Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

berie

a berrya grape

Entry preview:

Berian, 14, 62. a grape Ne bið þæt wín of Sure berian, ac of manegum, Hml. Th. ii. 276, 27. Wín bið of manegum berium áwrungen, 268, 10. Bergeum racemis, Wrt. Voc. ii. 83, 58. Bergean racemos, 97, 32.

ceáp-stów

Entry preview:

Him ná álýfed ne byð ꝥ hé on ceápstówe ( mercatu ) ǽnige cýpinge begá, Ll. Th. ii. 174, 18. Nis se man on lífe, ðe ǽfre gehýrde ðæt man crafode hine on hundrede oððon áhwár on gemóte, on ceápstówe oþþe on cyricware, Lch. iii. 288, 5.

fæger

(n.)
Grammar
fæger, es; n. (not e; f.).

beauty

Entry preview:

Hwæþer ðú beó á þý fægerra for óþres mannes fægere, 30, 1; F. 108, 28. what is beautiful Þeáh hé mycel áge und feala fægeres, him bið mycel daru gif hé hit geseón ne mæge, Bl. H. 21, 8

ge-lástfull

Entry preview:

Þá Olimpias þæt geáscade, þæt þæs folces wæs swá fela tó him gecirred, þá ne getriéwde hió þæt hiere wolde se óðer dǽl gelástful beón, ac hió fleáh tó ðǽm fæstenne audito aduentu Cassandri, Olympias, diffisa Macedonibus, in urbem concedit, Ors. 3, 11;

meox

Grammar
meox, [In 1. 6 after 'meox ?' insert: and swá ðeáh, gif þú his wel notast, hwæt bið wæstmbǽrre?]
Entry preview:

Add: manure Ne forhtige gé for ðæs fyrnfullan þreátum, for ðan þe his wuldor is wyrms and meox, Hml. S. 25, 261. Hit ys bysmorlic dǽd ꝥ ǽnig man . . . þone múð ufan mettum áfylle and on óðerne ende him gange ꝥ meox út fram, E. S. viii. 62, 16.

of-hreósan

Entry preview:

Add His munecas nán óðer ne wéndon búton hé wurde ofhroren (crushed under the falling tree ), Hml. S. 31, 412. Mid þæs wáges hryre hé ( the devil ) tócwýsde ǽnne munuccnapan.

on-hrínan

Entry preview:

ne mæg þám sáre mid handa onhrínan, Lch. ii. 198, 24

yfel-sacian

(v.)
Entry preview:

H. 189, 24 for mé should probably be read má, the original Latin is: Ne tantas Deo inferret blasphemias. v. Archiv xci. 190) Gé gehýrað hú hé Gode yfelsacað, Nap. 88.

scearp-líc

(adj.)
Grammar
scearp-líc, adj.

Sharp, keen, searching, effectual

Entry preview:

ne gesceóp ðé se scaþa scearplíce bysne nonne exempla tibi dabat latro? Dóm. L. 53

weald-leðer

(n.)
Grammar
weald-leðer, es; n.

A rein

Entry preview:

A rein Hí ne móton swíþor styrian ðonne hé him ðæt gerúm his wealdleðeres tó forlǽt, Bt. 21: Fox 74, 8. Se gemetgaþ ðone brídel and ðæt wealdleþer ealles ymbhweorftes heofenes and eorþan orbis habenas temperat, 174, 19.

wend

(n.)

a coursean alternativea case

Entry preview:

Gif hit gebirie ðæt Alhmund swá ða freóndréddene healdan nolde, oððe hine mon oferricte ðæt hé ne móste londes wyrðe beón, oððe þridda wend, gif him ǽr his ende gesǽlde Chart. Th. 141, 13

on-tyge

(n.)
Grammar
on-tyge, es; m.

What one takes upon one's self, an undertaking

Entry preview:

What one takes upon one's self, an undertaking Gif hwylc abbod geþafaþ ðæt maæssepreóst oððe diácon in tó mynstre gange tó ðý ðæt hý messan singan ... hý nán þing gedyrstlǽcen ne nǽnne ontige on ðam mynstre bútan ðære mæssan ánre if any abbot permit

Linked entry: on-tige

tramet

(n.)
Grammar
tramet, es; m.

A page

Entry preview:

Lá hwylc tramet (pagina) is, oððe hwylc sprǽc ðæs godcundan lareóudómes, áðer oðþe ðære ealdan cýðnesse oþþe ðære níwan, ðæt ne sý seó rihteste bysen úran menniscan lífes, R. Ben. 133, 2. Tramod, R. Ben. Interl. 118, 2.

sprytting

(n.)
Grammar
sprytting, e; f. (but pl. in -as in Ps. Lamb. 79, 12)

A sprigshootsproutplant

Entry preview:

A sprig, shoot, sprout, plant Ne biþ spryttingc on wíngeardum non erit germen in uineis, Cant. Abac. 17. Spryttinc incrementum, spryttincgum ł eácnungum incrementis, fructibus, Hpt. Gl. 491, 56-59. Háligre spryttinge almo germine, Hymn.

be-ceápian

(v.)

to sellto buypurchase

Entry preview:

Ne beceápige hé mid his sáwle ðæs líchaman gesundfulnysse, 474, 26. Hæfde Zacheus beceápod heofonan ríce mid healfum dǽle his ǽhta, 582, 7

tilian

(v.)
Grammar
tilian, tiligan, tilgan, teolian, tiolian, tielian; p. ode
Entry preview:

Ic lǽre ðæt ðú [ne?]

Linked entries: teolian tylian telge

feoh

cattlepropertywealthmoneyrichestreasurebribegiftmetalcoin

Entry preview:

H. 199, 3. property, wealth, money. in a general sense Is betere þæt feoh þætte nǽfre losian ne mæg, þonne ꝥ þe mæg and sceal, Bt. 11, 2; F. 34, 18: 13; F. 38, 18, 20.

FELG

(n.)
Grammar
FELG, e; f: felge, an; f. A

FELLYpart of the circumference of a wheelcanthusάνθόsabsis rŏtæ

Entry preview:

Neár ðám felgum nearer to the fellies, 222, 11. Felge [MS. felga] canthus, Ælfc. Gl. 2; Som. 55, 48; Wrt. Voc. 16, 21.

Linked entry: fælg

treów-cynn

(n.)
Grammar
treów-cynn, es; n.
Entry preview:

Man worhte Noes earce of ðam treówcynne ðe is genem-ned Sem, Salm. Kmbl. p. 184, 16: Nar. 10, 13. Ðá ætýwde Drihten Moise án treówcyn and hét dón ðæt treów on ðæt wæter, Ex. 15, 25

þing-rǽden

(n.)
Grammar
þing-rǽden, þing-rǽdenn, e; f.
Entry preview:

Gif ðú geþafian nelt þingrǽdenne ( pleading on behalf of a lover ), Exon. Th. 250, 13; Jul. 126. of intercession to the Deity. v. þingian, Ia Mid ðínre (Stephen's) þingrǽdene tuo interventu, Hymn. Surt. 46, 24.