sceáwian
to look ⬩ to look at ⬩ observe ⬩ behold ⬩ see ⬩ to look at, look on with favour, to regard, have respect to ⬩ to look at with care, consider, inspect, examine, scrutinize, reconnoitre ⬩ to look out, seek for, select, choose, provide ⬩ to shew (favour, respect, etc.) ⬩ to grant
Entry preview:
Dryhten sceáwaþ hwǽr ða eardien ðe his ǽ healden, 105, 19; Gú. 25. Ðǽr hí sceáwiaþ Scyppendes giefe, 220, 28; Ph. 327. Ðǽr hit eágum folc eall sceáwiaþ in conspectu omnis populi, Ps. Th. 115, 8.
LÍM
LIME ⬩ cement ⬩ mortar ⬩ glue ⬩ gluten ⬩ paste
Entry preview:
LIME, material which causes adhesion, cement, mortar, glue, gluten, bird lime, thick substance made of curds, paste Ánes cynnes lím bitumen, Ælfc. Gl. 56; Som. 67, 43; Wrt, Voc, 37, 31. Lím tó fugele gluten; eglím glara, Ælfc.
on-hebban
to lift up, raise (the eyes, voice) ⬩ to raise (as barm does), to leaven ⬩ to take up, begin ⬩ to take away ⬩ metaph. to lift up, exalt (generally in a bad sense)
Entry preview:
Spl. 71. 7. metaph. to lift up, exalt (generally in a bad sense) Ǽlc ðæra ðe hine onhefþ, hé sceal beón geeádmét. Homl. Th. i. 202, 33. Ǽlc ðe hine anhefþ, hé biþ geneoþerad, and ǽlc ðe hine geneoþeraþ, hé biþ mid weorþmynte onhafen. . . .
ælmes-georn
Diligent in giving alms ⬩ benevolent ⬩ beneficus ⬩ liberalis
Entry preview:
Sum man Tobias geháten, swíðe ælmesgeorn a man, whose name was Tobias, very diligent in giving alms, Ælfc. T. 21, 24
a-gimmed
Gemmed ⬩ set with gems ⬩ gemmatus
Entry preview:
Gemmed, set with gems; gemmatus Agimmed and gesmiðed bend a gemmed and worked crown, a diadem; diadema, Ælfc. Gl. 64; Som. 69, 12; Wrt. Voc. 40, 46.
Linked entry: a-gymmed
a-wédan
To be mad ⬩ to rage ⬩ to be angry ⬩ to go or wax mad ⬩ revolt ⬩ apostatize ⬩ in furorem agi
Entry preview:
Se ðe for sleápe awéd phreneticus = φρενιτικόs, Ælfc. Gl. 78; Som. 72, 40; Wrt. Voc. 45, 72
Linked entry: wédan
beorht-nes
BRIGHTNESS ⬩ clearness ⬩ splendour ⬩ splendor ⬩ claritas ⬩ nitor
Entry preview:
Bos. 2, 9 : Ælfc. Gr. 36; Som. 38, 54 : Ps. Th. 118, 130. Eágena beorhtnes brightness of the eyes Herb. 31, 2; Lchdm, i. 128, 13 : Hy. 7, 31; Hy. Grn. ii. 287, 31
FANN
FAN, implement for winnowing grain ⬩ vannus, ventilābrum
Entry preview:
A FAN, implement for winnowing grain ; vannus, ventilābrum Fann vannus, Ælfc. Gl. 50; Som. 65, 114; Wrt. Voc. 34, 43. Ðæs fann ys on his handa, and he afeormaþ his þyrscelflóre cujus ventilābrum in mănu sua, et permundābit āream suam, Mt.
forþ-heald
Bent forward ⬩ inclined downwards ⬩ stooping ⬩ incurvus ⬩ prōnus ⬩ proclīvus
Entry preview:
Forþheold proclīvus, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 39. Forðhald ł gebeged inclinata. Lk. Skt. Lind. 13, 11
Linked entries: forþ-heold heald
hype-seax
a dagger
Entry preview:
A knife hanging at the hip, a dagger, short sword Lytel sweord vel hypesex pugio vel clunabulum, Ælfc. Gl. 52; Som. 65, 50; Wrt. Voc. 35, 37. Helm oððe hupseax, Exon. 79 a; Th. 297, 6; Crä. 64. Helmas and hupseax, Judth. 12; Th. 26, 15; Jud. 328
Linked entry: hup-seax
ranclíce
Entry preview:
Ælfc. C. 35; Th. ii. 358, 6. boldly (v. ranc, III) Ymbe ða feówer tíman wé wyllaþ cýðan iungum preóstum má þinga ðæt hig mágon ðé ranclícor ðás þing heora clericum geswutelian, Anglia viii. 312, 18
blácian
To grow pale ⬩ pallere, pallescere
Entry preview:
[blác pallid, bleak, pale] To grow pale; pallere, pallescere Ic blácige palleo, Ælfc. Gr. 26, 2; Som. 28, 42: 35; Som. 38, 5. Ic onginne to blácigenne [blácienne MS. C.] pallesco, 35; Som. 38, 6.
ge-bind
A binding ⬩ fastening ⬩ ligātūra ⬩ strictūra
Entry preview:
Gebynd strictura, Ælfc. Gl. 11; Wrt. Voc. 19, 50
Linked entries: -bind for-gebind
tígan
Entry preview:
Th. i. 432, 33. figurative Nú ðú miht gehýran, hú ðes dǽl ( the conjunction ) tígþ ða word tógædere, Ælfc. Gr. 44; Zup. 258, 10
wraxlian
To wrestle
Entry preview:
To wrestle Ic wraxlige luctor, Ælfc. Gr. 19; Zup. 122, 12. Ða wraxlode (luctabatur) án engel wið hine, Gen. 32, 24. Ic wæs on unmǽtutn costnungum winnende and wraxligeude, Homl. Skt. ii. 23 b, 578. Wraxliendum luctando. Germ. 389, 91.
Linked entries: wrǽstlian wræxliende
ge-swæccan
Entry preview:
Cam. 113, 6. to taste, v. swecc; I lc geswæcce sapio, Ælfc. Gr. Z. 221, 9
Linked entry: ge-sweccan
ge-wyrdelíce
Entry preview:
Isaias wítegode be Críste swíðe gewislíce, swilce hé godspellere wǽre, swíðe gewyrdelice ( as if recording actual events ), Ælfc. T. Grn. 9, 8. See preceding word
glæsen
Entry preview:
Beó ǽlc calic geworht of myldendum antimbre, gilden oððe seolfren, glæsen oððe tinen; ne beó he ná hyrnen, ne húru treówen, Ll. Th. ii. 384, 7. Ꝥ glæsene fæt vas vitreum, Gr. D. 104, 28: 103, 13. Ele in ánum glæsenum fæte, 159, 9.
hréman
Entry preview:
Substitute: <b>hréman;</b> p. de To vaunt, boast Nó þæt þín aldor ǽfre wolde Godes goldfatu in gylp beran, ne þý hraðor hrémde þeáh þe here brohte Israéla gestreón in his ǽhte geweald, Dan. 756.Hár hilderinc hréman ne þorfte mecga gemánan
scelfan
To shake, quiver, totter
Entry preview:
To shake, quiver, totter On ðyssum stapelum sceall ǽlc cynestól standan mid rihte on cristenre þeóde, and áwácie heora ǽnig, sóna se stól scylfþ ... áwácie se cristendóm, sóna scylfþ se cynedóm, L. I. P. 4; Th. ii. 308, 1-7: Wulfst. 267, 18.