Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

frum-gifu

(n.)
Grammar
frum-gifu, e; f.

An original giftprivilegeprerogativeprimāria grātiaprærogātīva

Entry preview:

An original gift, privilege, prerogative; primāria grātia, prærogātīva Frumgifu vel synder-wurþmynt prærogātīva, Ælfc. Gl. 99; Som. 76, 119; Wrt. Voc. 54, 61. Hpt. Gl. 457.

frum-staðol

(n.)
Grammar
frum-staðol, es; m.

An original stationprīmĭtīva sēdes

Entry preview:

An original station; prīmĭtīva sēdes Ic mínum gewunade frumstaðole fæst I dwelt fast in my original station, Exon. 122 b; Th. 471, 18; Rä. 61, 3

hunig-swéte

(adj.)
Grammar
hunig-swéte, adj.

mellifluous

Entry preview:

Sweet as honey, mellifluous Hé hlód ðá mid þurstigum breóste ða flówendan láre ðe hé eft æfter fyrste mid hunigswéttre þrotan bealcette, Th. An. 45, 4

Linked entry: swéte

hyld-rǽden

(n.)
Grammar
hyld-rǽden, e; f.

Fidelity

Entry preview:

Fidelity Ǽlc óðrum áþ on háligdóme sealde sóðre heldrǽdenne each should give to other on the relics an oath of true fidelity, Chart. Th. 610, 32

Linked entry: hold-rǽden

ifig-leáf

(n.)
Grammar
ifig-leáf, es; n.
Entry preview:

An ivy leaf Nim ifigleáf ðe on eorþan wixþ take leaves of ivy that grows on the ground, L. M. 3, 31; Lchdm. ii. 326, 11

nearu-gráp

(n.)
Grammar
nearu-gráp, e; f.

A close grasp

Entry preview:

A close grasp Án wiht is ... hreóh and réþe hafaþ ryne strongne ... and be grunde faraþ ... neól is nearográp, Exon. Th. 491, 28; Rä. 81, 6

ge-wíred

(v.)
Grammar
ge-wíred, part. p.

Made of wire

Entry preview:

Made of wire Hyre ealdan gewíredan preón an vi. mancussum her old brooch made of [gold or silver] wire, worth six mancuses, Th. Chart. 537, 34

Linked entry: -wíred

sulh-geteóh

(n.)
Grammar
sulh-geteóh, gen. -teóges; n.
Entry preview:

An implement belonging to a plough Gegaderie hé ealle his sulhgeteógo tógædere let him collect together all the apparatus of his plough, Lchdm. i. 400, 19

á-pyffan

(v.)
Grammar
á-pyffan, p. te
Entry preview:

To puff out, exhale Ápyft (printed -þyft) exalet, spiret, Wrt. Voc. ii. 144, 41. Út ápyfte exalavit, An. Ox. 4931. Út ápyfhte, Hpt. Gl. 472, 43

Linked entries: pyffan á-þyft

á-latian

(v.)
Grammar
á-latian, p. ode
Entry preview:

To grow sluggish, dull Álatode uilesceret, An. Ox. 7, 131. Cf. the gloss to the same word: Uilesceret i. tardaret vel latode, Angl. xv. 208, 13

Linked entry: latian

box

(n.)
Grammar
box, m.
Entry preview:

A box-tree. Box bux[us], Wrt. Voc. ii. 102, 27 : buxus, An. Ox. 56, 331. Þýfela vel boxa belsarum, Wrt. Voc. ii. 125, 44. Add:

ge-mǽnsumnes

Entry preview:

Add: fellowship Bi gemǽnsumnissæ super communicatione (vestra in evangelio Christi, Phil. 1, 5), An. Ox. 62, 2. Ðerh gimiénsumnisse hálgana per communionem sanctorum, Rtl. 113, 26

heáh-weg

(n.)
Grammar
heáh-weg, es; m.

A highway

Entry preview:

A highway, main road Hiis terminibus circumcincta. Ab oriente cyninges héiweg; a meritie strét tó scufelingforde . . . an cyninges stréte, C. D. ii. 66, 31-67, 2

heolfor

Entry preview:

Helabr tabo, An. Ox. 53, 19. Heolfre tabo (Jezebel discerpunt dente molossi, membraque purpureo tabo perfusa ruebant, Aid. 207. 29), Wrt. Voc. ii. 96, 76. Add

hell-cniht

(n.)
Grammar
hell-cniht, es; m.
Entry preview:

An infernal servant, a devil as servant Stód se earming ætforan þám árleásan deofle þǽr hé heálíce sæt mid his hel-cnihtum, Hml. S. 3, 372

langsum-ness

Entry preview:

Add: length Langsumnys longitudo An. Ox. 1699. Langsumnyssa, Angl. viii. 336, 39. patience, long-suffering Geþyld and líðnes and sybb and hyrsumnes and langsumnes, Nap. 41

neáh-land

(n.)
Entry preview:

neighbouring country Þá henna áweg bær án fox cumende of þám neáhlande (náht feorran, v.l.) vulpis gallinas ex vicino rure veniens auferebat, Gr. D. 69, 28

neoþan

Entry preview:

Ðunor cymð of hǽtan and of wǽtan. Seó lyft týhð ðone wǽtan tó hyre neoðan, and ðá hǽtan ufon (-an, v.l. ), Lch. iii. 280, 3. Add

reáfol

Entry preview:

Fram reáflum ortrýwra geaglum þá sceáp . . . hé generude a rabidis perfidorum rictibus oues . . . eripuit, Angl. xiii. 366, 19. Reáflum lurconibus (labris), An. Ox. 7, 53. Add

smeá-gelegen

Entry preview:

Beclýsingca, smeáge legena (so in the MS, Napier takes smeáge as adjective (v. smeáh), so two separate words instead of a compound), An. Ox. 4142. Add

Linked entries: smeáh ge-legen