ge-wildan
Entry preview:
Domo ic gewylde oððe temige, Ælfc. Gr. Z. 213, 14. Gewylt, temaþ domat, superat, Wrt. Voc. ii. 141, 73. where active resistance has to be overcome, to overcome, subdue, subject. by physical force Griffus . . . is swá mycel þæt hé gewylt hors and men,
sige-dryhten
Entry preview:
A victorious lord, as a complimentary epithet of an earthly chief Sigedrihten mín, aldor Eást-Dena, Beo. Th. 788 ; B. 391. Sigedryhten mín ( the departed Guthlac ), Exon. Th. 184, 24 ; Gú. 1349.
ge-dígan
To endure ⬩ carry through ⬩ tolerate ⬩ overcome ⬩ escape ⬩ ĕti ⬩ perpĕti ⬩ perferre ⬩ tolerāre ⬩ superāre ⬩ evadere
Entry preview:
To endure, carry through, tolerate, overcome, escape; ĕti, perpĕti, perferre, tolerāre, superāre, evadere Swá mǽg unfǽge gedíganweán so an undoomed [man] may escape calamity, Beo. Th. 4572; B. 2291. Ðú aldre gedígest thou escapest with life, 1327; B.
lah-slit
Entry preview:
Gif preóst fulluhtes forwyrne ðam ðe ðæs þearf sý, gylde wíte mid Englum and mid Denum lahslit, ðæt is twelf óran, 10-13. Gylde swá wífe swá lahslitte [lahslite, MS. B], 2; Th. i. 168, 3.
leófan
Entry preview:
Grein suggests that this verb is found in the following passage:— Éðelweardas lufan lífwelan ðenden hié lét metod, Cd. 174; Th. 219, 17; Dan. 56.
DYRNE
close, hidden, secret, obscure ⬩ occultus, secrētus, latens, obscūrus ⬩ dark, deceitful, evil ⬩ tenebrīcōsus, subdŏlus
Entry preview:
close, hidden, secret, obscure; occultus, secrētus, latens, obscūrus Ðá ðæt wíf geseah, ðæt hit [wíf] him næs dyrn when the woman saw that she [the woman] was not hid from him, Lk. Bos. 8, 47: Elen. Kmbl. 1443; El. 723: Menol. Fox 585; Gn. C. 62. Ne
weorold-geriht
Entry preview:
And ic wille ðæt woruldgerihta mid Denum standan be swá gódum lagum swá hý betst geceósan mægen, L. Edg. S. 2; Th. i. 272, 23-31
ge-wrid
A place where shrubs grow ⬩ thicket
Entry preview:
Betwux ða þiccan gewrido ðara bremela amongst the dense thickets of brambles, 5; Gdwin. 36, 12. Gewrid glomulus, Cot. 95 fruticetum, 90, Lye
Linked entry: hæsel-wrid
dreórig
bloody, gory, glorious ⬩ cruentus, cruentātus, gloriōsus ⬩ sad, sorrowful, pensive, DREARY ⬩ mœstus
Entry preview:
bloody, gory, glorious; cruentus, cruentātus, gloriōsus Wæter stód dreórig and gedréfed water stood gory and troubled, Beo. Th. 2838; B. 1417: Ps. Tb. 135, 20: Exon. 72 b; Th. 271, 14; Jul. 482. Hwæt druh ðú dreórega lo thou gory dust! Soul Recd. 33;
Linked entry: driórig
FÁG
Coloured, stained, dyed, tinged, shining, variegated ⬩ tinctus, cŏlōrātus, vărius, versicŏlor, discŏlor
Entry preview:
Coloured, stained, dyed, tinged, shining, variegated; tinctus, cŏlōrātus, vărius, versicŏlor, discŏlor Wæter wældreóre fág water stained with deadly gore, Beo. Th. 3267; B. 1631. Ðæt sweord fáh and fæted the sword blood-stained and ornate, 5395; B. 2701
fyrmest
FOREMOST ⬩ first ⬩ prīmus
Entry preview:
FOREMOST, first; prīmus Se ðe wyle betweox eów beon fyrmest, sý he eówer þeów qui vŏluĕrit inter vos prīmus esse, ĕrit vester servus, Mt. Bos. 20, 27: Mk. Bos. 9, 35: Boutr. Scrd. 21, 35. Se fyrmesta and se betesta the foremost and the best; præstantissĭmus
Linked entry: formesta
ge-palmtwíged
Palm-twigged, adorned with palm-twigs ⬩ palmæ rāmis ornātus
Entry preview:
Palm-twigged, adorned with palm-twigs; palmæ rāmis ornātus Se gepalmtwígeda Pater Noster the palm-twigged Pater Noster, Salm. Kmbl. 23; Sal. 12. Ðæt gepalmtwígede Pater Noster, 77; Sal. 39
stów
Entry preview:
Th. i. 98, 28. v. andfeng-, burn-, cenning-, costnung-, den-, gebed-, gebeorg-, gecwed-, gemynd-, geþing-, hege- (not heg-)
be-tweohnum
between ⬩ among
Entry preview:
Add: prep. between, of interposition Eódon góde men heom betwénen and sahtloden heom, Chr. 1066; P. 199, 7. of mutual relation Betwýnan him hí syllan lǽcedóm invicem sibi dent remedium, Angl. xiii. 393, 408 : 438, 1045.
ge-hagian
Entry preview:
Substitute: v. impers. with acc. of person. to be convenient or suitable for a person to have or do (to) something Mid swelcan yrfe swelcan hí ðenne tó gehagað cum tali pecunia quae tunc competens erit, C.
un-tǽlwirðlíce
Blamelessly ⬩ laudably
Entry preview:
Blamelessly, laudably Ðætte oft ðæs láreówdómes dénung bið swíðe untǽlwyrðlíce (-wierð-, Cott. MSS., laudabiliter) gewilnad, and eác swíðe untǽlwierðlíce (laudabiliter ) monige beóð tó geniédde, Past. 7; Swt. 47, 20.
Linked entry: tǽlwirð-líc
býn
Entry preview:
Inhabited, occupied; habitatus Ðæt býne land is eásteweard brádost the inhabited land is broadest eastward, Ors. 1, 1; Bos. 20, 45. Licgaþ wilde móras on emnlange ðæm býnum lande wild mountains lie along the inhabited land, 1, 1; Bos. 20, 44
dys-líc
Foolish, stupid ⬩ stultus
Entry preview:
Foolish, stupid; stultus Hit biþ swíðe dyslíc ðæt se man beorce oððe blǽte it is very foolish that the man bark or bleat, Ælfc. Gr. 22; Som. 24, 11: Bd. 1, 27; S. 493, 11. Oft ge dyslíce dǽd gefremedon often ye have done a foolish deed, Elen. Kmbl. 77
lagu
Law ⬩ statute ⬩ decree ⬩ regulation ⬩ rule ⬩ fixed custom
Entry preview:
And ic wille ðæt woruldgerihta mid Denum standan be swá gódum lagum swá hý betst geceósen mǽgen, L. Edg. S. 2; Th. i. 272, 30.
a-gén
AGAIN ⬩ anew ⬩ also ⬩ itenim ⬩ denuo ⬩ et
Entry preview:
AGAIN, anew, also; itenim, denuo, et Ðe ðé slihþ on ðín gewenge, wend óðer agén qui te percutit in maxillam, præbe et alteram, Lk. Bos. 6, 29. Ðá wende he on scype agén then he went into the ship again, 8, 37, 40.