Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ár-weorþlíce

(adv.)
Entry preview:

Sceal mon bi sumum dǽle árwierðelíce (-wyrð-, v. l.) wandigende suíðe wærlíce stiéran sub quadam sunt cautela reverentiae parcendo feriendi, Past. 295, 11. Swá þæt wé on dæge árwurðlíce ( honeste ) faron, Hml. Th. i. 604, 6. Add

un-dirne

(adj.)
Grammar
un-dirne, -dierne, -dyrne; adj.

Not hiddendiscoveredrevealedmanifest

Entry preview:

Not hidden, discovered, revealed, manifest Gif mon áfelle on wuda wel monega treówa and wyrð eft undierne (-dyrne, MS. B.), L. In. 43; Th. i. 128, 20: 44; Th. i. 130, 3. Ðæt wearð underne eorðebúendum, ðæt Meotod hæfde miht, Cd. Th. 265, 1; Sat. 1.

Linked entries: dirne un-derne un-dyrne

an-bindan

(v.)
Grammar
an-bindan, ic -binde, ðú -bindst, he -bint, pl. -bindaþ; p. -band, ðú -bunde, pl. -bundon; pp. -bunden; v. a. [an=un un-, bindan to bind]

To UNBINDuntiesolvereabsolverereligare

Entry preview:

To UNBIND, untie; solvere, absolvere, religare Seó wiðerwearde wyrd anbint and gefreóþ ǽlc ðara ðe hió togeþiéþ adverse fortune unbinds and frees every one of those whom she adheres to, Bt. 20; Fox 72, 2

mónaþ-seóc

Grammar
mónaþ-seóc, I. add: —
Entry preview:

Wiþ þon þe mon sié mónaþseóc; nim mere-swínes fel, wyrc tó swipan, swing mid þone man; sóna bið sél, Lch. ii. 334, i. Mónoþseóc inerguminum (cf. deófelseócne, 4934), An. Ox. 2, 404. Man ferode . .

un-begán

(adj.)
Grammar
un-begán, adj.

uncultivatedunadorned

Entry preview:

Ðeós wyrt byþ cenned on dúnum and on unbegánum stówum, Lchdm. i. 230, 4: 238, 17. unadorned Unbegán inculta, non ornata, Hpt. Gl. 435, 26

hænep

Entry preview:

Ðeós wyrt þe man cannaue silfatica and óþrum naman hænep (henep, v. l. ) nenmeþ, Lch. i. 228, 15-17. Add

un-cynde

(adj.)
Grammar
un-cynde, adj.

Unnatural

Entry preview:

Unnatural Nim swá wuda swá wyrt of ðære stówe ðe his eard and æþelo biþ on tó weaxanne and sette on uncynde stówe him, ðonne ne gegréwþ hit ðǽr náuht, Bt. 34, 10; Fox 148, 27

slite

(n.)
Grammar
slite, an (?); f.

cyclamen, sowbread

Entry preview:

Ðeós wyrt ðe man orbicularis and óðrum naman slite nemneþ Lchdm. i. 110, 11. Slite cyclaminos iii. 301, col. 2: cyclamen Wrt. Voc. i. 67, 53: ciclamina ii. 131, 37

fals

(n.)
Grammar
fals, es; n.
Entry preview:

Ne wyrð nǽfre folces wíse wel gerǽde on þám earde þe man mǽst falses lufað, Ll. Th. ii. 312, 26-29. Buton ǽlcon false, Wlfst. 272, 3. Add

wurmille

(n.)
Grammar
wurmille, an; f.

Marjoram

Entry preview:

Wyr-melle (printedwar-), i. 32, 11. Wyrmella, 286, 35

Linked entry: wyrmelle

ge-scádwyrt

(n.)
Entry preview:

Substitute <b>gescád-wyrt,</b> e ; f. The name of some plant Gescádwyrt (giscáduuyrt, Ep. gescanuuyrt, Erf.) talumbus, Txts. 101, 1979. Gescáduyrt berbescum. Lch. iii. 300, col. 2. Gescádwyrt nioþowearde, ii. 274, 18

nytweorð-líce

(adv.)
Grammar
nytweorð-líce, <b>(nytwirð-líce);</b> adv.

Usefully

Entry preview:

Usefully Nytwurðlíce (-wyrð-, -wirð-) utiliter, Ælfc. Gr. 38; Zup. 238, 15. Ða ðonne sint tó manianne ðe nytwyrðlíce (nyttweorðlíce, Hatt. MS.) lǽran meahton ( qui praedicare utiliter possent ), Past. 49, 1; Swt. 374, 21.

ge-wyrdelic

Entry preview:

Þá gewyrdelican áwendennessa fortuitas permuta-tiones 190. of narrative, recording events, historical, v. ge-wyrd; Fram gewyrdelicere race ab istorica relatione An. 3028. Hyra óðer áwrát þás gewyrdelican race, Hml. S. 6, 366

Linked entry: -wyrde-lic

þreágung

Grammar
þreágung, II. add: cf. þreágan; <b>I a.</b>
Entry preview:

III. add: — Gif tó ðám yflum cymþ réþu wyrd, þonne cymþ hé tó edleáne his yfla, oððe tó þréunge and tó láre ꝥ hé eft swá ne dó aspera fortuna puniendi corrigendive improbos causa deferíur, Bt. 40, l; F. 236, 8

wæl-fús

(adj.)
Grammar
wæl-fús, adj.

Ready to be slain

Entry preview:

Ready to be slain; referring to Beowulf before the fight in which he was mortally wounded Him wæs geómor sefa, wæfre and wælfús, wyrd ungemete neáh, se sceolde sécean sáwle hord, sundur gedǽlan líf wið líce, Beo. Th. 4831; B. 2420

þurh-wadan

(v.)

to pass throughto pierce throughpenetrate

Entry preview:

.), to pierce through, penetrate Ðæt swurd þurhwód wyrm, ðæt hit on wealle ætstód, Beo. Th. 1785; B. 890: 3139; B. 1567: Byrht. Th. 140, 31; By. 296. For ðám næglum ðe ðæs Nergendes fét þurhwódon, Elen. Kmbl. 2139; El. 1066.

un-deádlíc

(adj.)
Grammar
un-deádlíc, adj.

Immortalundyingimperishableendless

Entry preview:

Undeádlíc, wyrm the worm that never dies, Homl. Skt. i. 4, 385. Tó onfónne ðǽs undeádlícan gegyrlan on neorxna wange, Homl. Ass. 142, 105. Hí wǽron gehátene ealle immortalis, þæt sindon undeádlíce, Jud. Thw. p. 162, 31.

wéde-berge

(n.)
Grammar
wéde-berge, an ; f.

A plant that is used against madness, hellebore

Entry preview:

Ðeós wyrt ða man elleborum album . . . and eác sume men wédeberge hátaþ, Lchdm. i. 258, 23

Linked entries: woide-berge berge

feoh-gítsere

Entry preview:

'Ne wyrð se gítsere nǽfre full feós' cum augendis pecuniis inhiat, audiant quod scriptum est: 'Auarus non impletur pecunia,' Past. 331, 6. Add:

FÚHT

(adj.)
Grammar
FÚHT, adj.

Moistdamphŭmĭdus

Entry preview:

Moist, damp; hŭmĭdus Ðeós wyrt biþ cenned on fúhtum and on wæteregum stówum this herb is produced in damp and watery places, Herb. 9, 1; Lchdm. i. 98, 25; 39, 1; Lchdm. i. 140, 5: 52, 1; Lchdm. i. 154, 26

Linked entry: fýhtan