Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-listnian

(v.)
Entry preview:

Se engel hine belisnode (ł geldede), Gr. D. 25, 30. Geseah hé Godes engel hine belisnian angelo eunuchizari se vidit, 26, 25: Chr. 1096; P. 232, 22. Belisnud spado, Germ. 394, 197. Eunuchi, ꝥ synd belisnode, Hml.

capian

(v.)
Entry preview:

Substitute: To look; úp capian to look up, lie on one's back Gyf seó sunne hine ( the moon) onǽlð ufan, þonne stúpað hé, . . . gyf heó hine ontend neoðan, þonne capað hé úp; for þan þe hé went ǽfre þone hricg tó þǽre sunnan weard, Lch. iii. 266, 20-

mód-hete

(n.)
Grammar
mód-hete, es; m.

Hate

Entry preview:

Hate Ic hine wergþo on míne sette, and mód-hete, Cd. 83; Th. 105, 21; Gen. 1756

ge-cláded

(v.)
Grammar
ge-cláded, part.

Clothedcladvestitus

Entry preview:

Clothed, clad; vestitus Hí geségon hine gecláded oððe gegerelad vident illum vestitum, Mk. Skt. Lind. 5, 15

un-syngian

(v.)
Grammar
un-syngian, p. ode

To exculpateprove innocentpurgare

Entry preview:

To exculpate, prove innocent; purgare Hine móton his mǽgas unsyngian, L. In. 21; Th. i. 116, 8

Linked entry: syngian

fæderen-mǽg

Entry preview:

Swá hwylc mínra fædrenméga swá þæt sió, ꝥ hine tó þan gehagige, Cht. Th. 481, 24. Add

swǽrness

Grammar
swǽrness, I.
Entry preview:

Þá ðá ic hine bær ne gefrédde ic nánre byrðene swǽrnysse, Hml. Th. i. 336, 25. Add

úp-flór

Entry preview:

Þá gelógode Benedictus hine sylfne on sumes stýpeles úpflóra ( in turris superioribus), Gr. D. 170, 15. Add

æt-feorrian

(v.)
Entry preview:

Ne ætfeorrige man hine sylfne ( se substrahat) þám godcundlican lofum, Chrd. 93, 3.Cf. oþ-feorrian. Add

réðen

(adj.)
Grammar
réðen, (?); adj.

Wild

Entry preview:

Wild Ðæt hé hine gereordode mid ðám réðenum (MS. U. réðum) nýtenum, Homl. Skt. i. 10, 102

wel-swégende

(adj.)
Grammar
wel-swégende, adj. (ptcpl.)

Melodioussonorous

Entry preview:

Melodious, sonorous Heriaþ hine on cimbalum welswégendum laudate eum in cymbalis bene sonantibus Ps. Spl. 150, 5

horn-píc

(n.)
Grammar
horn-píc, es; n.

[?] A pinnacle

Entry preview:

A pinnacle Sette hine ofer hornpíc temples statuit eum supra pinnam templi, Lk. Skt. Lind. 4, 9

Linked entry: píc

corcíþ

(n.)
Grammar
corcíþ, es; m.

An increase incrementum

Entry preview:

An increase; incrementum Loc hine geseón corcíþ getácnaþ capillum se videre incrementum significat Lchdm. iii. 212, 9

clǽnsnian

(v.)
Grammar
clǽnsnian, clǽnsnigan; ode; od

To cleanse, clear oneselfse purgare

Entry preview:

Clǽnsnige hine sylfne let him clear himself, ii. 9; Th. i. 290, 11. Búton he frínd hæbbe ðe hine clǽnsnian unless he have friends who may clear him, ii. 9; Th. i. 290, 13

melc

(adj.)
Grammar
melc, meolc; adj.

Giving milkmilch

Entry preview:

Hé geseah wilde hinde melce and se geþyrsta mon meolcode ða hinde, Shrn. 130, 3. Wið tittia sár wífa ðe beóþ melce, Herb. 19, 4; Lchdm. i. 112, 26. Meolce breóst ubera, Wrt. Voc. i. 44, 14

cwoellan

(v.)

to kill necare, interficere

Entry preview:

to kill; necare, interficere Sóhton hine Iudéas to cwoellanne quærebant eum Judæi interficere, Jn. Lind. War. 5, 18

ge-bændan

(v.)
Grammar
ge-bændan, p. de; pp. ed [ge, and bænd a band]

To bindvincīre

Entry preview:

To bind; vincīre Ic hine gebændan hét I commanded [them] to bind him, Salm. Kmbl. 551; Sal. 275

pínere

(n.)
Grammar
pínere, es; m.
Entry preview:

One who torments Hláferd his gesalde hine ðǽm pínerum ( tortoribus ), Mt. Kmbl. Lind. 18, 34: Germ. 399, 265

ge-mána

Grammar
ge-mána, <b>;
Entry preview:

</b> add Nabbe gé nánne gemánan wið hine non commisceamini cum illo, Past. 357, 5

ge-met-fæstlíce

(adv.)
Grammar
ge-met-fæstlíce, adv.

Modestlymodeste

Entry preview:

Modestly; modeste He swá gemetfæstlíce hine sylfne beheóld ita se modeste gerebat, Bd. 5, 19; S. 637, 4