Gyfe him Críst heofona ríce tó médes, C. D. iv. 171, 21 : Hml. S. 12, 139.

on-gunnenness

(n.)
Grammar
on-gunnenness, e; f.

An undertaking

Entry preview:

An undertaking Hé bæd ðæt hé ða árfæstan ongunnennysse gefylde pstiit eum pia coepta complere, Bd. 3, 23 ; S. 554, 40

Linked entry: -gun-nenness

swǽlan

(v.)
Grammar
swǽlan, p. de
Entry preview:

Onǽl ł swǽl ł bærn lændenu ure renes Ps. Lamb. 25, 2. Hé sende of heofonum swǽlende lég, Wulfst. 213, 6

wundor-wyrd

(n.)
Grammar
wundor-wyrd, e; f.

A wondrous case

Entry preview:

A wondrous case Be ðám næglum frignan ongan cwén, Cyriacus bæd, ðæt hire gástes mihtum ymb wundorwyrd willan gefylde, Elen. Kmbl. 2139; El. 1071

líc

(adj.)
Grammar
líc, ; adj.
Entry preview:

Like Án bǽra feówer nýtena wæs gesewen swilce mannes ansýn, ꝥ óðer wæs líc (gelíc, v. l. ) ánre león híwe, Hml. S. 15, 182

ofer-spreca

(n.)
Grammar
ofer-spreca, an; m.
Entry preview:

One who talks extravagantly or inconsiderately Swá swá unsceamfæst oferspreca hé bæd ut inpudens procax imprecabatur, An. Ox. 2819. ofer-sprecan; II

Linked entries: ofer-sprecan spreca

ealdor-deófol

(n.)
Grammar
ealdor-deófol, es; m.
Entry preview:

The prince of the devils Þonne þú gesyxt þone ealdordeófol þe líð on bæc gebunden ... and siððan heó bið gelǽdd tó þám ealdordeófle, Nap. 18

stihtung

Entry preview:

þriwa bæd Drihten Paulus de carnis suae siimulo ter Dominum rogavit, Gr. D. 166, 25

clǽn-georn

Entry preview:

Add: desirous of cleanliness Góde bæc-yrstran . . . to ǽlcum meteþingum clǽngeorne . . . and wé wyllað þæt þá cócas clǽngeorne beón, Chrd. 19, 19-21

gást-leás

(adj.)
Grammar
gást-leás, adj.

Lifelessdeadexănĭmismortuus

Entry preview:

Lifeless, dead; exănĭmis, mortuus Gefærenne man brohton on bǽre, gingne, gástleásne they brought a dead man on a bier, young, lifeless, Elen. Kmbl. 1746; El. 875

hwaþerian

(v.)
Grammar
hwaþerian, hwoþerian; p. ode
Entry preview:

Drihten cóm gangende on ðǽre sǽ; þá ýða árison, ac hé hí oftræd; se brym hwoðerode under his fótswaðum ( the sea roared beneath his footsteps ) ac swá ðeáh hé hine bær, wolde hé nolde hé, Hml. Th. ii. 388, 19. See next word

Linked entry: hwoþerian

fór-bed

(n.)
Grammar
fór-bed, fór-bedd, es; n.

A litter

Entry preview:

A litter: -Fórbed (-bæd, v.l.) badanola (lectus in itinere, lectus itineralis: cf. banadola lectus quo in itinere fertur, Gl. Isidor), Hpt. 31, 6, 80

scip-fultum

(n.)
Grammar
scip-fultum, es; m.
Entry preview:

A naval force Hé sende tó Eádwerde cingce and bæð hine scipfultumes ꝥ hé ne geþafode ꝥ hé him on wætere ne ætburste, Chr. 1049; P. 166, 36